Av Lina Chistensen og Julia Loge
Publisert 16. juni 2023 kl. 09:30
Allerede etter et par måneder som statsråd, varslet Borten Moe at midlertidigheten ved universiteter og høyskoler må ned. Når han i dag legger fram forslag til ny universitets- og høyskolelov, kommer han med en rekke justeringer som skal stramme inn muligheten til å ansette midlertidig.
Målet er å komme ned på nivået i arbeidslivet ellers, cirka åtte prosent, har statsråden tidligere uttalt. Ved universiteter og høyskoler er andelen for øyeblikket 12 prosent.
Ved kunst-, arkitektur- og musikkhøgskolen er andelen midlertidige ansatte særlig høy på grunn av bruk av kunstneriske åremålsstillinger. Kunstnerisk åremål er et unntak fra hovedregelen om fast ansettelse og tillater ansettelse på åremål «for undervisnings- og forskerstillinger når skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet». Ifølge Morgenbladet foreslår regjeringen å innføre en begrensing på én åremålsperiode (fire til seks år) for stillinger der skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet.
– Det er ingen grunn til at midlertidigheten i denne sektoren skal være høyere enn i samfunnet for øvrig, gjentar Ola Borten Moe til Morgenbladet.
Da Stortinget stemte gjennom Solberg-regjeringens forslag til ny universitets- og høyskolelov i 2021, bestemte de at det skulle innføres krav om to sensorer ved alle eksamener med karakterer. Dette førte imidlertid til store protester fra universitetene og høyskolene, som mente de verken hadde folkene til å gjennomføre så mange eksamenssensurer eller pengene til å honorere dem. Selv om loven var vedtatt, ble vedtaket satt på vent.
– Vi mener at to sensorer og en ekstern sensor på alle eksamener ikke er god bruk av samfunnets samlede ressurser. Den forrige regjeringen hadde ikke klargjort alle sidene ved saken. Forslaget var dårlig utredet, og hadde enorme økonomiske og administrative kostnader, uten at det ble dokumentert noen merverdi med to sensorer. Regjeringen foreslår å beholde kravet om to sensorer på de eksamenene som betyr mest for studentene, men fjerne det for mindre eksamener, sier Borten Moe i en pressemelding.
Nå kommer Støre-regjeringen med en mellomløsning der det skal være to sensorer til:
Regjeringen begrunner dette med at to sensorer ved sensur av bacheloroppgaven eller lignende og eksamener som utgjør 15 studiepoeng eller mer, vil gjøre at det er to sensorer i vurderingssituasjoner som er av stor betydning for studentene. På ikke-etterprøvbare eksamener er det ikke mulig å klage på karakter, og to sensorer kan trygge studentenes rettssikkerhet.
Kravet skal igjelde alle eksamener (også der vurderingssuttrykket er bestått / ikke bestått), noe som vil forhindre utilsiktede dreininger bort fra bruk av bokstavkarakterene A til F.
Departementet foreslår å ikke videreføre kravet om at minst én av sensorene skal være ekstern, annet enn for selvstendig arbeid på høyere grad. Dermed kan det bli lettere å finne folk til å være sensor på spesialiserte fag og det vil samtidig bli mindre behov for å honorere eksterne.
Et annet forslag er at høyskoler og universiteter skal ikke lenger få bestemme selv om studiesteder skal legges ned. Regjeringen vil endre loven og overta ansvaret, slik at Kongen i statsråd får siste ord.
– En nedleggelse av et studiested kan få stor betydning for både arbeidsplasser og befolkningen i området. Det er et politisk ansvar å sikre at hele landet får kompetansen de trenger, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) i en pressemelding.
– Alle dagens statlige institusjoner er finansiert over statsbudsjettet og et resultat av politiske beslutninger og prioriteringer, derfor må også nedleggelse av studiesteder være en politisk beslutning, tilføyer han.
For å legge til rette for en mer nyansert praksis i fuskesaker, foreslår regjeringen nye avklaringer og føringer om fusk. Blant annet foreslås en mer nyansert tilnærming til såkalt «selvplagiat», altså gjenbruk av eget arbeid. Gjenbruk av upublisert arbeid, og arbeid som ikke har gitt uttelling, skal framover ikke regnes som fusk.
– Fusk er fremdeles ikke lov, og det er viktig med gode og tydelige regler og veiledning om dette ved universitetene og høyskolene. Hva som kan regnes som fusk vil også stadig kunne endre seg med ny teknologi. Det er derfor viktig at sektoren i større grad enn i dag samarbeider om å utvikle felles forståelse og praksis, sier Borten Moe.
Les mer:
