Universitetene vil ikke dele pengesekken med Nesna
Annonse
Annonse

Universitetene vil ikke dele pengesekken med Nesna

Av Julia Loge

Publisert 4. november 2021

Sunniva Whittaker advarte mot politisk innblanding i Nesna-saken. Nå lurer lederen av Universitets- og høgskolerådet på hvor regjeringen skal hente penger til den nye høyskolen.

– Brevet handlet ikke om Nesna, det var innspill til regjeringsplattformen, sier Sunniva Whittaker på videomøte fra Kristiansand, nesten før intervjuet kommer i gang.

Fakta
SUNNIVA WHITTAKER

Rektor ved Universitetet i Agder og leder for Universitets- og høgskolerådet (UHR)

Aktuell med: Ba regjeringen ligge unna spørsmålet om Nesna skal ha høyskole. Dette utløste debatt om det er politikere eller universiteter og høyskoler som skal bestemme hvor Norge skal ha læresteder.

I september sto hun som avsender på et brev fra Universitets- og høgskolerådet (UHR) til de tre partiene som da satt i regjeringsforhandlinger. UHR er interesseorganisasjonen til universiteter og høyskoler, så Whittaker representerte 32 rektorer fra hele landet. I brevet kom de med sju ønsker. Øverst på ønskelisten sto tillitsreform, og så kom en liste med krav som Whittaker betegner som ukontroversielle i sektoren, som mer penger til forskning og studiestøtte, livslang læring og fjerning av Solberg-regjeringens effektiviseringskutt.

Annonse

Ett punkt ble plukket opp av VG, som slo til med overskriften «Universitetssektoren: Krever at Sp i regjering holder seg unna Nesna». Det ble det debatt av. «Det er tydelig at det i universitets- og høgskolesektoren har utviklet seg en egenmektig kultur med toppledere som ser på seg selv som stilt over demokratiet», skrev Klassekampen på lederplass. Whittaker leder altså de egenmektige ledernes råd.

– Punkt én handlet om overordnede mål om mindre detaljstyring. Det ble tolket av media til å handle om Nesna, men det har sitt utgangpunkt i at vi er opptatt av at institusjonene skal ha autonomi.

– Hva skjedde? Hvordan ble kravlisten til et spørsmål om overstyring og Nesna?

– Det er den saken som har fått mest oppmerksomhet i media i forkant av valget; det er noe veldig konkret, som har en tydelig symbolverdi. Men vi skulle ønsket oss en bredere debatt om andre aspekter, eksempelvis hvor viktig det er å utvikle ny kunnskap for å få til den omstillingsprosessen vi er inne i.

– Etter VG har ballen rullet gjennom mediene. «Da får vi egenmektige utdanningstopper som setter seg selv over demokratiet», skrev Klassekampen i en annen leder. Har rektorene blitt litt høye på seg selv?

– Nei, vi forholder oss bare til universitets- og høyskoleloven og det som står om universitetsstyret rolle. Å instruere en institusjon om å opprette eller gjenopprette studiesteder, det går langt ut over Stortinget og regjeringens rolle. Men å opprette en ny institusjon, det er i politikernes fulle rett. Men da er spørsmålet hvordan den skal finansieres, slik at det ikke går ut over kvaliteten eller den økonomiske bæreevnen til de institusjonene som allerede eksisterer.

– Er UHR negative til å gjenopprette Nesna som selvstendig institusjon?

– Det er en politisk beslutning og ikke vår rolle å mene noe om. Men vi er opptatt av hvor de skal ta midler fra og at de må være gjenstand for samme type akkreditering som andre institusjoner, med krav til fagmiljøets størrelse og utdanningsrelevant forskning, blant annet.

– Har du tillit til regjeringens løfter om tillitsreform og mer makt til ansatte i offentlig sektor, eller blir det for mye detaljstyring?

– At de ønsker mer desentralisert utdanning og forskning er en politisk avgjørelse vi vil bidra til og være med på. Vi er relativt desentralisert, med 32 institusjoner spredd i alle landets fylker og mange har flere studiesteder. Vi vil bruke mye energi på å vise hva vi gjør i dag, vise hva som er vellykket og lære av feilene.

– Lære av feilene? Tenker du på noe konkret?

– Det gjelder å være ydmyke, det er ting som kunne vært gjort bedre, men jeg har ikke konkrete eksempler. Vi er opptatt av at desentralisert utdanning skal skje på en god måte, med bærekraftig økonomi og god kvalitet, så det ikke blir A- og B-utdannelser. Det vi stusser mer på i punktet om Nesna, er hvordan det skal finansieres.

– Ja, har du et godt råd til regjeringen om hvor den kan hente penger?

– Vi håper på friske midler, vår sektor har fått mange kutt, ABE-kuttet og nå ytterligere 100 millioner kutt i budsjettforslaget, til redusert reisevirksomhet og andre satsninger. Det er rimelig å anta at gjenetablering vil koste 100 millioner kroner. Det er et stort kutt hvis det skal tas fra fellespotten. Vi håper at regjeringen vil tenke helhetlig. De har en lang tradisjon på Nesna, men nærmeste campus til dem er i Mo i Rana, 70 kilometer unna. Alle kan ikke få nærmeste campus under 70 km unna.

– Regjeringserklæringen inneholder også krav om at universitetene må ha desentraliserte tilbud, tror du vi får danske tilstander, slik at universitetene tvinges til å kutte eller desentralisere studieplasser?

– Nei, jeg håper og tror virkelig at vi kommer til å ha en god dialog med forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe om hvordan dette kan gjøres på en god måte. Det er viktig å basere seg på erfaringer som er gjort.

– Hva mener du?

– Det er kanskje en oppfatning om at institusjonene ikke bidrar til desentralisert utdanning, men det gjør de i stor grad. De har samlingsbaserte utdanninger, og det finnes for eksempel desentralisert sykepleieutdanning- og barnehagelærerutdanningstilbud, men kanskje ikke i stort nok monn. Det er viktig å sørge for at desentralisert utdanning også skal være forskningsbasert og at studentene skal eksponeres for forskning slik det beskrives blant annet i studietilsynsforskriften. Vi er opptatt av at utdanning og forskning ikke skal sees på adskilt.

– Frykter du det?

– Nei, jeg håper på en god dialog, så vi klarer å få dette i havn, og ivareta både kvalitet og økonomisk bærekraft.

– Punktet om detaljstyring, det som ble til Nesna-nei, var jo ikke det eneste som sto i brevet, har dere fått innfridd andre krav?

– Vi forventer ikke at alt skal skje i løpet av det første året, men behandling av budsjettet vil være en god pekepinn. Det er gode takter og vi opplever god forståelse for at vi må styrke oss på forskning og sikre oss gode rammebetingelser, og at den desentraliserte utdanningen ikke skal gå på bekostning av kvalitet i sektoren.

Les også: