En fornøyelig bok om narkose
LUKK
Annonse
Annonse

Lars Prag Antonsens «Narkosens hemmeligheter»:

En fornøyelig bok om narkose

Av Aasne Jordheim

Publisert 19. desember 2023 kl. 15:16

En lettlest og informativ bok om anestesifaget, men den slurver med kildehenvisninger.

Det er stadig drama i boka til anestesilege Lars Prag Antonsen. Det er hosting av blod og slit med å få puste. Det er beskrivelser av å være fastbundet og få beinet sitt sagd over (dette er et historisk eksempel), og helt i begynnelsen blir vi introdusert for en gråblek pasient med et hjerte som har begynt å slå langsommere. «Pasienten vår er i ferd med å dø», står det, og med de ordene blir vi ønsket velkommen inn til anestesiavdelingen.

Lars Prag Antonsen

Narkosens hemmeligheter. Alt anestesilegen burde fortalt deg før du sovnet

Spartacus, 2023

212 sider

Veil. pris: kr 349

Vi følger flere pasienter inn på operasjonsbordet, deriblant Ivar og Gunnar, og mens de ligger der, får vi være med på anestesifagets utvikling. Det begynner med huleboeranestesi, som for eksempel nedkjøling og kanskje et klubbeslag i hodet. Det ender med en repetisjon av hva som er anestesilegens kjernekompetanse, nemlig kunnskap om hvordan man kontrollerer pust, puls, blodtrykk og smerte. Innimellom der vrir Ivar seg i smerte. Han får så en dose fentanyl, en slags slektning av opium, og med det glir teksten over i å fortelle om opium, slik vi får informasjon om frie luftveier og teknikker og instrumenter til hjelp i den forbindelse når en ung gutt på et annet operasjonsbord spytter blod. Et par anekdoter følger også med, særlig i kapitlene om bruken av lystgass, eter og kloroform. Det er den lengste delen i boka, og her ser vi ikke bare på oppdagelsene, men også på menneskene og spillet bakom. Det er drama der også.

Hva er narkose, spør forfatteren, og svaret er på den ene siden konkret nok, nemlig at det er en blanding av sovemedisin, smertestillende og muskelavslappende midler – noe som gjør at vi blir bevisstløse og ikke klarer å puste selv. Samtidig er dette et spørsmål som ikke kan stilles uavhengig av spørsmålet om hva bevissthet er, og siden det er vanskelig å skulle avgjøre, sier forfatteren at «det er mye vi ikke vet om narkose og bevisstløshet». Han kommer med eksempler på at folk husker ting de har opplevd, midt under narkose. Så hvor bevisstløse er vi, egentlig, spør forfatteren.

Det er et konstant overskudd i teksten, tonen er uhøytidelig og noen ganger også munter

Likevel er vi i trygge hender. Nesten ingen kan fortelle om smerter eller ubehag. Og heldigvis, anestesifaget er ikke lenger et risikofylt håndverk, men «en trygg og vitenskapelig basert medisinsk spesialitet» som det er utenkelig å skulle klare seg uten. «Jobben vår er å passe på deg i de kritiske øyeblikkene», forteller forfatteren, og vi beroliges av kunnskapene hans.

Ja, forfatteren oser av trygghet. Det er et konstant overskudd i teksten, tonen er uhøytidelig og noen ganger også munter. Dette er en populærvitenskapelig bok, uten at det er forfatteren selv som har popularisert eget stoff. Derimot har han trålet litteraturen og satt sammen denne fortellingen som vi får. Det vil ofte si allerede eksisterende bøker om anestesiens historie. Jeg stusser på manglende kildehenvisning. Selv om det er sitattegn, er det ingen noter, og selv om det er en litteraturliste til slutt, er det ofte helt umulig å finne ut hvor forfatteren har hentet sine poeng fra (og om han har foretatt oversettelser selv). Vi får kun «en liste over utvalgte kilder». Akkurat dette er ikke etterrettelig – i en bok som så tydelig ønsker å bedrive formidling. Ja, for her glir det meste like lett som en nål inn i en åre (noen av beskrivelsene gjør litt vondt), og det er til tider fornøyelig lesestoff.

Les også: