Skal Stortinget få avgjøre om studiesteder skal legges ned? – En farlig vei å gå

Skal Stortinget få avgjøre om studiesteder skal legges ned? – En farlig vei å gå

Av Jørgen Svarstad og Lina Christensen

Publisert 14. oktober 2021

Et punkt i den nye regjeringsplattformen møter kritikk i sektoren.

Nedleggelsen av Nord universitets campus i Nesna har utløst en diskusjon om hvor mye politikere skal få blande seg i universitetenes anliggender.

Nord universitets styre vedtok i 2019 å legge ned studiestedet.

Annonse

SV og Sp forsøkte å stoppe vedtaket i Stortinget, men ble nedstemt.

Siden har blant annet Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum uttalt at Stortinget bør kunne stoppe nedleggelser av studiesteder.

Og i regjeringserklæringen til Støre-regjeringen står at det skal utredes om en slik vetorett skal lovfestes.

Mer presist heter det at regjeringen skal «greie ut lovfesting av om nedlegging av studiestader og avvikling av sentrale profesjonsfag med stor regional tyding ikkje kan avgjerast av styret ved institusjonen aleine, men må behandlast politisk av Stortinget».

UiO-rektor: – Politisering

Dette er kontroversielt. Kritikere er bekymret for autonomien til universitetene og høyskolene.

Rektor ved Universitetet i Oslo Svein Stølen mener dette er en «farlig vei» å gå.

– Jeg tenker at dette ender opp med en politisering av styringen, og at dette er en farlig vei. Jeg har ingen problemer med at politikere ønsker å påvirke hvordan en stor sum penger brukes. Men de må være veldig forsiktig med på hvilket nivå de legger dette på, sier han og fortsetter:

– Når man snakker om utdanninger av regional betydning, da åpner man virkelig for de store politiske kampene. For da er spørsmålet hvem som definerer hva som har regional betydning, også videre? Så her bør de tenke seg godt om, sier han.

– Ikke helt i tråd med tillitsreformen

Leder Sunniva Whittaker i Universitets- og høgskolerådet, som representerer 32 universiteter og høyskoler, kan også styre sin begeistring for dette.

– Det svekker jo institusjonenes autonomi, og det og det er heller ikke helt i tråd med tillitsreformen de har varslet, sier Whittaker, som også er rektor ved Universitetet i Agder.

En såkalt tillitsreform i offentlig sektor er ifølge regjeringsplattformen «en av regjeringens viktigste prosjekter»

– Og jeg tenker at institusjonene legger heller ikke ned levedyktige profesjonsutdanninger.

– Så du synes at Stortinget ikke bør ha vetorett når det gjelder sånne ting?

– Ja, egentlig. Det er institusjonene selv som står ansvarlige for en forsvarlig drift, både økonomisk og kvalitetsmessig. Og det er ingenting som tilsier at institusjonene ikke er i stand til å ivareta den oppgaven.

– Kan det tenkes at politikerne har et bredere perspektiv enn institusjonene? En institusjon kan for eksempel tenkes å legge ned et studietilbud av økonomiske årsaker, selv om det er behov for den arbeidskraften de utdanner i regionen?

– Da er det jo et kommunikasjonsproblem. Jeg tenker at det er veldig viktig å ha en god dialog med institusjonene om dette. Nå har jo fylkeskommunene fått et særskilt ansvar for å kartlegge kompetansebehovene i fylkene. Det er mange aktører inne i bildet her, sier hun.

Hun viser også til at det nye statsbudsjettet og regjeringen vektlegger desentralisert utdanning.

Curt Rice: – Uklokt

Rektor Curt Rice ved NMBU synes heller ikke noe om den varslede utredningen.

– Det synes jeg er uklokt. Styringsmodellen som vi har i dag, opplever jeg som tilfredsstillende når det gjelder strukturen, inkludert studiesteder. Det er styret som må finne eget handlingsrom, og det er klart at studiesteder er del av det. Dette gjør hver eneste beslutning av det slaget til en distriktspolitisk dragkamp. Da reduseres handlingsrommet for institusjonene på en uheldig måte, sier Rice.

– Men jeg er rektor på et universitet med én campus, og vi har ikke tenkt til å legge ned. Så det er lett for meg å si, legger han til.

Rice minner om at regjeringen skriver at de skal hegne om den akademiske friheten.

– Men å gjøre politikk av faglige beslutninger er alt annet enn det.

  • Les også: