Publisert 1. november 2023 kl. 13:45
I 28 år har kunstutdanningene fått lov til å unngå hovedregelen om fast ansettelse. En unntaksbestemmelse i universitets- og høyskoleloven åpner for ansettelse på åremål «når skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet». Regjeringen mener ordningen misbrukes, og i et nytt lovforslag tar de grep for å få flere faste stillinger. Flere rektorer protesterer og mener kunstfagenes egenart forutsetter at de ansatte har kontakt med det frie feltet. Men Live Maria Roggen mener kunsthøyskolene kan takke seg selv.
– Det blir mer og mer åpenbart for meg at de kunstneriske begrunnelsene er langt nede på lista. Jeg kjenner dette best fra musikksiden, men jeg ser hva kollegaer fra andre felt sier, nemlig at det tar tid å bli en god lærer. Du kan ikke bare gå rett fra et utøvende, kreativt felt og så rett inn på institusjonen og fungere som lærer. En annen ting som tar tid, er å skjønne institusjonen. Det merker jeg hver gang vi får en ny kollega som har vært i frilanslivet – det tar dritlang tid å skjønne hvordan institusjonen er bygd opp.
– Hvis de kunstneriske begrunnelsene ligger langt nede på lista, hvilke hensyn mener du institusjonene tar i stedet?
– Vi som er ansatt her, har prøvd å få kunstfaglige begrunnelser for hvorfor en gitt stilling skal utlyses som åremål. Hvorfor skal denne stillingen, på det instrumentet, i den størrelsen, utlyses som åremål? Ledelsen har ikke ønsket å svare spesifikt. De har henvist til faglige stillingsplaner, der det overhodet ikke framgår hvorfor det er kunstfaglig viktig. Utgangspunktet for at ordningen i det hele tatt finnes, er tilførselen av friskt blod og andre faglige standpunkter, kombinert med å ha en pågående karriere. Da må skolene være åpne for at det gitte fagområdet eller stillingsinnholdet skal kunne gjennomgå en forandring, og de må kunne gjøre rede for det.
– Kan det ikke være bra for kvaliteten på utdanningen hvis noen kommer rett fra praksisfeltet i stedet for å ha sittet på det samme kontoret i 10–20 år?
– Jo. Men er dette annerledes enn i andre deler av akademia?
– En historiker er vel ikke like avhengig av kontakt med utøvende miljøer som en musiker som skal eksponere studentene for nye impulser?
– Spørsmålet er hvordan denne kontakten med felt og impulser best finner sted. Det du beskriver, kan løses ved at man engasjerer folk til workshoper og artist-in-residencies (journ.mrk. programmer der kunstnere jobber andre steder enn i sitt vante miljø). Innholdet følger personen. Aktive kunstnere kan komme inn og involvere studenter og lærere i prosjektene sine i noen måneder eller et par år. Det er ekte friskhet og ekte kunstnerisk praksis! Den som kommer rett fra det utøvende feltet for å bli ansatt som lærer i den eksisterende strukturen – uansett om det er fast eller på åremål – opplever møtet med institusjonen som å slå i en dyne. Man får ikke til å endre noe man ikke forstår.
– Finnes det tilfeller der bruk av åremål er fornuftig?
– Hvis en skole eller et studium velger å basere seg på et åpent pensum, med endring av både innholdet og formen på undervisningen hver gang åremålene går ut, så vil jeg si at de har gyldige argumenter.
– Men de ansatte ville fortsatt vært ansatt i et midlertidig tidsrom?
– Det ville ligne mer på å ha ledere på åremål fordi de har store muligheter til å påvirke. De kan bygge oppdraget inn i sitt kunstneriske virke. Det gir på en måte mening.
– Er det mulig å se for seg en løsning som kan kombinere institusjonenes behov for åremål, men som er mindre belastende for de ansatte?
– Institusjonene som har et stort tilfang av spesialisert arbeidskraft, bruker åremål mest. Institusjonene som ikke har et stort tilfang, ansetter fast. Så kan man spørre seg om de har et mye lavere nivå på utdanningen. Kunstutdanningene utenfor Oslo har i stor grad fast ansatte – gjør det at de er helt elendige? Musikkhøgskolen hadde nesten bare fast ansatte fram til for 15 år siden. Var skolen dårlig da? Jeg klarer faktisk ikke å forstå hvorfor man ikke skal ha fast ansatte.
– Foretrekker du at adgangen fjernes helt, eller bare at den skal brukes på riktig måte?
– Det beste ville vært å kreve at skolene gir en tydelig kunstfaglig begrunnelse i hvert tilfelle, slik at åremålsadgangen gikk tilbake til å være det den var ment som: en unntaksordning. Hvis skolene ikke klarer det, er det bedre å fjerne hele adgangen.
– Regjeringen foreslår å innskrenke retten til å ansette på åremål til én periode, slik at de ansatte kan tilsettes i maks seks år, ikke i maks tolv år som i dag. Støtter du løsningen?
– Av to onder synes jeg faktisk at regjeringens forslag er bedre enn dagens ordning. Med hensyn til de ansatte tenker jeg det er lettere å bli enige om. Da får man bare denne ene perioden.
– Men er det noe bedre for de ansatte å være tilsatt på åremål i maks seks år enn i tolv år?
– Tolv år er en stor del av yrkeslivet for mange. Det er tøft å dedikere så mange år til noe og så skulle ut. De har investert mye på ett sted, og så skiftes de ut, uansett om de er høyt skattet av studentene, viktige for miljøet eller sentrale fagpersoner i kollegiet. På en måte tenker jeg at det er tøffere etter tolv år enn etter seks år.
– Hvordan er det egentlig å komme tilbake til det utøvende feltet etter noen år som åremålsansatt?
– Vi er frilansere. Det er ingen som står og venter på oss. Det krever nettverksbygging og masse administrativ kompetanse for kontinuerlig å holde seg der oppe. Hvis noen lånes ut til en institusjon i akkurat den indrefileten av deres virke i tolv år – da er det krevende å skulle bli frilanser igjen.
– Du har selv vært fast ansatt i en stilling på 50 prosent i mange år. Hvilke fordeler har det gitt deg?
– Jeg har hatt en trygghet. Jeg har kunnet være syk – til og med langtidssyk – og jeg har kunnet være uenig med ledelsen. Jeg har dessuten hatt 50 prosent utøvende virke i det frie feltet, noe skolen, jeg og studentene har glede av. Det er en enorm fordel for studentene at de har lærere som er autonome, trygge og kan si hva de mener.
Rektor ved Musikkhøgskolen, Astrid Kvalbein, svarer dette på Roggens utsagn om at de ikke oppgir kunstfaglige begrunnelser: «Åremål er et av mange virkemidler for å sikre en god utveksling med kunstfelt som er i stadig endring, på måter andre fagområder ikke alltid er, som vi ønsker å beholde. Vi har et styrevedtak fra 2019 som sier at hele stillinger normalt skal være faste og deltidsstillinger på åremål, men i ansettelsesprosessene vurderer vi ofte om noe annet er mer hensiktsmessig, i dialog med fagmiljøene.»
Les også:
