Av Asle Olav Rønning, Julia Loge og Lina Christensen
Publisert 30. april 2024 kl. 13:58
Alle de fire hovedorganisasjonene som forhandler med staten har brutt forhandlingene. Det gjelder både Unio, Akademikerne, LO og YS.
− Det ble brudd fordi staten ikke la nok penger på bordet, sier forhandlingsleder for Unio stat, Guro Lind til Forskerforum.
Lind er også leder for Forskerforbundet. Hun sier at den totale økonomiske rammen ikke har vært god nok, og at staten ikke har vist vilje til å komme Unios krav i møte.
– Vi opplever at staten har vært mest opptatt av sitt mål, altså en tariffavtale i staten, i stedet for å løse de reelle problemstillingene som staten står ovenfor, sier Lind, og gjentar det som har vært Unios hovedbudskap gjennom forhandlingene: at statlige virksomheter sliter med å rekruttere og beholde ansatte, og at de derfor må øke lønnen for ansatte med høyere utdanning.
– Vi har prøvd å bruke forhandlingsløpet til å løfte fram viktige problemstillinger for Unios grupper – at utdanning må lønne seg. Det har vi brukt mye tid på i forhandlingene – uten at det har ført fram, sier Lind.
I staten har flere forhold gjort at forhandlingene blir vanskelige i år. Det ene er at statens ønsker å få alle hovedorganisasjonen inn på en felles hovedtariffavtale. I dag er det to ulike avtaler i staten, den ene for LO og YS og den andre for Akademikerne og Unio.
En sentral forskjell mellom de to avtalene har vært om lønnstillegget skal forhandles på den enkelte arbeidsplass, eller om det også skal avtales i det nasjonale oppgjøret.
– Unios krav er at alt skal ut lokalt. Vi hadde veldig gode erfaringer med tariffavtalen vi er på nå. Vi har et utrolig dyktig tillitvalgtskorps som har funnet kreative og gode løsninger lokalt, og klart å løse en del problemstillinger som vi ikke har klart å løse tidligere, i den tidligere avtalekonstellasjonen vi hadde, sier Lind.
Hun svarer med et smil når Forskerforum spør om hun vil gå til streik:
– Streikegrunnlaget får vi ta når vi eventuelt kommer dit. Nå går vi til Riksmekleren og er løsningsorientert. Vi har god streikeberedskap, men som sagt håper vi på at vi skal komme til en god løsning i mekling, sier Lind.
Det andre forholdet er at mange i staten fikk høy lønnsvekst i fjor, men at lønnsutviklingen var skjev. Det er dessuten et stort overheng på hele 2,5 prosent i fjor. Dette er lønnstillegg som det ble enighet om i fjor, men som først kommer til utbetaling i år. Normalt trekkes overhenget fra det som framforhandles i tillegg året etter.
Om det ikke blir enighet etter mekling, går det mot streik. Sist det var streik i staten var i 2012. I fjor ble partene enige uten mekling.
− Vi er skuffet over at det ikke har vært mulig å komme fram til en løsning ved årets lønnsforhandlinger. For staten har det vært viktig at partene kan ble enige om en felles hovedtariffavtale, og at vi holder oss innenfor frontfagramma, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung i en pressemelding.
Det er hennes departementet som har ansvaret for lønnsutviklingen i staten.
Årets oppgjør er et hovedoppgjør, det betyr at partene i tillegg til lønn også skal bli enige om hovedtariffavtale for de neste to åra. Regjeringen har helt siden den tiltrådte vært klar på at den ønsker en lik hovedtariffavtale i staten.
På Stortinget har også Rødt og SV gått tydelig inn for dette.
Akademikerne har i inngangen til forhandlingene stått knallhardt på at de vil beholde sin modell med kun lokale forhandlinger. Dette kom da Akademikerne inngikk sin hovedtariffavtale i 2016. Unio sluttet seg til samme modell i fjor.
− Det viktige premisset for oss er at alt skal ut i lokale forhandlinger, og det er det som er bruddgrunnlaget nå for vår del, sier Kari Tønnessen Nordli, leder av Akademikerne stat, til Forskerforum.
Ifølge Akademikerne ønsket staten i årets forhandlinger å tvinge alle inn på en avtale, med sentralt avsatte tillegg. Dette ønsker Akademikerne ikke. Premisset om én eller to avtaler har overskygget mye annet i forhandlingene.
– Vi har ikke fått pratet noe særlig om økonomi, sier Nordli.
LO Stats leder Egil André Aas sier til frifagbevegelse.no at LO var villig til å finne en god forhandlingsløsning, men at partene var for uenige.
− Vi sto for langt fra hverandre, og da var det ikke noe poeng i å fortsette, sier Aas.
LO stat sier i en pressemelding at staten ønsket at mye av lønnsveksten skulle settes av til lokale forhandlinger, mens LO stat ønsket et høyt sentralt tillegg.
YS har i likhet med andre tre hovedorganisasjonene også brutt forhandlingene.
− Det har vært gode og konstruktive forhandlinger, og staten kom YS stat i møte på flere av våre krav i forhandlingene, men vi kom dessverre ikke helt i mål, sier leder for YS stat, Jens B. Jahren, i en pressemelding.
YS stat ønsker i likhet med staten en, felles hovedtariffavtale.
− Vi mener vi står sterkere sammen, og ønsker å finne løsninger som ivaretar alle gruppene i fellesskap, sier Jahren.
Det var frist fram til midnatt natt til onsdag med å bli enige om neste års lønnsoppgjør i staten, men partene gikk fra hverandre allerede rundt klokka 14.00 tirsdag. Riksmekleren får nå ansvar for å hjelpe partene med å få oppgjøret i havn, med 23. mai som frist.
Meklingen starter med et første møte allerede på torsdag denne uka. Der skal partene avtale den videre framdriften.
Utgangspunktet for årets forhandlinger i staten var at partene i frontfaget, som er den konkurranseutsatte industrien, ble enige en ramme på 5,2 prosent. Resultatet i frontfaget setter ofte en norm for de andre oppgjørene, også i offentlig sektor.
Det tekniske beregningsutvalget for lønnsoppgjøret (TBU) har beregnet at årets lønnsvekst blir på 4,1 prosent.
