– Et universitet er ikke en egen stat

– Et universitet er ikke en egen stat

Av Lina Christensen og Jørgen Svarstad

Publisert 3. november 2021

Mange frykter at Ola Borten Moe (Sp) vil svekke universitetenes selvstyre. – Universitetene er en del av staten, sier den nye forsknings- og høyere utdanningsministeren.

– Jeg er veldig glad for at det ble denne posten. Det er et av de aller viktigste feltene i Norge, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).

Han har vært omtrent to og en halv uke i jobben, og det er en travel dag i Kunnskapsdepartementet: Borten Moe kommer rett fra Gardermoen. Med seg har han en student, som skal følge ham gjennom dagen. På slep er også NRK, som filmer seansen. På sidelinjen står kommunikasjonsrådgiveren, som passer på at den tilmålte tiden overholdes.

Annonse

– Men ble du ikke overrasket?

– Nei, det kan jeg ikke si. Men slike prosesser er alltid dynamiske. Det er en kabal som skal gå opp, sier han, og peker på bildene av statsråder på veggen bak seg:

– Dette er mine forgjengere. De har tatt seg friheten til å henge opp massevis av tomme spikre bortover. Det kan ikke bety noe annet enn at departementet mener at de har en lengre framtid enn meg.

Fakta
Ola Borten Moe

* Født 06.06.1976 i Trondheim.

* Utdannet agronom og har dessuten mellomfag i statsvitenskap og historie ved NTNU. Yrkeserfaring: Forretningsmann og bonde. I årene 2013–2015 var han direktør for innovasjon i SIVA. Deretter var han en av grunnleggerne av oljeselskapet OKEA i Trondheim. Barnebarn av tidligere statsminister Per Borten (Sp).

* Senterpartiets 1. nestleder siden 2011. Stortingsrepresentant for Sør-Trøndelag 2005- 2013. Olje- og energiminister 2011–2013. Parlamentarisk nestleder i Senterpartiet fra 2010 til 2011.

* Medlem av Trondheim bystyre 1995–2007 og kommunalråd fra 2003–2005. Leder Sør-Trøndelag Nei til EU 2003–2005

Kilde: NTB

Utdanningstilbud der folk bor

Borten Moe har siden 2011 vært Senterpartiets nestleder, og han har tidligere statsråderfaring.

Det er altså en av Senterpartiets mest sentrale politikere som har inntatt Kunnskapsdepartementet.

Utdanning i distriktene får også stor plass i Hurdalsplattformen: Regjeringen skal lansere en reform for desentralisert utdanning over hele landet, stille tydeligere krav til universiteter og høyskoler om regionalt nærvær og utrede om nedleggelse av studiesteder skal innom Stortinget.

– Enda flere må få tilbud og mulighet til å ta del i de mulighetene som mer utdanning gir, og da må utdanningstilbudene være til stede hos folket, sier Borten Moe.

– Voldsom forenkling og parodi

Han reagerer imidlertid når Forskerforums journalist bruker frasen «utdanningstilbud på hvert nes», en mye brukt setning blant hans politiske motstandere under valgkampen.

– Vi har ikke sagt at vi skal ha høyere utdanning på hvert nes. Vi har sagt at det skal være til stede i hele landet. Det vil jeg kalle en voldsom forenkling og parodi på det som er ambisjonsnivået.

Han mener nemlig at det ikke er noe motsetningsforhold mellom å ha høye internasjonale ambisjoner og gode utdanningstilbud i hele landet:

– Nei, snarere tvert imot.

– Jeg tror det er relevant å bruke analogien om idrett: De idrettene vi gjør det best i internasjonalt, er fordi vi klarer å ha stor bredde. Det er ikke fordi vi har ett skianlegg i Norge at vi vinner alt av medaljer internasjonalt.

Noen er redd for at stor satsing på distriktene kan gå utover etablerte fagmiljøer?

– Jeg er ikke enig. Skal du få fram de beste talentene, så er du nødt til å dyrke hele landet.

– Viktige avgjørelser har blitt avpolitisert

Det er spesielt regjeringens plan om å utrede om det skal lovfestes at nedleggelse av studiesteder og avvikling av profesjonsfag skal avgjøres av Stortinget, og ikke av institusjonen selv, som har vakt motstand.

Borten Moe forklarer:

– Det har vært en trend i mange år, spesielt under de fire siste årene med Erna Solberg, at viktige avgjørelser har blitt avpolitisert. Man har skjøvet det politiske ansvaret og beslutningsmyndigheten fra regjeringen og Stortinget og inn i direktorater og foretaksstyrer. Det er noe vi er uenig i.

For å få forskning på toppnivå, vil Ola Borten Moe ta hele landet i bruk: – Skal du få toppene, så må du få fram bredden. Foto: Jørgen Svarstad

– Få universiteter eksisterer uten et politisk vedtak

Forslaget har fått flere rektorer til å advare mot politisering av sektoren og for å undergrave legitimiteten til universitetsstyrene.

– Jeg har en slags følelse av at man blander dette med akademisk frihet. Det er ikke min jobb å legge meg borti i det hele tatt. Jeg skal ikke mene noe om innholdet i undervisning og forskning, sier Borten Moe og fortsetter:

– Men det som er min jobb å mene noe om, er at vi skal ha gode tilbud over hele landet. For å spore historien motsatt vei: Det er veldig få universiteter og høyskoler som eksisterer i Norge som resultat av noe annet enn politiske vedtak.

Nedleggelse av studier er et politisk valg, mener han.

– Og da må det være et politisk ansvar, og det ansvaret må gis et politisk organ, og det er regjeringen eller Stortinget. Vi kommer til å gå gjennom dette feltet i universitets- og høyskoleloven. Jeg tror også vi kommer til å finne lignende arbeid i andre departementer og sektorer.

– Hva med universitetenes selvstyre? Hvis Stortinget skal bestemme, vil ikke dette gå på bekostning av institusjonenes autonomi?

– Et universitet er ikke et eget land eller egen stat. De er en del av staten, sier Borten Moe.

Vil ha mindre kontroll og rapportering

Et av regjeringens store satsingsområder er å innføre en tillitsreform i offentlig sektor. For universiteter og høyskoler går dette blant annet ut på å «overføre myndighet til institusjonene og tilbakeføre oppgaver til departementet.»

– Det er fordi vi tror på mer faglig frihet og vide rammer, for forskere, lærere og for så vidt også elever, der mindre tid, energi og ressurser går til kontroll og rapportering, og mer går til jobben de faktisk skal gjøre.

– Krav om større regionalt nærvær og mulig lovfesting av at nedleggelse av studiesteder skal behandles i Stortinget. I tillegg har du vært opptatt av mer norsk språk i forskning og undervisning. Hvordan henger en tillitsreform sammen med dette?

– Det er allerede lovhjemlet at man har et særskilt ansvar for å ta vare på norsk språk. Og uavhengig av hva man mener om institusjonell autonomi, så vil jeg anta at Forskerforum er enig i at norsk lov bør ligge til grunn for den virksomheten som skal drives.

– Man kan ikke bare tenke det på akademiske sporet

Borten Moe forteller om en todelt ambisjon for ministerposten:

– Det ene er å fortsette å løfte høyere utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøer på et svært høyt nivå, både nasjonalt og internasjonalt. Som land kan vi ikke ha noen andre ambisjoner enn det. Der er det fremdeles en god del å gå på, sier han.

I tillegg peker han på å styrke etter- og videreutdanning og høyere yrkesfaglig utdanning.

– Man kan ikke bare tenke på det akademiske sporet. Dette har også en geografisk og en sosial dimensjon, sier han.

  • Les også: