Publisert 8. september 2023 kl. 12:52
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp) har blitt møtt med jubel hos ordførere i mange deler av landet i valgkampen.
Sterkest var det kanskje i Gol der ordfører Heidi Granli ifølge avisa Hallingdølen tok til tårene i glede over finansiering av ny campus for Universitet i Sørøst-Norge (USN).
Gol-ordføreren er imidlertid ikke alene. Regjeringspartiene har i siste fase av valgkampen foran mandagens kommune- og fylkestingsvalg lagt fram en rekke lovnader innen forsking og høyere utdanning, ifølge en gjennomgang Forskerforum har gjort.
Forskerforums opptelling viser følgende løfter fra regjeringen:
Tidlig i valgkampen ble det også kjent at regjeringen vil opprette 24 nye studieplasser innen politiutdanning i Alta som et pilotforsøk ved Politihøgskolen.
De nye utdanningstilbudene i medisin er også frontet av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).
Alle de nye studieplassene er hentet fra statsbudsjettet for 2024. Det er bare glansbildet som nå er servert. Det samlede budsjettet, inklusive eventuelle kutt i studietilbud og forskning blir først kjent i neste måned.
Forskning og høyere utdanning er normalt ikke en viktig del av kommune- og fylkestingsvalget. Samtidig har Sp i regjeringen frontet desentralisering av høyere utdanning som en viktig sak.
Jo Saglie, statsviter ved Institutt for samfunnsforskning med valg som et av forskningsfeltene, slår imidlertid fast at selv om finansiering og øremerking av statlig universiteter og høgskoler er et nasjonalt ansvar, kan plassering av disse ha stor betydning i mange lokalsamfunn.
− Det er vanskelig å trekke et skarpt skille mellom hva som er nasjonal politikk og hva som er lokal politikk, sier Saglie.
Han påpeker at desentralisering av høyere utdanning kan sees som en integrert del av Sps politikk. Samtidig kan det også være stemmer å vinne lokalt og regionalt.
− Dette er i tråd med Sps politikk. De er alltid tilhengere av desentraliserte løsninger. Så vil de sikkert håpe at det kan være en fordel for partiet og gi økt oppslutning i de kommunene der disse studieplassene etableres.
Forskning og høyere utdanning har ikke vært noen stor valgkampsak nasjonalt, fastslår Saglie. Det betyr ikke at slike saker ikke kan engasjere lokalt.
− Når folk blir spurt om saker som er viktige ved valget, kommer ikke forskning og høyere utdanning særlig høyt på lista. Men om dette ikke er saker som er så viktige at de slår gjennom på landsbasis, så kan de være viktige i lokalsamfunnene som er berørt. Det så vi med Nesna i valgkampen for to år siden, sier Saglie.
Distriktspolitikk var viktig ved kommune- og fylkestingsvalget for fire år siden og ved stortingsvalget for to år siden.
− Nå har kanskje lufta gått litt ut av distriktsopprøret som var den gangen, men fra Sps side er det vel et forsøk på å vise at partiet prioriterer distriktspolitikk både på dette området og på andre, sier Saglie.
Regjeringen varslet denne uka også en rekke tiltak for å styrke samisk språk og kultur. I pakken med tiltak til 37 millioner kroner er det blant annet satt av midler til Nord universitet, UiT, Samisk høgskole, Samisk arkiv og Samisk prosjektmuseum. Sistnevnte er et samarbeid mellom museet Árran i Hamarøy og Nordlandsmuseet.
Saglie, som også forsker på samisk politikk og Sametinget, setter dette i sammenheng med debatten om urfolksrettigheter etter Høyesteretts avgjørelse i Fosen-saken.
− Det kan være at regjeringen føler et behov for å gjøre noe for det samiske samfunnet etter Fosen-saken, som ikke har vært positiv for regjeringen, sier Saglie.
I regjeringens pakke ligger også en styrking av tiltak til kvensk språk og kultur.
I tillegg til denne satsingen, varslet regjeringen torsdag én milliard kroner til forskning på kunstig intelligens. Regjeringen har også varslet penger til NTNUs nye campus og kulturkvartal i Tromsø (se faktaboks).
Katrina Rønningen, seniorforsker ved Ruralis − Institutt for rural- og regionforskning, peker på at desentralisert utdanning er et av punktene i Hurdals-plattformen, som er det politiske grunnlaget for Støre-regjeringen.
Her heter det blant annet at regjeringen «vil føre ein ambisiøs og offensiv kunnskapspolitikken og byggje sterke profesjonsutdanninger av høg kvalitet,» og at det regionale utdanningstilbudet skal styrkes.
Rønningen mener at annonseringene av nye studietilbud har kommet for seint til å fungere som valgkamputspill. Hun velger heller å se dette i lys av et ønske om styrke det regionale utdanningstilbudet på sikt, og trekker også historiske perspektiver.
− Vi hadde distrikthøgskolene, og de var en viktig del av distriktspolitikken og et viktig virkemiddel for å utdanne lærere og andre yrkesgrupper i distriktene. Vi har hatt en sterk sentralisering av høyere utdanning og nå ser vi at flere endrer form til universiteter, sier hun.
Utviklingen under dagens regjering kan kanskje sees som en delvis tilbakevending til prinsippene bak opprettelsen av distrikthøgskolene, mener Rønningen.
Hun sier at det er en klar sammenheng mellom utdanningstilbud regionalt og om ungdom blir værende i regionen. Mange etablerer seg i regionen der de utdanner seg.
− I det store og hele er dette uhyre viktig. Vi trenger å styrke rekruttering av unge til distriktene. Vitaliteten øker på steder der det kommer mange unge. Det gir ringvirkninger langt ut over arbeidsplasser i universitets- og høgskolesektoren, sier Rønningen.
Samtidig peker hun også på at det er eksempler på desentraliserte tilbud som sliter med å fylle opp plassene.
Artikkelen er oppdatert 11.09.23 klokka 12.40 med kommentarer fra seniorforsker Katrina Rønningen.
Les også:
