Publisert 30. april 2024 kl. 19:09
Årlig bruker det offentlige gigantiske 734 milliarder kroner i året (tall for 2022) på innkjøp av varer og tjenester.
I en ny strategi lagt fram i Trondheim tirsdag av næringsminister Cecilie Myrseth og forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel går det fram at regjeringen mener at denne innkjøpsmakten kan brukes offensivt for å fremme mer nyskaping.
Regjeringen lover blant annet å fremme såkalte innovative offentlige anskaffelser. I dag er det bare åtte prosent av offentlige oppdragsgivere som rapporterer stor bruk av denne type anskaffelser.
Helse og omsorg, forsvar og samferdsel er eksempler på sektorer der det offentlige gjennom å signalisere framtidig behov for nye løsninger kan bidra til økt satsing på forskning og utvikling (FoU) i den delen av næringslivet som kan levere produkter og tjenester til det offentlige.
Bakgrunnen for den nye strategien er målet om at FoU i næringslivet skal trappes opp til to prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) innen 2030. Det er et ambisiøst mål fordi norsk næringsliv tradisjonelt er lite FoU-intensivt og fordi Norge har et høyt BNP takket være petroleumsinntektene.
I 2020 utgjorde FoU i næringslivet 1,1 prosent av BNP ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. I 2022 falt dette til 0,8 prosent som følge av kraftig økning i norske inntekter fra olje og gass det året.
Regjeringen viser til behov knyttet til det grønne skiftet som et av argumentene for økt næringslivs-FoU.
− Den grønne omstillingen vi må gjennom, øker behovet for nye løsninger, mer digitalisering og teknologiutvikling. Næringslivet har en helt sentral plass i å utvikle ny kunnskap og sørge for at den spres og tas i bruk, sier Myrseth i en pressemelding.
Hun viser til at større politiske initiativ innen havvind, hydrogen, helse og kunstig intelligens vil legge til rette for mer samarbeid mellom det offentlige og næringslivet, og at dette også kan gi mer FoU.
Den nye strategien er ellers fattig på nye, konkrete tiltak som ikke er varslet fra før. I strategien heter det at det skal gjennomføres en ny runde med opprettelse av minst åtte nye Sentre for forskningsledet innovasjon (SFI). Denne femte SFI-runden har imidlertid allerede vært lyst ut av Norges forskningsråd begynnelsen av april.
Skattefunn, som er en ordning der bedrifter får skattefradrag for å drive forskning og utvikling, er den offentlige støtteordningen for næringslivet som når flest norske bedrifter. Det er også den ordningen som koster mest. Det er beregnet at norsk næringsliv i fjor fikk 3,2 milliarder kroner tilført gjennom Skattefunn.
Leder Anne Strømmen i Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) sa tidligere i år til Forskerforum at ordningen bør endres slik at den oppmuntrer mer til forpliktende samarbeid mellom bedrifter og forskningsinstitusjoner.
Regjeringen viser imidlertid i den nye strategien til at Skattefunn-ordningen ble evaluert i 2018, med godt skussmål, og legger ikke opp til endringer.
I den nye strategien lover regjeringen at det skal gjennomføres en utredning av hvordan norsk næringsliv skal sikres god tilgang på høyt kvalifiserte utenlandske forskningsmedarbeidere. Forskerforum har tidligere skrevet om hvordan utenlandske stipendiater og postdoktorer utgjør en økende andel i disse stillingsgruppene ved norske universiteter.
Regjeringen slår fast at Norge også i framtida trenger rekruttering av talenter fra utlandet til relevante fagfelt. Samtidig innebærer dette også utfordringer, og det pekes på at Norge også trenger høyt kvalifiserte ansatte med sikkerhetsklarering.
I strategien varsler regjeringen en ny låneordning gjennom Lånekassen for arbeidstagere som vil studere ved siden av arbeid. Den vil også styrke ordningen med doktorgrad i næringslivet, og knytte Norge tettere opp mot ulike EU-initiativ for næringsrettet forskning.
Les også:
