Forskningssystemet endres stykkevis og delt
LUKK

Forskningssystemet endres stykkevis og delt

Av Carina Hundhammer, daglig leder i NORIN og Monika Sandnesmo, leder forskningspolitikk og samfunnskontakt i NORCE

Publisert 7. februar 2023 kl. 15:29

Regjeringen ser ut til å beslutte endringer uten helhetlig prosess og beslutningsgrunnlag, skriver Hundhammer og Sandnesmo.

Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning varslet i fjor en gjennomgang av forskningssystemet. Det kan være gode grunner til å vurdere systemet. Vedlikehold og oppgradering er viktig for å bevare det som fungerer, og sette systemet i stand til å tåle det som kommer. I Langtidsplanen lå skissen til oppussingsplanene klare. En total gjennomgang med bred involvering av aktørene i forskningssystemet.

Hva skjer med prosessen og legitimiteten til Langtidsplanen når planen ser ut til å behandles stykkevis og delt, der helheten fremstår svært uklar?

Forslaget fra Kunnskapsdepartementet om endringer i Forskningsrådets rolle og styresammensetning skjer før den helhetlige gjennomgangen.  

Sårbare for brå endringer i modellen

Vi i, forskningsinstituttene NORCE og forskningsalliansen NORIN (IFE, NILU og NIVA), stiller spørsmål ved prosessen som nå foregår: Hvor er gode konsekvensanalsyer og kunnskapsgrunnlag som skal ligge til grunn for slike endringer?

Vi mener prosessen og fraværet av grunnlag bidrar til å svekke legitimiteten i Langtidsplanen. Hva er egentlig bakteppet, og hva blir konsekvensene av de foreslåtte endringene i Forskningsrådet for institutter, universiteter, næringsliv, helseforetak og andre godkjente forskningsaktører?

Forskningsrådets virkemidler og forskningspolitiske kunnskapsgrunnlag er helt sentrale i instituttenes hverdag. Norge har valgt en modell med lav grunnfinansiering av forskningsinstituttene. Åpne utlysninger i Forskningsrådet er en sentral del av vår finansieringsmodell, og vi er sårbare for brå endringer i modellen.  

30 år med samlet stemme

En styrke med det norske forskningssystemet har vært at vi har hatt ett samlet Forskningsråd siden 1993. Tretti år med samlet stemme, for å bygge det norske forskningssystemet, også ut mot EUs rammeprogram for forskning og innovasjon.

Dette har vært ansett som en styrke der departementer og de FoU-utøvende sektorene i universitets- og høyskolesektoren, instituttsektoren og næringslivet har vært samlet under samme tak med åpen konkurranse og godt samspill. Men tendensen er i endring. Vi opplever ikke lenger at det er en balanse i systemet.

Regjeringen ser ut til å ønske et forskningsråd underlagt Kunnskapsdepartementet (KD), uten at sektordepartementene skal ha en stemme inn.

Hva nå?

Hva vil dette bety for den næringsrettede forskningen og forskningsinstituttene som får sin grunnfinansiering og forskningsmidler i stor grad fra andre departement enn KD? Spørsmålene blir mange da prosessen er uklar og endringene kommer stykkevis og delt. De nye plantegningene for prosjektet ser ikke ut til å henge sammen med gode kunnskapsgrunnlag, mål og effektanalyser. Forskning er et nasjonalt og tverrpolitisk ansvar.

Vi støtter de andre aktørene som flagger sin bekymring for prosessen og vi ser at opposisjonspolitikerne, som Kari Anne Jønnes (H) og Abid Raja (V), er på banen med spørsmål til regjeringen. NHO har med rette har påpekt behovet for et Forskningsråd som skal ha ansvar i bredden.

Det virker som sektordepartementenes ansvar og eierskap til norsk forskning svekkes med de foreslåtte grepene. Norsk forskning er ikke bare Kunnskapsdepartementet sitt ansvar, det er et nasjonalt tverrpolitisk ansvar at vi bygger kunnskap i hele bredden av fag og tematiske områder.

Forskningsrådet sin rolle gjennom deres vedtekter og styresammensetning må ivaretas i en helhetlig prosess, og begrunnes i den varslede systemgjennomgangen. Her må bredden av aktører få delta og vi deltar mer enn gjerne. Kunnskapsgrunnlagene og konsekvensene for endringer må være tydelige – slik Per Koch beskriver i Forskningspolitikk sin lederartikkel.

  • Les også: