Disse tolv bøkene fra 2023 gir Forskerforums anmeldere en særlig varm omtale av.

Kritikernes favorittbøker fra 2023

Kritikernes favorittbøker fra 2023

Av Forskerforum

Publisert 19. desember 2023 kl. 10:51

Her er de beste sakprosa- og fagbøkene fra 2023, ifølge Forskerforums kritikere.

Våre kritikere Siri Lindstad, Kjetil Vikene, Andreas Ervik, Aasne Jordheim, Ida Jahr og Agnetha Thormodsdatter har gjennom 2023 anmeldt en lang rekke populærfaglige bøker skrevet av forfattere fra akademia. Her har de har valgt ut favorittene blant bøkene de selv har anmeldt.

Jeg har lest om skogsterapi, der man tilbyr såkalte skogsbad – langsomme vandringer i naturen, med alle sanser åpne. Målet er å få større kontakt med både naturen, seg selv og øyeblikket her og nå. Slik virker Skogen på meg. I all sin solide faglighet og sitt kamprop for et mindre intensivt skogbruk er denne boken for meg først og fremst en litterær opplevelse, og også en utvidelse av blikket mitt når jeg går i skogen. Hva ser jeg? Etter å ha lest denne ser jeg både hogst og huldre, truede arter og trerøttenes hemmeligheter.

Kanskje gjorde Det ligger i blodet ekstra inntrykk på grunn av tiden vi lever i, der vi ser ut til å streve med å beholde troen på oss selv og hverandre. Slagstads fortelling om den norske hiv-historien gir nemlig håp om hva vi kan få til sammen. Ikke at han forskjønner lidelsen som rammet dem som ble smittet i årene før 1996, da bremsemedisinene kom. Nei, de må ha levd i et sant helvete. Men Slagstad får løftet fram hvordan medisinere og menigmenn, majoritetssamfunnet og minoritetene i fellesskap snublet seg fram i kampen mot hivviruset. Det gjør godt å lese.

Hvordan bringer vi framforsket kunnskap ut til folket? Få steder diskuteres dette heftigere enn i museumssektoren, der ulike fagfolk nærmest framstår som motstandere. Derfor er det så givende å lese denne boken, som tegner opp en modell som framstår som befriende lite hierarkisk for hvordan kunnskap kan skapes i museene. All forskning er utforskning, men all utforskning er ikke forskning, er et stikkord. Hensikten er å holde samtalene rundt den framforskete kunnskapen åpen og levende, og hvem kan være uenig i at det er viktig?

Grunntonen i denne boken er at den mekanistiske forståelsen av mennesket – som har sørget for enorme fremskritt i de medisinske vitenskapene – samtidig har gjort at mennesket selv har kommet ut av syne. Dette er et tap, ikke bare for mennesket, men også for vitenskapen, mener Ullestad, som i stedet ønsker seg et holistisk perspektiv, rett og slett fordi dagens medisin ofte kommer til kort i forståelsen av menneskets kompleksitet. Boken legger på glimrende vis opp til en opplyst samtale på tvers av filosofi, psykologi, sosiologi og medisin.

En ganske skremmende tilstandsrapport om verdens pågående geopolitiske kriger, med hovedfokus på maktkampene mellom Kina, USA og EU. Med Russlands overgrepskrig mot Ukraina som utgangspunkt gir boken oss en svært presis innføring i komplekse sikkerhetspolitiske og økonomiske sammenhenger. Boken gir på den ene siden en god oversikt over de ulike organisasjonene, handelsavtalene og politiske konstellasjonene som virker i verden, og på den andre siden den storskala krigføringen innen miljø, genforskning og kunstig intelligens, som ikke er så synlig på avisenes forsider.

Boken skildrer aktører og prosjekter knyttet til transhumanistiske forsøk på å unnslippe døden ved hjelp av vitenskap og teknologi, med særlig fokus på nedfrysing av mennesker og forsøk på digitalisering av faktiske menneskers bevissthet. Boken er usedvanlig fri og ledig i formen, uten at det virker rotete. Det som ved første øyekast virker som beskrivelser av eksentriske fenomener i randsonen, fremstår etter hvert som en ganske utbredt kulturell endring i vår forståelse av hva det vil si å leve – og å dø.

Utfordringene og fremtidsvyene rundt kunstig intelligens har preget årets samfunnsdebatt. Hvordan bør vi ruste oss for utviklingen, hvilke problemer er presserende, og hva er virkelighetsfjerne sci-fi-fabuleringer? Strümke har svaret på dette og mer til. Teknisk presisjon og formidlingsglød avmystifiserer maskinlæring og viser hvor viktige menneskelige vurderinger forblir for maskinenes evner. Denne motgiften mot overvurdering av kunstig intelligens bør leses.

Undervisning kan være utfordrende for studenter med funksjonsvariasjoner og for undervisere som skal legge til rette for dem. I ellers overlessede undervisningsplaner kan dette fremstå som ekstraarbeid. Godt da at Svendbys oppstartsguide er kort nok til å leses på en ettermiddag og oversiktlig nok som oppslagsverk. For undervisere er ikke boka bare en dyd av nødvendighet, den vil forbedre undervisningsevnene dine.

De fattige blir prioritert i Landsloven av 1274, Norges første riksdekkende lov. På svært medrivende og inkluderende vis forteller rettshistoriker Jørn Øyrehagen Sunde om hvordan dette kunne ha seg. Vi får et portrett av Magnus Lagabøter, kongen bakom denne loven og en det tidligere er skrevet lite om. Nøkkelen til å forstå ligger i utdannelsen hos fransiskanerne, påstår Sunde, og så får leseren være med inn i detektivjakten som viser dette – som ender med et nytt bilde av kong Magnus. Der andre har sett veikhet, ser Sunde en mild og from jernvilje.

I vår tids mest presserende spørsmål, som selvsagt handler om klimakrisen, endres vår forståelse av fenomenet tid, og også historie, er utgangspunktet for denne boka. Det er fordi geologiens svært lange tid bringes inn i det dagsaktuelle. På en lettfattelig og presis måte viser forfatterne hvordan dette kan føre til en deterministisk tankegang, som dermed står i fare for å utelukke håp. Foruten sakens viktighet anbefaler jeg boka fordi den byr på et interessant møte mellom humanistisk forståelse og naturvitenskapelige begreper.

Årets beste bok, Jon Røyne Kyllingstads Rase. En vitenskapshistorie, viser hvordan ideer og begreper oppstår som løsning på politiske problemer og samtidig oppnår en «egentyngde». Rasebegrepet var en løsning på hvordan man kunne argumentere for at alle mennesker var like mye verdt, og samtidig at det var i orden å utnytte noen av dem til slavearbeid i industriell skala. Boka viser hvilke diskusjoner rasetenkningen var et argument i, samtidig som vitenskapen – og begrepet selv – la føringer for hvordan tenkningen kunne utvikle seg videre.

Når bokåret skal oppsummeres, er det verd å trekke fram Ellen Vistes Vindens historier. Gjennom poetiske skildringer og overraskende krumspring fører hun oss gjennom et imponerende antall historier. Present er meteorologien, både i et historisk perspektiv og hva den er opptatt av i dag. For eksempel får vi vite at Columbus og Vasco da Gama oppdaga mer enn land på sine reiser. Vi kan lese om hvordan regndråper avslører at vinden har frakta dem over store avstander, og at lufta vi puster inn, bærer historier som gjør oss ett med våre forfedre. Det er nesten magi.

• Les også:

Det er forsket lite på forskeres klassebakgrunn, men Thea Strømme forsøker å finne svar

Bokanmeldelse