– Politihøgskolen blir brukt i et politisk spill
LUKK
Annonse
Annonse

Politiutdanning i Alta:

– Politihøgskolen blir brukt i et politisk spill

Av Signy Grape

Publisert 15. august 2023 kl. 09:54

Det lukter valgkamputspill av nyheten om at regjeringen vil opprette politiutdanning i Alta, mener førsteamanuensis Henning Kaiser Klatran.

Det har over tid bygget seg opp en misnøye på Politihøgskolen over at politikerne bruker institusjonen til å markere seg politisk, ifølge førsteamanuensis Henning Kaiser Klatran ved Politihøgskolen.

– Folk her er opptatte av at endringer i politiutdanningen må baseres på kunnskap og fakta. Jeg tror det er mange ansatte som er frustrert over at politikerne behandler Politihøgskolen som et forvaltingsorgan, som bare skal iverksette, og som ikke blir godt nok involvert.

Siste sak i rekken dreier seg for Klatran om nyheten om at det skal opprettes politiutdanning i Alta.

Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum og næringsminister Jan Christian Vestre fra Arbeiderpartiet kunne i Alta 1. august avsløre nyheten om at regjeringen vil opprette et pilotforsøk med samlingsbasert politiutdanning i byen. Ifølge Justis- og beredskapsdepartementet skal tiltaket styrke politiberedskapen i nord i en sikkerhetspolitisk ustabil situasjon, samt styrke rekrutteringen fra den samiske befolkningen.

– Klatran burde vite bedre

Men i et innlegg på Facebook hevdet Klatran at regjeringen snarere er «mer opptatt av strategiske valgkamputspill enn faktabasert forvaltning og utvikling av politiutdanningen». Til Forskerforum utbroderer han kritikken:

– Det er jo ikke første gangen at Politihøgskolen blir brukt i et politisk spill. Det er urovekkende om det ser ut til at det blir et mønster hvor politiutdanningen brukes for å markere seg politisk uten å involvere de det faktisk gjelder.

Klatran sikter blant annet til 2019 da justisminister Jøran Kallmyr fra Frp valgte å overkjøre høgskolens styrevedtak om å legge ned campus Stavern fremfor kutt i plasser i Oslo, for å sikre fagmiljøet i Oslo.

Dette fikk styreleder ved Politihøgskolen, politimester Hans Vik, og nestleder Kari Toverud Jensen, til å sende et brev til Justis- og beredskapsdepartementet der de hevdet departementet grep «direkte inn i styrets autonomi».

På kritikken fra Klatran, svarer statssekretær Geir Indrefjord (Sp) i Justis- og beredskapsdepartementet at «Klatran burde vite bedre enn å kalle opprettelsen av en ny politiutdanning i Finnmark for et valgkamputspill». Han begrunner dette med at regjeringen siden tiltredelsen har satset tungt både på politiet nasjonalt og i Nord-Norge, hvor politibudsjettet ble økt med 200 millioner kroner da regjeringen tiltrådte, og ytterligere økt med 550 millioner kroner i revidert statsbudsjett for i år.

Bør prioritere innvandrerbakgrunn

Klatran hevder regjeringen med satsingen i Alta avslører at de ikke er opptatt av å drive faktabasert styring av Politihøgskolen, men i stedet baserer seg på faktafeil om rekrutteringsutfordringene i politiet.

– Regjeringen burde kjenne hva som er den egentlige rekrutteringskrisen for politiutdanningen. Og det handler ikke om finnmarkinger og samer først og fremst. Det handler om folk med innvandrergrunn.

Ifølge Klatran er verken den samiske delen av befolkingen eller de to nordligste fylkene underrepresentert blant politistudentene. Derimot har kun 4 prosent av studentene innvandrerbakgrunn, mot 20 prosent av befolkningen. Og det utgjør ifølge Klatran et langt større demokratisk problem om ikke politiet i større grad gjenspeiler denne befolkningen.

– Når vi ser på tallene, så må vi se på hva som faktisk er prekært nå, og det er andre deler av minoritetsbefolkningen. Vi må være faktabasert, og vi må ta utgangspunkt i den beste tilgjengelige kunnskapen vi har.

Førsteamanuensisen, som selv forsker på mangfold i politiet, går ikke med på at dette handler om å sette minoritetsgrupper opp mot hverandre, og understreker at det er viktig å fortsette arbeidet med å rekruttere fra de nordligste fylkene og blant den samiske befolkningen.

Ifølge egne tall fra Politihøgskolen har campusen i Oslo en vesentlig større andel studenter med innvandrerbakgrunn enn campusene i Stavern og Bodø. Klatran argumenterer derfor for at man burde øke antall studieplasser i Oslo for å øke andelen med innvandrerbakgrunn i politiet. Nå frykter han i stedet at satsingen i Alta vil kunne føre til det motsatte, at studieplasser i Oslo på sikt forsvinner.

Skarpenes: – En politisk beslutning

Statssekretær Indrefjord er enig i at det er viktig å rekruttere flere søkere med innvandrerbakgrunn til politiet, og mener regjeringen alt har levert på det Klatran etterspør: Regjeringen opprettet 100 nye studieplasser på Politihøgskolen i 2022, hvorav 80 i Oslo.

Ifølge Indrefjord er det vanskelig å rekruttere og beholde ansatte i politiet i Finnmark, og forventer at lokal utdanning vil tiltrekke seg flere lokale studenter og studenter med samisk bakgrunn.

– I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er det særlig viktig at politiet i Finnmark er stabilt og har god rekruttering. Når politiutdanningen skjer i andre fylker og landsdeler, svekkes tilknytningen til hjemfylket og reduserer sannsynligheten for varig arbeid der.

Rektor ved Politihøgskolen, Nina Skarpenes, har ingen innsigelse på rekrutteringsutfordringene som Klatran refererer til: – Det er ingen tvil om at Politihøgskolen sliter med å rekruttere studenter med innvandrerbakgrunn.

–  Så hva mener du da om regjeringens begrunnelse om å opprette studieplassene fordi politiet trenger å rekruttere flere samer?

– Altså, det er en ærlig sak at dette er en politisk beslutning. Og regjeringen har en satsning på at det skal være utdanning i hele Norge.

Tidligere har Skarpenes gått høyt ut for at regjeringen burde prioritere Oslo i politiutdanningen. Under debatten om ny plassering for politihøgskolen i 2018, henstilte hun i en kronikk sammen med daværende politimester i Oslo, Hans Sverre Sjøvold, om å legge vekt på «faglige og kriminalpolitiske argumenter», ikke politiske: «Vi håper ikke lokaliseringen avgjøres av førstemann til mølla, eller at aktive næringsinteresser skal tillegges for mye vekt av engasjerte lokalpolitikere.» Også da ble rett plassering trukket frem for å rekruttere studenter med innvandrerbakgrunn.

Politistudenter i Alta skal øke beredskapen

Klatran forstår heller ikke argumentet fra regjeringen om at flere politistudenter i Finnmark vil øke beredskapen i nord. Ifølge ham er ikke problemet i Finnmark mangel på søkere til politistillinger, men at ansatte slutter etter kort tid. Derfor burde man heller ha målrettete tiltak mot dette, fremfor å endre politiutdanningen.

Statssekretær Geir Indrefjord mener tiltakene Klatran etterspør alt er gjennomført: – Regjeringen har for øvrig økt bemanningen i Finnmark politidistrikt betydelig, med 60 årsverk de siste to årene.

Skarpenes vil ikke svare direkte på om hun er enig i sammenhengen mellom nytt studiested og beredskap.

Men hvis du stod fritt til å opprette 24 nye studieplasser, hvor ville du opprette dem? – Jeg forholder meg til det som er oppdraget vi har fått fra regjeringen, svarer hun.

Frykter for kvaliteten på politiutdanningen

Klatran peker på politiutdanningens egenart, som stiller krav om tett kontakt mellom student og underviser, og til robuste fagmiljøer og forskerkompetanse. Man kan derfor ikke bare opprette politiutdanning hvor som helst:

– Det gjør politiutdanningen veldig sårbar hvis vi hele tiden skal være gjenstand for at de ulike politiske partiene skal markere seg på ulike måter. Når studenttallene går opp og ned, når en campus plutselig nesten bygges helt ned, og så bygges opp igjen, da blir dette krevende.

– Det kan bli veldig sårbart for disse 24 studentene i Alta når de sitter hundrevis av kilometer unna faglærerne sine.

Rektor Skarpenes mener Klatran er i overkant pessimistisk innstilt til nye måter å gjøre ting på, og ser pilotprosjektet som en spennende mulighet til å utvikle nye undervisningsmetoder: – Samlingsbasert utdanning er allerede prøvd i andre profesjonsutdanninger, og man har en lignende ordning for politiutdanningen i Sverige.

– Dårlig styringsdialog

Det har versert ulike versjoner av når og hvordan Politihøgskolen ble informert og involvert i opprettelsen av piloten. Skarpenes svarer at de har visst om ordningen i «en god tid».

Ifølge Klatran kom det overraskende på Politihøgskolen at prøveordningen skulle lanseres allerede nå, og hevder de fagansatte ved Politihøgskolen ikke visste om prosjektet. Han mener det vitner om en dårlig styringsdialog:

– Det er veldig vanskelig for Politihøgskolen å jobbe langsiktig og strategisk med å utvikle politiutdanningen når man ikke blir involvert i planleggingen av sånne prosjekter som denne prøveordningen før den blir lansert.

Skarpenes mener dette er helt vanlig forvaltningsskikk, og sier at ledelsen på Politihøgskolen har hatt intern dialog med overordnete myndigheter som en del av budsjettarbeidet.

– Selvsagt venter vi på at regjeringen selv offentliggjør sine beslutninger før vi involverer resten av organisasjonen.

  • Les også: