Av Kjetil Vikene
Publisert 7. november 2024 kl. 09:37
Mikkel Berg-Nordlie er historiker og seniorforsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning. Forfatteren gir et overblikk over samenes historie noen tusen år bakover i tid, men med hovedvekt på de siste hundre. At bokens temaer er aktuelle, kan synliggjøres slik: Midt i september i år utlyste Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet en konkurranse om forskning på «kjønns- og seksualitetsmangfold i samiske samfunn i Norge». Eksempelet, som aktiviserer minoritetssaken langs flere akser, fikk forutsigbare reaksjoner. Representanter fra norsk politisk høyreside stilte spørsmålet om vi virkelig har råd til å gjøre dette «akkurat nå». Saken belyser bokens omdreiningspunkt: Samer og nordmenn er hverandres «nære fremmede», der storsamfunnet gjennom århundrer har vekslet mellom å utelukke og inkludere, både med vold og med velvilje, mens det samiske samfunn har vekslet mellom aksept og motstand mot og i storsamfunnet.
Dette motsetningsfylte er del av forfatterens refleksjon over eget prosjekt: «Hvordan skrive ei historie om samene?» «Når du skriver samisk historie, har du altså den utakknemlige oppgaven at du må få fram både undertrykkelsen, den radikale motstanden og samers benyttelse av systemets handlingsrom.» Skal man for eksempel se «samene» som én størrelse eller som en heterogen gruppe med internt motstridende interesser? De ulike etiske utfordringene som historieskriveren står overfor, balanseres godt i en utlegning av både tradisjonelle og nyere historievitenskapelige perspektiver – uten å foretrekke det ene fremfor det andre. Etter min lekmannsoppfatning lykkes forfatteren med å skrive en svært god og oppdatert faglig betraktning om historiefaget i dag.
Berg-Nordlies bok kunne vært kalt en introduksjon til samenes politiske historie. Tematikken er konsentrert om organisasjonsliv, næringsinteresser, maktstrukturer og lovverk – der politiske enkeltaktører, samlende (og splittende) organisasjoner og spontane bevegelser er protagonister. Det er dette presise fokuset som gir boken en plass – selv om den overlapper med det store tobindsverket om samenes historie som jeg har anmeldt her i Forskerforum tidligere.
Mikkel Berg-Nordlie
En kort introduksjon til samenes historie
Cappelen Damm Akademisk, 2024
230 sider
«Det sies iblant at historikere må vokte seg for ikke å skrive samisk historie som ei rein lidelseshistorie, men det er litt vanskelig å ta for seg 1800-tallets forhold mellom samer, kirke og vitenskap uten at det blir litt mørkt», skriver forfatteren. Boken er tidvis ganske grim lesning: Storsamfunnets maktgrep gjennom historien – å få samiske barn «satt ut blant nordmenn», den vitenskapelige rasismens skallemålinger, at samene egentlig ikke hadde krav på landskapet de bodde i, at de måtte påtvinges et annet språk og kultur, at de drev med konspiratoriske aktiviteter som agenter for en annen stat – er alle lett gjenkjennelige som totalitære maktgrep, dagsaktuelle i global skala.
Boken fremstiller ikke samene ensidig som ofre, men gir like stor oppmerksomhet til samenes politiske agens på utsiden og innsiden av storsamfunnet. Viktige seire og såre tap – både i lovverket og i samfunnslivet – skildres gjennom en god og sammenhengende fortelling helt frem til Fosen-saken og offentliggjøringen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Gjennom de to sakene viser forfatteren det tvetydige forholdet mellom to ««nære fremmede».
Les også:
