Publisert 16. juni 2023 kl. 13:44
– Det er en tydeliggjøring av reglene. Vi strammer inn hvem og hvor lenge du kan ansette midlertidig. Fast ansettelse er regelen når er det varig kompetansebehov, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).
Da han fredag presenterte forslag til ny universitets- og høyskolelov, kom han med en rekke justeringer som skal stramme inn muligheten til å ansette midlertidig.
Ved universiteter og høyskoler er andelen midlertidige ansatte rundt 12 prosent. Statsråden ser ingen grunn til at nivået skal være høyere enn i arbeidslivet ellers, der midlertidigheten er cirka åtte prosent.
– Dere åpner fortsatt opp for at man kan ansette midlertidig på grunn av undervisningsbehov. Er ikke det et permanent behov?
– Jo, men bare i de tilfellene der man ikke klarer å tiltrekke seg arbeidskraften som man kvalitativt har satt krav om. Det vil nå være åpning på ett år og ikke tre som tidligere.
– Tror du det er mulig å redusere midlertidigheten med den type åpninger?
– Selvfølgelig. Nå blir det enda vanskeligere og enda tydeligere at dette ikke skal skje. Og så må institusjonene strekke seg litt lenger, enten ved å få tak i den kompetansen de etterspør, eller at de etterspør riktig kompetanse, sier Borten Moe.
– Hvordan skal institusjonene definere hva som er et varig kompetansebehov?
– Det bør være mulig å definere og forholde seg til. Det er et paradoks at de norske universitetene som sannsynligvis har et av de mest generøse grunnfinansieringsordningene i verden har så høy midlertidighet. Da har du en forutsigbarhet i finansieringen som de ikke har i instituttsektoren, der graden av midlertidighet er langt mindre.
Statsråden mener midlertidighet er like mye en kultur- og ledelsesutfordring som et spørsmål om lover og regler.
– Nå strammer vi inn på lover og regler, og vi gjør det vi kan for å bedre kulturen.
– Du snakker mye om kultur. Men hva mener du er varig kompetansebehov?
– Vi har felles forståelse av hva som er varig kompetansebehov. Det må institusjonene være med på å bestemme selv. Undervisning er et varig kompetansebehov.
Ved kunst-, arkitektur- og musikkhøgskolene er andelen midlertidige ansatte særlig høy på grunn av bruk av kunstneriske åremålsstillinger. Kunstnerisk åremål er et unntak fra hovedregelen om fast ansettelse og tillater ansettelse på åremål «for undervisnings- og forskerstillinger når skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet». Nå foreslår regjeringen å innføre en begrensing på én åremålsperiode for slike stillinger. Det betyr at åremålsperioden begrenses til fire til seks år. Tidligere har det vært tolv år.
– Du er ikke redd for at det kan føre til lufting, altså at ansatte må slutte for en periode før de kan komme tilbake til den samme jobben?
– Ja, det er en av tingene vi må følge opp. Håpet er at vi får en kulturendring som enten trekker i retning av at det er reelt sett etter fire år man bytter, eller at man får fast ansettelse, sier Borten Moe, som peker på det han mener er et dilemma i bruken av kunstneriske åremål.
– Vi anerkjenner kunstutdanningenes behov for å tiltrekke seg nye folk og en annen type kompetanse, med jevne mellomrom, for å klare å oppdatere og opprettholde kvaliteten på undervisningen, sier Borten Moe.
I det nye lovforslaget følger regjeringen opp en del av innspillene til Kierulf-utvalget og styrker den akademiske friheten. Tiltakene får støtte av Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo (UiO). Han mener imidlertid det er en kobling mellom akademisk frihet og midlertidighet.
– Jeg aksepterer at vi kan få ned midlertidigheten, men det betyr også at vi trenger mer styring fra ledelsen. De som ansettes som faste, vil i større grad måtte finne seg i at det er ledelsen som definerer spørsmålene. Du reduserer på en måte den akademiske friheten gjennom å kreve ansettelse, sier Stølen.
– Mener du at lovforslagene om midlertidighet vil innskrenke ytringsfriheten?
– Det kommer det til å gjøre. Hvis du skal ned i midlertidighet, må du ansette fast. Men samtidig har vi ikke penger uten eksterne midler. Instituttledelsen må sørge for at det er prosjekter, og så må de bruke staben på de prosjektene. Forskeren får ikke lov til å bestemme selv hvilke prosjekter han går inn. Det er ikke sikkert han får lov til å søke et bestemt prosjekt heller, fordi du må skaffe en helhet i dette, sier Stølen.
– Derfor ser dette annerledes ut i universitetssektoren, hvor vi prøver å utvikle nye talenter som har evnen til å stille spørsmål, og som får lov til stille spørsmål, fortsetter han.
Stølen mener midlertidighetskravene vil utarte seg forskjellig for typiske utdanningsinstitusjoner som i liten grad er avhengig av ekstern finansiering og for de store universitetene som driver mye med forskning.
– Jeg mener det ikke er riktig med midlertidighet på åtte prosent for et universitet som UiO, men jeg aksepterer at det nevnes. Da er det viktig at statsråden og regjeringen skjønner at den akademiske friheten for de unge talentene blir utfordrende.
– Er det behov for kulturendring, slik Borten Moe oppfordrer til?
– Det blir en annen måte å drive prosjektene på. Du må drive mer business-aktig som institusjon, og ikke slippe fri folk som får lov til å søke det de vil. De kommer ikke til å få den samme friheten. Borten Moe vil dytte oss mer i retning av samme tankegang som i instituttsektoren, sier Stølen.
