Av Guro Elisabeth Lind, leder av Forskerforbundet
Publisert 1. februar 2024 kl. 11:09
Arbeidet med revidering av Universitets- og høyskoleloven startet allerede våren 2018, da Aune-utvalget ble nedsatt av Solberg-regjeringen. Siden da har en hel sektor bidratt med erfaringer og innspill i en lang og grundig lovprosess. Det kan bli lenge til neste gang loven behandles av Stortinget. Desto viktigere er det at de endringene som gjøres nå, faktisk bidrar til å heve kvaliteten på forskning og høyere utdanning i framtiden.
Da regjeringen la fram sitt lovforslag foreslo den en velment lovendring som skulle bidra til mindre bruk av åremål. Bakgrunnen var den utstrakte bruken av åremål ved kunstutdanningene, der svært mange kunstfaglig ansatte er ansatt midlertidig på grunn av et smutthull i dagens lovverk. Regelen i norsk arbeidsliv er fast ansettelse, men for mange kunstfaglig ansatte er midlertidighet normalen.
De kunstfaglig ansatte selv ønsker fast jobb. En felles medlemsundersøkelse gjennomført av Forskerforbundet og LO-forbundet Creo i 2023, viste at tre av fire kunstfaglig åremålsansatte heller ville hatt fast jobb, og at halvparten av dem mener muligheten til å benytte seg av åremålsstillinger blir misbrukt.
Problemet med regjeringens forslag til lovendring er at den i praksis vil gjøre situasjonen enda verre for de kunstfaglig ansatte. Regjeringen foreslår nemlig å begrense adgangen til åremål til kun én periode, noe som vil gjøre det enda vanskeligere enn i dag å sikre den langsiktigheten og forutsigbarheten gode undervisningsmiljøer krever. Å gå fra to til ett åremål gir de ansatte dårligere tid på å bygge seg nødvendig undervisningskompetanse, noe som også får konsekvenser for tilbudet til studentene.
Den åpenbart beste løsningen vil være å fjerne adgangen til åremål helt (som Forskerforbundet og Creo har foreslått), og heller løse institusjonenes behov på andre måter (som i resten av arbeidslivet). Den løsningen støtter bare SV og Rødt av partiene i Utdannings- og forskningskomiteen. Samtidig har også de andre partiene i komiteen vist stor forståelse for situasjonen til de kunstfaglig ansatte underveis i høringsprosessen. Nå innstiller de likevel på en lovendring som gjør situasjonen verre.
Vår oppfordring til disse partiene er derfor: Hvis dere ikke vil fjerne adgangen til åremål, bør dere i det minste stemme ned regjeringens lovforslag og la lovteksten forbli som i dag. Det er – tross alt – en mindre ille løsning for de kunstfaglig ansatte.
