Regjeringen vil bedre helsetilbudet i distriktene med desentraliserte legeutdanninger
LUKK

Regjeringen vil bedre helsetilbudet i distriktene med desentraliserte legeutdanninger

Av NTB-Peter Tálos / Lina Christensen

Publisert 5. september 2023 kl. 08:58

Med 20 nye studieplasser for medisin lokalisert i Stavanger håper regjeringen at legedekningen i framtiden skal bli bedre i distriktene.

Nyheten om 20 flere studieplasser innen medisin i Stavanger kommer etter at regjeringen mandag kunngjorde 20 tilsvarende plasser på Sørlandet og 20 lagt til Gjøvik.

– Vi har behov for flere leger som er utdannet i Norge. Jeg mener denne desentraliserte modellen med å få medisinstudenter til helseforetakene som kan tilby praksisplasser, er rett vei å gå, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp) til NTB.

Allerede i august startet de første studentene fra Universitetet i Bergen med å ta de tre siste årene av legestudiene i Stavanger. Prosjektet er døpt Vestlandslegen og har vært på planleggingsstadiet i flere år. Planen er at tilsvarende tilbud skal bli etablert i Førde og Haugesund etter hvert som flere studieplasser etableres.

Bedre legedekning

Borch har tro på at det å flytte flere av legestudentene til distriktene også vil spille over på legedekningen, og at fastlegedekningen kan bli styrket. I fjor økte regjeringen antall studieplasser på medisin ved Universitetet i Tromsø med 30. Fra neste år vil dermed den rødgrønne regjeringen ha opprettet totalt 90 nye studieplasser i medisin.

Siden 2019 vil da antallet ha økt med 185 studieplasser. Grimstadutvalget, som la fram sin rapport i september 2019, anbefalte at kapasiteten for medisinstudier i Norge ble styrket med 440 flere plasser.

Borch viser til at 44 prosent fremdeles tar legestudiene sine i utlandet, noe som er blitt gjenstand for kritikk og problemer med tilpasninger når de kommer tilbake til Norge.

Må bli selvforsynt

– Vi må bli mer selvforsynte med leger. Vi er i dag for avhengig av at norske studenter tar medisinutdanning i utlandet, noe som også Grimstad-utvalget pekte på. Nå trapper vi opp studieplassene i tråd med utvalgets anbefalinger, sier helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) om økningen i antall studieplasser.

– Ved å utdanne leger hjemme sikrer vi at de også får en skikkelig utdanning i allmennmedisin og den norske primærhelsetjenesten. Dette er helt avgjørende for å kunne tilby gode helsetjenester fremover, sier Kjerkol videre.

Ikke flere universiteter

Til tross for beslutningen om å spre legestudentene vekk fra de største byene utvides likevel ikke antallet institusjoner som får utdanne leger i Norge.

De 20 nye studieplassene på Sørlandet vil ligge under Universitetet i Oslo, mens studentene på Gjøvik vil tilhøre NTNU i Trondheim. For de 20 siste i Stavanger vil det være Det medisinske fakultetet i Bergen som er ansvarlig.

– Vi gjør ikke noe med gradsforskriften i denne omgang, sier Borch og viser med det til hvilke institusjoner som har rettigheter til å dele ut beskyttede titler og grader i Norge.

Ser fram til samarbeid mellom UiB og UiS

Denne forskriften har vært kritisert fra flere hold de siste årene etter at flere av landets høyskoler er gitt universitetsstatus, blant av rektor ved Universitetet i Stavanger (UiS), Klaus Mohn. I 2021 skrev han og rektorene ved de fire andre nye universitetene et felles debattinnlegg der de angrep gradsforskriften for å monopolisere profesjonsstudier som medisin og psykologi.

– Det var ikke løsningen vi hadde sett for oss, men det slaget er tapt for lenge siden. Nå ser vi framover, sier Mohn til Forskerforum.

Han håper på et godt samarbeid med UiB, som skal forvalte studieplassene innen medisin i Stavanger.

– Det er etablert kontakt med Det helsevitenskapelige fakultet ved UiS og UiB, og vi legger til grunn at de trekker på alle våre ressurser. Det tror jeg UiB kan trenge, sier Mohn.

Endring 5.9 kl. 11.10: Sitater fra Klaus Mohn, rektor ved UiS.

Les også: