Av Agnetha Thormodsdatter
Publisert 18. desember 2023 kl. 19:20
«På verdens stilleste sted ville du stått ved en gul boks mens luften listet seg rundt deg.» Meteorolog og klimaforsker Ellen Viste starter boka si ved å utforske «Ingenvindsland», altså et sted i verden hvor det er minimalt med vind. Det er som et umulig utgangspunkt. Herfra fører Viste oss bakover til mytologien og til 109 vindguder, som er skapt for å gi menneskene en forklaring på værfenomenet. Derfra går ferden mot Aristoteles og verket Meteorologica, og vi nærmer oss meteorologien som vitenskap.
Viste framstår som en Mary Poppins som trekker det ene fantastiske etter det andre ut av veska. Der Poppins drar fram elegante stålamper, stumtjenere og annet som umulig får plass i ei lita veske, serverer Viste historier om vinden. Det er tydelig at hun har brukt tid på å leite fram alle disse historiene og på å veve dem sammen.
Uansett om du har sett Disneys filmatiserte versjon eller lest Pamela Lyndon Travers’ Mary Poppins, veit du at denne finurlige barnepiken gjør kjedelige plikter om til lek, kun ved hjelp av vidd og fantasi. Hun kommer svevende inn på østavinden, dit hun trengs. På samme måte blander Viste på kreativt vis det personlige og det vitenskapelige når vindens historier skal formidles, og skaper en eventyrlig blanding av fortid og nåtid.
Bonnier Norsk Forlag, 2023
382 sider
Veil. pris: kr 399
Boka har helt klart litterære ambisjoner, og drives framover av en faglig nysgjerrighet. Det ser vi på setningsnivå, den undrende stilen og den anekdotiske oppbygginga. Det kler denne typen sakprosa godt. Med korte kapitler, poetisk språk og essayistisk stil får boka et tempo og et driv som langsomt eller raskt beveger seg videre, som bøyer av og finner nye veier. Vi tas med på ballongferd, ørkenløp og oppdagelsesreiser. Vi svever som en fugl over himmelen: «På en dag da luft er lettere enn luft, er et og annet vingeslag alt den trenger for å være i balanse.» Samtidig får Viste oss til å forstå hvilken rolle vinden har og har hatt: «Varer, tjenester, religioner og idéer for fra kyst til kyst.» Og hvordan menneskene bindes sammen gjennom luft: «Vi puster inn luft etter fortidens mennesker.»
En innvending mot boka er likevel at til å komme fra en klimaforsker er den påfallende lite problematiserende. Der Mary Poppins framviser en tydelig moral som mål for alle sine krumspring, møter vi ikke noe lignende i Vistes bok. Her stilles ingen kritiske spørsmål omkring vindkraft, sykdomssmitte eller klimaendringer, på tross av tida vi lever i, og at temaene løftes fram.
Som resten av boka blir temaene framstilt refererende og i den samme friksjonsløse, fortellende stilen.
Kan vi akseptere en feelgood-bok om vind i en tid hvor verden brenner? Kanskje, men det oppleves litt underlig. Det hadde vært et løft for boka om hun hadde gått inn i disse temaene på samme undrende måte som hun behandler annet stoff.
Når det er sagt: Ellen Viste er en historieforteller i ordets mest positive forstand. Hun zoomer inn på detaljene – «en fjør i en hatt» – og ut igjen til de store vitenskapsteoretiske og historiske linjene. Hun spør, bruker humor, skaper spenning og blåser liv i et stoff som ellers kunne ha framstått ganske tørt. Noen ganger blir det nerdete, for detaljert, men lidenskapen for faget ligger og ulmer i Viste. Det smitter over på leseren, uansett fagbakgrunn.
