Norsk-israelsk samarbeid i 54 forskningsprosjekter
LUKK

Norsk-israelsk samarbeid i 54 forskningsprosjekter

Av Asle Olav Rønning

Publisert 16. mai 2024 kl. 09:56

EU-finansierte prosjekter med norsk og israelsk deltagelse er verdt tre kvart milliard kroner for norske deltagere.

Krav om akademisk boikott av Israel øker i styrke på norske universiteter. Flere har avsluttet eller lagt på is avtaler om studentutveksling. Tirsdag behandlet styret ved Universitetet i Oslo (UiO) spørsmålet for tredje gang siden i fjor høst, og et hårfint flertall sa nei til akademisk boikott av Israel.

I tillegg til utveksling av studenter samarbeides det også om forskning mellom norske og israelske forskningsinstitusjoner. Dette samarbeidet, som kan bli rammet av akademisk boikott, skjer i stor grad gjennom Horisont Europa, som er EUs rammeprogram for forskning og innovasjon.

Det er i dag 54 slike samarbeidsprosjekter med norsk og israelsk deltagelse, viser en oversikt Forskerforum har laget basert på data fra EU-kommisjonens nettportal for forskning. Fem av prosjektene er ledet fra Norge, og ett er ledet fra Israel. (En fullstendig liste finnes nederst i denne artikkelen).

Både Norge og Israel deltar i Horisont Europa, på linje med EUs medlemsland. På norsk side er universiteter og høgskoler, forskningsinstitutter, offentlige og private virksomheter deltagere.

Også på israelsk er statlige virksomheter blant deltagerne, i tillegg til universiteter, forskningsinstitutter og private bedrifter.

Verdt 730 millioner kroner

Tallene Forskerforum har hentet ut bekreftes i grove trekk av Norges forskningsråd, som oppgir at det er 50 pågående samarbeidsprosjekter med norsk og israelsk deltagelse.

Forskningsrådets tall er imidlertid hentet fra en annen database enn den Forskerforum har brukt, og er ikke like oppdatert. Forskerforums tall omfatter litt flere prosjekter, blant dem flere av de som er påbegynt i 2024.

Samlet utgjør prosjektene ifølge Forskerforums beregning en inntekt til norske deltagere på 62,5 millioner euro eller 730 millioner kroner over prosjektenes levetid.

Selv om det kan virke som en stor sum, er utbetalingene av begrenset økonomisk betydning for den enkelte institusjon. Dette er fordi prosjektene er fordelt på mange aktører. Norges største universitet, NTNU, deltar for eksempel i fire forskningsprosjekter med israelsk deltagelse. Det gir 1 million euro eller 11,6 millioner kroner i utbetaling for NTNU. Til sammenligning har NTNU et årlig budsjett på 11 milliarder kroner.

SINTEF mest aktiv

Prosjektene omfatter særlig helse, miljø, klima og forskningsinfrastruktur.

I likhet med NTNU deltar også UiO og UiT Norges arktiske universitet i fire prosjekter, mens UiB deltar i tre. HVL, NMBU, UiA og Oslomet deltar i ett hver.

I instituttsektoren deltar SINTEF-konsernet i åtte EU-prosjekter med israelsk deltagelse. (I ett av disse er SINTEF med som partner og ikke deltager.)

NIVA og NILU deltar i fire prosjekter med israelsk deltagelse og Havforskningsinstituttet i tre. Innenfor helsesektoren er Oslo universitetssykehus HF med i fem prosjekter og Universitetssykehuset i Nord-Norge HF i ett.

Offentlige etater og virksomheter som Innovasjon Norge, Miljødirektoratet og Kunnskapsdepartementet er på lista over samarbeidspartnere. Det er også Fredrikstad kommune. Det er også flere private bedrifter blant deltagerne.

Den største enkeltaktøren er Norges forskningsråd, som er norsk deltager i 11 prosjekter med en samlet utbetaling på 24,7 millioner euro eller en kvart milliard kroner. Dette er midler som i neste omgang lyses ut av Forskningsrådet, og som norske forskningsmiljøer kan søke på.

Samarbeider også med israelske departementer

På israelsk side er Tel Aviv University og Weizmann Institute of Science med i fem av samarbeidsprosjektene. Det israelske helsedepartementet deltar i fire.

Også Israels energidepartement, miljøverndepartement og departementet for innovasjon, vitenskap og teknologi er engasjert i samarbeidet.

Samlet omfatter lista fra Israels side ni universiteter og utdanningsinstitusjoner, seks offentlige virksomheter, fire forskningsinstitutter og 16 private bedrifter.

Disse prosjektene ledes fra Norge

Prosjektledelse gir stor innflytelse på utforming av forsknings- og utviklingsoppgaver og hvilke deltagere som er med. Disse prosjektene ledes fra Norge:

  • NEMECYS, et prosjekt innen helseteknologi ledet av SINTEF. Samlet utbetaling fra Horisont Europa (fordelt på alle deltagere): 4,2 millioner euro. Prosjektet har sju deltagere. IBM Israel er blant deltagerne, og etter SINTEF størst i volum utbetaling.
  • DARWIN, et prosjekt innenfor bærekraftig matproduksjon til 5 millioner euro. Ledet av NORCE. The Hebrew University of Jerusalem er en av 14 deltagere.
  • SUMO, et prosjekt knyttet til organoider (kunstige organer utviklet med stamcelleteknologi) og ledet av Oslo universitetssykehus HF. Samlet utbetaling er 3,4 millioner euro. Tel Aviv University er blant deltagerne. Prosjektet har seks deltagere og partnere.
  • EUREMAP, et prosjekt innen marin bioprospektering, ledet av UiT Norges arktiske universitet. Samlet utbetaling er 5 millioner euro. Tel Aviv University er blant deltagerne. Det er totalt 12 deltagere.
  • NAVIGATOR, et prosjekt om EU-samarbeidet, ledet av NUPI. Samlet utbetaling er 3 millioner euro. The Hebrew University er blant deltagerne. Prosjektet har ti deltagere.

To av prosjektene med norsk og israelsk deltagelse er ledet fra Israel. Det ene av disse er et teknologiprosjekt ledet av Israels National Technological Innovation Authority, med Norges forskningsråd som norsk deltaker. Det andre er et prosjekt under European Research Council, ledet av Tel Aviv University, med NTNU som deltager.

− Bør ikke inngå nye avtaler

I debatten er alle enige om at det ikke bør legges noe i veien for forsker-til-forsker-samarbeid mellom norske og israelske akademikere.

Einar Braathen er styremedlem ved Oslomet og kritisk til samarbeid med israelske universiteter. Foto: Oslomet

Uenighet oppstår når det gjelder institusjonelt samarbeid. Mange av tilhengerne av akademisk boikott har tatt til orde for å stanse dette. Det er imidlertid ikke klart definert hva som inngår i «institusjonelt samarbeid», og om samarbeidsprosjekter gjennom Horisont Europa omfattes av dette.

Oslomet-professor Einar Braathen er en av representantene for de ansatte i styret. Han var sentral i diskusjonen da et flertall i styret i et maratonmøte tidligere i år sa nei til tosidig samarbeid med israelske forskningsinstitusjoner.

− Jeg mener at vi skal kunne ha forskningssamarbeid også med regimer vi ikke liker. Men akkurat som næringslivet har corporate social responsibility skal man tenke gjennom hvilke partnere man kan samarbeide med. Jeg mener at vi ikke bør inngå i nye EU-prosjekter der det er israelske partnere, sier Braathen.

Har ikke vedtatt boikott

Braathens begrunnelse for å ikke samarbeide med israelske universiteter i EU-prosjekter er den pågående krigen mellom Israel og palestinske grupper i Gaza, og lidelsene den palestinske sivilbefolkningen utsettes for.

Fakta
Horisont Europa

- Horisont Europa er EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, som startet i 2021.

- I tillegg til EUs medlemsland har en rekke andre land knyttet seg til samarbeidet, deriblant Norge og Israel.

- Andre ikke-EU-land som kan delta omfatter Tyrkia, Ukraina, Storbritannia, Island og Færøyene.

- I februar 2023 meldte Kunnskapsdepartementet at Norge til da hadde hentet ut fem milliarder kroner i konkurranse med andre europeiske aktører.

- Norge betaler inn en betydelig kontingent til programmet, i år anslått til hele fem milliarder kroner.

− Forskningsmiljøer bør ha veldig gode grunner for å delta i slikt samarbeid, sier han.

Styret ved Oslomet har imidlertid ikke sagt nei til multilateralt samarbeid, der flere parter inngår. Rektor Christen Krogh sa tidligere i år til Forskerforum nei på spørsmålet om vedtaket i styret innebærer akademisk boikott.

Internasjonal har den propalestinske Boycott, Divestment, Sanctions-bevegelsen tatt til orde for akademisk boikott, og bevegelsen har blitt oppmuntret av vedtakene ved norske universiteter.

Oslomet deltar i dag ett forskningsprosjekt i Horisont Europa som også har israelsk deltager. Braathen mener at Oslomet ikke skal trekke seg ut av dette. Han mener at det beste er å finne brede kompromisser, og mener at det å ikke inngå nye avtaler er et eksempel på det.

Advarer mot politisering

UiB-rektor Margaret Hagen er av en helt annen oppfatning. Styret ved UiB sa tidligere i år nei til akademisk boikott. Hagen sier at styret ikke har diskutert spesifikt samarbeid med israelske universiteter gjennom Horisont Europa.

UiB-rektor Margareth Hagen går i mot akademisk boikott av Israel. Foto: Eivind Senneset / UiB

Hun sier at enkeltforskeres rett til å velge samarbeidspartnere var en vesentlig del av diskusjonen i universitetsstyret. UiB-rektoren mener dette er viktig del av den akademiske friheten, og advarer mot det hun kaller politisering av akademia.

− Politisering av universitetene ser jeg som en trussel mot akademisk frihet, sier hun.

Forskere ved UiB deltar ifølge Forskerforums gjennomgang i tre samarbeidsprosjekter med israelske forskningsmiljøer. Hagen mener at denne typen samarbeid uansett ikke er å regne som institusjonelt samarbeid, og at det vil være den enkelte forsker som avgjør.

− Det er opp til den enkelte forsker og forskergruppe å innrette sin forskning og velge samarbeidspartnere, sier hun.

Her er lista over samarbeidsprosjekter. For å lese hele bredden av dokumentet, bruk piltaster nederst på tabellen.

Les også: