Av NTB
Publisert 15. juni 2023 kl. 09:06
– Engelsk er forskningens språk. Hvis man vil opprettholde god forskning ved norske institusjoner, må det skje på engelsk, sier professor Tore Wig i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO) til Klassekampen.
Onsdag la forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) og kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) fram en handlingsplan for norsk fagspråk.
Her foreslås det at faste ansatte som skal undervise ved universiteter og høgskoler, må lære seg norsk på nivå B2 innen tre år etter ansettelse og at studenter skal ha rett til å skrive både bachelor- og masteroppgaver på norsk.
Regjeringen vil i tillegg tydeliggjøre institusjonenes ansvar for å bruke norsk eller samisk som undervisningsspråk.
– På sikt vil dette svekke forskningskvaliteten i Norge. Hva er viktigst: at vi får god kreftforskning i Norge, eller at den foregår på norsk, spør Wig.
Men Borten Moe viser til at 90 prosent av den vitenskapelige publiseringen fra norske institusjoner er på engelsk, og at mengden engelsk i undervisningen er nær doblet på ti år.
Han understreker at regjeringen anerkjenner at mye forskning foregår på engelsk.
– Det er ikke noe motsetningsforhold mellom å delta i det internasjonale kunnskapssamfunnet og samtidig opprettholde et fullverdig norsk språk, sier han.
Regjeringen er klar over at det er nødvendig å publisere på engelsk for å delta i det globale kunnskapsmiljøet, understreker Borten Moe.
– Institusjonene skal fortsatt kunne rekruttere internasjonalt, og forskerne skal fremdeles kunne publisere på engelsk. Men vi må drive internasjonalisering på en måte som kan forenes med våre egne, norske interesser, sier han.
Men rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, frykter byråkrati og regelrytteri, og sier nei til språkkrav for utlendinger. Han er sterkt kritisk til handlingsplanen.
– Vi vil gjerne være med og styrke norsk fagspråk. Men det får vi ikke til med byråkrati og firkantet regelverk, sier Stølen til Khrono.
Les også:
