Dette kan komme i ny universitets- og høyskolelov
LUKK

Dette kan komme i ny universitets- og høyskolelov

Av Lina Christensen

Publisert 15. juni 2023 kl. 11:03

Nytt lovforslag kan gjøre det vanskeligere å ansette midlertidig.

Fredag morgen skal regjeringen legge fram forslag til ny universitets- og høyskolelov for Stortinget.

– Dette er regjeringens mulighet til å sette preg på loven, har forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) tidligere sagt til Forskerforum.

Annonse

Dette er noen av endringene som er varslet.

To sensorer ved eksamen

Stortinget vedtok våren 2021 å innføre krav om to sensorer ved alle eksamener der karakterskalaen A til F brukes. Norsk studentorganisasjon er blant dem som har ivret for flere sensorer ettersom dette kan være med på å minske risikoen for feil i sensuren. Lovendringen skulle egentlig tre i kraft høsten 2022, men regjeringen Støre utsatte innføringen til de skulle legge fram et lovforslag selv.

Regjeringen har justert forslaget noe siden da: De foreslår å innføre krav om to sensorer på større arbeid, som bacheloroppgaver, på eksamener som utgjør 15 studiepoeng eller mer og på ikke-etterprøvbare eksamener. På Kunnskapsdepartementets Kontaktkonferanse i januar sa Borten Moe at kravet om to sensorer vil bli innført i en «oppmyket versjon».

Men to sensorer på alle de største eksamenene kan bli dyrt. «I 2021 var det over 300 000 studenter i høyere utdanning, og disse avla i snitt i overkant av 40 studiepoeng hver i løpet av 2021» står det i regjeringens høringsbrev. Universitets- og høgskolerådet påpeker at ordningen blir kostbar for institusjonene, mens Forskerforbundet støtter innføring av to sensorer, forutsatt at institusjonene får kompensert for de ekstra utgiftene. Men det er ikke gitt at institusjonene får mer penger til nye oppgaver. Sjargongen til regjeringen hittil har vært at institusjonene må finne penger til nye oppgaver innenfor budsjettet sitt.

Reduksjon av midlertidige ansettelser

Allerede etter et par måneder som statsråd, varslet Borten Moe at midlertidigheten ved universiteter og høyskoler må ned. Målet er å komme ned på nivået i arbeidslivet ellers, cirka åtte prosent. Ved universiteter og høyskoler er andelen 12 prosent. Innvendingen mot stor grad av midlertidighet er at universiteter og høyskoler risikerer å miste ansatte som søker seg til tryggere jobber i andre bransjer, i tillegg til at kan det være krevende å opprettholde gode forskningsmiljøer.

I dag åpner loven for åremål for flere lederstillinger, blant annet dekaner og instituttledere. Flere høringsinstanser argumenterer for at åremålsstillinger for ledere bør opprettholdes. Det er en fordel at ledere har akademisk bakgrunn, er begrunnelsen. Lovhjemmelen om å ansette i åremål ved kunstutdanningene, er derimot mer kontroversiell. Kunsthøgskolen og Musikkhøgskolen mener det bør være opp til institusjonene å avgjøre dette, og at kvaliteten på kunstutdanninger er avhengig av kontakt med det frie kunstfeltet. De møter motstand fra fagforeningene som mener at argumentene for fast ansettelse er like relevant for kunstfaglige ansatte som resten av arbeidslivet.

Regjeringen foreslår også å endre vilkårene for bistillinger, men dette ser mange på som ønsket midlertidighet. Bistillinger er ikke en del av midlertidighetsstatistikken og er ofte ønskelig fra den ansattes side fordi de får mulighet til å bygge kompetanse ved å ha et engasjement på en annen institusjon.

Regjeringen foreslår også å lovfeste at det ikke skal være mulig å ta flere postdoktorperioder ved samme institusjon.

En gruppe forskere ved NTNU har bedt regjeringen redusere den reelle midlertidigheten, det vil si midlertidighet knyttet til eksternt finansiert forskning. Analysebyrået Proba har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet sett på sammenhengen mellom eksternt finansiert forskning og midlertidighet. De har bedt regjeringen avklare om dette er uønsket midlertidighet eller ikke.

I tillegg til ny lovproposisjon, skal det komme nye forskrifter til ansettelse ved universiteter og høyskoler. Disse skulle opprinnelig komme samtidig med nytt lovforslag, men er utsatt til i høst.

Nedleggelse av studier

Den over hundre år gamle lærerutdanningen på Nesna ble del av Senterpartiets valgkamp i 2021 etter at Nord universitet vedtok å legge ned studiet på grunn av lave søkertall. I dag er det universitetsstyrene som bestemmer om et studiested eller studieprogram skal avvikles. Ifølge regjeringen kan nedleggelse av studiesteder og avvikling av viktige profesjonsfag få såpass stor betydning for lokale arbeidsplasser at denne beslutningsmyndigheten bør overføres til Kongen i statsråd.

«Rettsliggjøring av distriktspolitiske spørsmål» skriver Universitetet i Oslo. «En tilsidesetting av styrenes beslutninger og anbefalinger innebærer en svekking av styrenes ansvar, autoritet og legitimitet» mener Universitets- og høgskolerådet.

Rådet peker på det de mener er en asymmetri; regjeringen foreslår at institusjonene fortsatt skal få lov til å opprette fag, men ikke å nedlegge. Og kan universiteter bli tvunget til å drive studiesteder som ikke er bærekraftige? Kan dette gjøre institusjoner tilbakeholdne med å etablere nye studier?

I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil utrede om en slik lovfesting har noe for seg, men det har foreløpelig ikke blitt gjort.

Klarere regler for fusk

Den siste tiden har det vært debatt rundt selvplagiering etter at en student ved Høgskolen i Innlandet ble utestengt i ett år etter at hun gjenbrukte to avsnitt fra en eksamen hun tidligere hadde strøket på. Borten Moe har varslet at han vil presisere hvordan regelverket for fusk ved eksamen skal forstås i det nye lovforslaget. Han har sagt at man bør skille mellom arbeid som tidligere har gitt uttelling i form av oppnådde studiepoeng eller rett til å gå opp til eksamen, og arbeid som tidligere ikke har gitt uttelling. Upublisert arbeid, og arbeid som ikke har gitt uttelling, skal ikke lenger regnes som fusk. Det betyr at studenten ved HINN ikke ville blitt anklaget for fusk i nytt lovverk. – Det blir å anse som egne notater, har Borten Moe sagt til VG.

Styrking av norsk fagspråk

Regjeringen har også varslet flere lov- og forskriftsendringer som skal styrke norsk som fagspråk. Regjeringen foreslår blant annet å lovfeste at norsk og samisk skal være det primære undervisnings- og administrasjonsspråket. I tillegg vil de forskriftsfeste at utenlandske undervisere med fast ansettelse skal lære norsk innen tre år, og at doktorgrads- og postdoktorstipendiater som ikke kan norsk ved ansettelse, må gjennomføre norskopplæring. Regjeringens handlingsplan har så langt møtt kritikk fra professor som mener regjeringen prioriterer det norske språket over kvalitet i forskningen.

  • Les også: