Undersøkelse: Etter fusjonene ble studentene mindre fornøyde

Av Jørgen Svarstad og Julia Loge

Publisert 20. august 2018

Studentenes tilbud skulle bli bedre da en rekke høyskoler og universiteter slo seg sammen. Men studentene ble mindre fornøyde, viser undersøkelse.

En rekke universiteter og høyskoler har slått seg sammen de siste årene. Fusjonene skulle blant annet gi flere verdensledende fagmiljøer og bedre kvalitet i utdanningene.

– Man bør kunne se noen resultater etter relativt kort tid, sa daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til Aftenposten i 2015.

Men har studentene blitt mer fornøyde? Det ser ikke sånn ut, skal vi tro NIFUS kandidatundersøkelse for 2017, som forskningsinstituttet NIFU la frem på Arendalsuka forrige uke.

NIFU har stilt spørsmål til nyutdannede med mastergrad et halvt år etter siste eksamen. De spurte blant annet om hvor tilfredse studentene er med lærested og utdanning.  De har også undersøkte om studentenes tilfredshet har endret seg etter at tolv institusjoner ble til fire i 2016 (se faktaboks). 

Fakta

NTNU: Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Sør-Trøndelag ble 1. januar 2016. NTNU ble da Norges største universitet.  

Høgskolen i Sørøst-Norge: Ble dannet 1. januar 2016, da Høgskolen i Buskerud og Vestfold fusjonerte med Høgskolen i Telemark. 4. mai i år ble høyskolen universitet. 

Universitetet i Tromsø (UiT): Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik ble fusjonert inn i UiT 1. januar 2016.

Nord universitet ble etablert 1. januar 2016 da Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag slo seg sammen. 

 

 

Fasiten er at tilfredsheten ikke har gått opp for noen av dem. Derimot har den delvis gått ned ved Universitetet i Sørøst-Norge, Universitetet i Tromsø og NTNU.  NIFU understreker imidlertid at de ikke kan fastlå at dette skyldes fusjonene. 

Her er noen tall fra NTNU:

  • I 2015  (før fusjonen) var det 62 prosent av de spurte som sa seg «svært fornøyd» med utdanningen. I 2017 sa bare 52 prosent dette.
  • I 2015 var 60 prosent svært fornøyde med lærerstedet. I 2017 hadde tallet sunket til 50 prosent.

–  Veldig høye krav til de ansatte.

Hovedtilltiltsvalgt for Forskerforbundet ved NTNU, Gry Eva S. Alterskjær, er ikke så overrasket.  NTNU-fusjonen i 2016, der høyskolene i Ålesund, Gjøvik og Sør-Trøndelag ble en del av NTNU,  har gitt økt arbeidsbelastning på ansatte, sier hun. De har blitt flyttet mellom campuser og lokaler. Fagmiljøer er splittet opp eller slått sammen. Det har kommet en ny organisasjonsstruktur. Det har gått fort. Og det er ikke over ennå, fortsatt jobber man med å samlokalisere fagmiljøer.

– Det er klart at det har stilt veldig høye krav til de ansatte. Det er ikke umulig å tenke seg at dette har konsekvenser for hvordan studentene opplever studiestedet. Det er ikke så vanskelig å se for seg at både tilgjengeligheten, oppfølging og veiledning av studentene vil kunne lide i en så krevende situasjon, sier hun.

Hun sier også at en del studenter har byttet undervisningslokaler, og at dette ikke nødvendigvis har blitt oppfattet som forbedringer.

NIFU sammenlignet tilfredshet ved å se på sine tidligere kanidatundersøkelser. Hvordan scoret for eksempel gamle NTNU og de tre tidligere høyskolene, som senere skulle slå seg sammen, på tilfredshet før fusjonen, sammenlignet med nye NTNU i 2017. Her er tall fra flere universiteter:

  • Ved Universitetet i Sørøst-Norge gikk andelen som var svært fornøyde med utdanningen ned fra 63 prosent i 2015 til 47 prosent i 2017.
  • Ved UiT gikk andel svært fornøyde med lærerstedet ned fra 51 prosent i 2015 til 45 prosent i 2017.

Universitetet i Sørøst-Norge består av tre tidligere høyskoler som fusjonerte i 2016. Dette året fikk UiT også høyskolene i Harstad og Narvik med på laget.

NTNU-rektor: – Fusjonen har omkostninger

Forskerforum treffer NTNU-rektor Gunnar Bovim under Arendalsuka. Han understreker at han bare så vidt har fått sett på funnene i NIFU-rapporten.

– Tror du fusjonen har bidratt til mindre fornøyde studenter?

– Det synes jeg er vanskelig å si. Vi har gjort et stort fusjonsarbeid, og det kan godt hende at det i perioder har hatt omkostninger.

Bovim sier han må se nøyere på tallene.

– For noen har fusjonen vært nært på livet, mens andre ikke har vært involvert i det i det hele tatt. Jeg må se på tallene. Er det der det har vært mye fusjonsarbeid at tallene har gått ned, eller har det helt andre forklaringer? spør han og fortsetter:

– Mitt utgangspunkt er at ja, vi har jobbet med fusjonen, og det har omkostninger for oss. Men jeg er helt trygg på at fusjonen gir et bedre studietilbud, bedre studenttilfredshet og bedre arbeidsforberedende virksomhet enn vi hadde før.

–  Går seg ikke til av seg selv

NTNU-tillitsvalgt Gry Eva S. Alterskjær er ikke så sikker på at det vil gå seg til.

–  Det går seg ikke til av seg selv. Ledelsen må sørge for å sette fokus på at det er viktig å jobbe med en felles kultur og med integreringen av de nye sammenslåtte fagmiljøene. Det er viktig å jobbe med arbeidsmiljøet og sørge for at det er nok tid og ressurser til å jobbe med det som skaper gode studiemiljøer, sier hun.

– Gjør de det i dag? 

– Vi får veldig varierende tilbakemeldinger på dette. Det kan virke som om dette i stor grad er avhengig av hvordan dette prioriteres lokalt.  Det er ikke noen tvil om at en del ansatte opplever at de har betalt en ganske høy pris for fusjonen, og at gevinsten fremdeles både kan oppleves som fraværende, eller ihvertfall vanskelig å finne.

Hun sier at det fremdeles er mye som oppleves som uavklart, og at det lages lokale løsninger som ikke oppleves som rimelige.

– Og for en del ansatte oppleves det at arbeidsbetingelsene er blitt dårligere, dette gjelder blant annet tid og ressurser til både undervisning og forskning. At dette også får ringvirkninger i tilbudet og kvaliteten overfor studentene, virker sannsynlig.

Ingen endring i nord

På noen områder fant NIFU imidlertid ingen endring av betydning etter fusjonene.

For Nord universitet var det ingen signifikant endring i tilfredshet. Det var det heller ikke i hvordan UiT-studentene vurderte utdanningen og Sørøst-studentene bedømte lærestedet.

NIFU skriver at de ikke har data som sier noe om årsaken til nedgangen i tilfredshet. Derfor kan de ikke fastslå at  det er fusjonene som har gjort studentene mindre fornøyde. De undersøkte derimot om nedgangen kunne skyldes et dårligere arbeidsmarked for sivilingeniører og realister. Men det gjorde den ikke. Selv når disse ble holdt utenfor analysene, var nedgangen like stor.

  • Les også: