Dette sier regjeringserklæringen om forskning og høyere utdanning

Dette sier regjeringserklæringen om forskning og høyere utdanning

Av Lina Christensen og Jørgen Svarstad

Publisert 13. oktober 2021

Støre-regjeringen vil ha tillitsreform, fjerne ABE-kutt og etablere en storsatsing på utdanning i hele landet.

Onsdag kl. 14 la Ap-leder Jonas Gahr Støre og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum frem den nye regjeringens politikk ved Hurdalsjøen hotell.

Regjeringsplattformen har fått navnet Hurdalsplattformen.

Annonse

Innføring av tillitsreform, fjerning av ABE-kutt, avvikling av firerkravet i lærerutdanningen og storsatsing på utdanning i distriktene, er blant ambisjonene.

Tirsdag ble det klart at Støre og Vedum ønsker å gjenreise Høgskolen i Nesna, som et selvstendig lærersted. I erklæringen skriver de i tillegg at de vil utrede om nedleggelse av studiesteder og avvikling av profesjonsfag med stor regional betydning ikke kan avgjøres av styret ved institusjonen alene, men at det må behandles politisk av Stortinget. 

Ambisjoner for forskning og høyere utdanning

Redusert midlertidighet og styrket rekruttering, er blant målene til Ap og Sp innen forskning og høyere utdanning.

De skriver: «Vitenskap og forskning er under press mange steder i verden, og regjeringen vil hegne om kunnskapens egenverdi, forskningens integritet og den akademiske friheten.»

I tillegg skal høyere utdanning være gratis både for norske og internasjonale studenter.

De vil:

  • Øke antallet studieplasser, særlig på områder med stort behov, for eksempel i læreryrket, sykepleie, IKT, realfag og medisin.
  • Forbedre kjønnsbalansen og stramme inn regelverket for bruk av midlertidige ansettelser.
  • Legge fram en prioriteringsliste for nybygg og investeringer, som skal være del av den nye Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.
  • Videreføre målet om at forskning skal utgjøre tre prosent av BNP, og legge fram en strategi for at forskning og utvikling i næringslivet skal utgjøre to prosent av BNP innen 2030.
  • Videreføre satsingen på fremragende forskning.
  • Sørge for å løfte fram norsk språk i forskning og høyere utdanning.
  • Fortsette med, og utvikle, samarbeidet med Europa på forskning og utdanning.

Tillitsreform og fjerning av ABE-kutt

I valgkampen snakket Arbeiderpartiet mye om at de ønsket en tillitsreform i offentlig sektor. I regjeringsplattformen står det at dette vil være «en av regjeringens viktigste prosjekter».

I universitets- og høyskolesektoren går dette ut på å «gjennomgå oppgavene til direktoratene, overføre myndighet til institusjonene og tilbakeføre oppgaver til departementene».

I tillegg går de inn for å fjerne ordningen med ABE-kutt. I stedet vil de erstatte den med «målrettede prosesser og effektivitetsmål».

Om en tillitsreform står det at regjeringen vil: 

  • Redusere bruken av markedsmekanismer i alle deler av velferdsstaten.  
  • Styrke trepartssamarbeidet og rettighetene ansatte har til å bli involvert i alle viktige prosesser, både i staten og i kommunene.  
  • Sørge for at store IKT-prosjekter i offentlig sektor styres på en ny og bedre måte basert på tett involvering av brukere og ansatte, og ved å bygge opp kompetanse i egen organisasjon fremfor å kjøpe konsulenttjenester.  
  • Sikre at offentlige ledere har opplæring i den norske arbeidslivsmodellen og trepartssamarbeidet. 

I universitets- og høyskolesektoren har mange klaget på detaljstyring og overdreven mål- og resultatstyring. I plattformen står det at «målene i offentlig sektor skal være få, tydelige og relevante.» 

Og videre: «Tillitsreformen innebærer at regjeringen ikke vil sette i gang sentraliserende reformer som skaper store enheter med lange ansvarskjeder fra beslutningstaker til de som står i klasserommet eller på sykehjemmet for å utføre jobben. Samtidig vil regjeringen gi større frihet til kommunale og regionale myndigheter, som er de viktigste tjenesteyterne.» 

Vil satse på utdanning i distrikter

Under landsmøtet i vår lanserte Ap en reform for utdanning i distriktene, blant annet ved å satse på såkalte utdanningssentre. Dette er på plass i regjeringserklæringen.

De har mål om å:

  • Stille tydeligere nasjonale krav til universiteter og høyskoler om regionalt nærvær for å styrke det desentraliserte tilbudet og møte regionale kompetansebehov, gjennom oppdragsbrev og utviklingsavtaler.
  • Gjennomgå finansieringssystemet slik at det fremmer det brede samfunnsoppdraget til lærestedene, ivaretar en desentralisert struktur og bidrar til å forbedre studiekvalitet og livslang læring.
  • Øke basisfinansieringen for universiteter og høyskoler og bidra til å kompensere merkostnader for flercampus-institusjoner.
  • Legge fram om stortingsmelding om profesjonsutdanning.
  • Lansere en reform for desentralisert utdanning i hele landet, blant annet gjennom lokale utdanningssentre.
  • Gjennomgå sentraliserende kvalitets- og akkrediteringskrav i høyere utdanning.

Vil utrede lovfesting om nedleggelse av studiesteder

Tirsdag kom også nyheten om at Høgskolen i Nesna skal gjenoppstå som selvstendig lærersted.

I regjeringserklæringen står det:

«Reetablere en fullverdig høyere utdanningsinstitusjon på Nesna ved å gjenopprette grunnskole- og barnehagelærerutdanning og utrede hvilke andre studie- og utdanningstilbud som kan lokaliseres på Campus Nesna. Videre vil regjeringen legge til rette for at utdanningsinstitusjonen på Nesna kan bli et senter for desentralisert og distriktsrettet utdanning og forskning. Prosessen skal starte vinteren 2022. Underveis i prosessen må interessene til fagfolkene som fremdeles er ved Nesna, og til studentene som har starta på utdanningen sin ved institusjonen før nedleggingsvedtaket, ivaretas».

I erklæringen skriver partiene at de vil utrede om nedleggelse av studiesteder og avvikling av profesjonsfag med stor regional betydning ikke kan avgjøres av styret ved institusjonen alene, men at det må behandles politisk av Stortinget. Dette er noe Sp har vært opptatt av.

På forhånd advarte imidlertid Universitets- og høgskolerådet den nye regjeringen mot å blande seg inn i Nesna-saken. Dette fordi de ikke vil ha detaljstyring av sektoren.

Avvikler omstridt firerkrav

Som Forskerforum har skrevet mange artikler om, har lærerutdanningene mange utfordringer. De har de minst fornøyde studentene, sliter med søkertallene og mange studenter synes utdanningen er for teoretisk.  

Regjeringsplattformen har et eget avsnitt om lærerutdanning. Det var allerede kjent at de ville fjerne det omstridte firerkravet i matematikk for lærere, samt fjerne den såkalte «avskiltingen av lærere», altså kreve at lærere tar videreutdanning for at de skal få fortsette å undervise.  

I plattformen står det at regjeringen blant annet skal: 

  • Utvikle et eget program for å rekruttere tilbake lærere som har forlatt yrket. 
  • Lage en ny nasjonal rekrutteringskampanje til lærerutdanningen, særlig rettet mot menn.  
  • Gjøre lærerutdanningen mer praksisnær og relevant. 
  • Gjøre det siste året av lærerutdanningen mer yrkesrettet, med mer praksis. 

Les mer: