Av Jørgen Svarstad og Lina Christensen
Publisert 28. oktober 2021 kl. 13:45
I Hurdalserklæringen fastslår den nye regjeringen at det skal reetableres et høyere utdanningstilbud på Nesna.
Nord universitet har som kjent vedtatt å legge ned studiestedet sitt der neste høst.
Allerede dagen etter erklæringen ble lagt frem, hadde Nord-rektor Hanne Solheim Hansen og styreleder Øyvind Fylling-Jensen et møte med departementet om Nesna.
Det fortalte styrelederen på Nord universitets styremøte torsdag.
Etter møtet fikk universitetet et brev fra departementet. Der ba de Nord «vurdere om det kan være hensiktsmessig å gi de ansatte som ønsker det, anledning til å videreføre Nesna som kontorsted frem til 1. august 2023.»
Da universitetsstyret behandlet saken torsdag, vedtok de å følge denne anmodningen.
Dessuten ba styret rektor vurdere om også Nesna-studentene kan få bli til høsten 2023.
Men av debatten fremgikk det at den nye situasjonen skaper hodebry for universitetet.
Nord universitet har sagt opp leieavtalen med Statsbygg med virkning fra 1. august 2022.
– Den leieavtalen hadde en årlig kostnad på ca. 25 millioner kroner. Og i tillegg til det var det rundt 5 millioner kroner til å drifte dette anlegget. Det er kostnader som blir påført Nord universitet med et sånt vedtak, sa styreleder Øyvind Fylling-Jensen i styremøtet.
I vedtaket står det at styret forutsetter at universitetet blir kompensert for ekstrautgiftene.
Men styrelederen var ikke så optimistisk til det:
– Slik jeg leser signalene fra regjeringen, og fra det som står i det offentlige, tror jeg det kan bli en krevende øvelse å få betydelig kompensasjon for både det ene og det andre. Men jeg tror vi som styre skal ha et tydelig ønske om kompensasjon. Så får vi diskutere med departementet hva som skal ligge i den kompensasjonen, når vi kommer dit.
En annen utfordring er at Nord holder på å bygge opp en ny lærerutdanning i Mo i Rana, som ligger en drøy times kjøring fra Nesna.
Øyvind Fylling-Jensen understreket at universitetet har startet camputvikling der. De har jobbet for å styrke lærerutdanningen, øke studenttallene og gjøre Mo til et mer attraktivt studiested.
– En forsinkelse vil muligens påvirke rekruttering til studiestedet og kanskje bidra til at vi ikke kommer så raskt i gang med å lage det kraftsenteret for studentene, sa han.
Ellen Sæthre-McGuirk, som representerer de faste ansatte, la vekt på at de ikke må glemme hele fagmiljøet ved Nord universitet.
– Vi har også et ansvar for at dette ikke går utover ledere, mellomledere og faglige ansatte. Ansatte på Nesna, men også ansatte i Bodø og Levanger, som blir berørt av dette, sa hun.
– Vi skal framstå som en seriøs aktør. Vi har sagt til studentene at de skal fortsette på Mo. Og nå vil vi endre dette. Det synes jeg er uheldig. Jeg synes også det er uheldig at vi muligens vil endre på satsingen på Mo.
Studentrepresentant Synne Witzø påpekte at det vil koste penger å erstatte Nesna-ansatte, som egentlig skulle jobbet ved lærerutdanningen i Bodø, hvis de i stedet skal jobbe i Nesna.
Til det svarte rektor Hanne Solheim Hansen:
– Slik vi er nødt til å bruke fagressursene, er det egentlig én lærerutdanning som skal serve studentene i Bodø, Mo i Rana, Nesna og Levanger. Så det er ikke sånn at noen nesten kun brukes ett sted.
Derimot kan det bli utfordrende å erstatte de som i dag jobber i Nesna, hvis de fra 2023 slutter ved Nord universitet for å jobbe ved en ny høyskole i Nesna.
– Vi har behov for den kompetansen vi har. Og det er vanskelig å få folk med den formelle kompetansen vi trenger, spesielt i norsk og matematikk.
Les også:
