Publisert 9. april 2024 kl. 10:56
Universitetet i Sørøst-Norge, Universitetet i Bergen, Oslomet, NTNU og Nord universitet har med ulike begrunnelse vedtatt å avslutte, legge på is eller midlertidig ikke benytte avtaler om studentutveksling med israelske universiteter. Ingen av universitetene kaller det boikott, men kritikere mener at dette i praksis er det.
Bakgrunnen er Israels pågående krigføring i Gaza, som startet etter Hamas’ og andre palestinske gruppers terrorangrep mot det sørlige Israel 7. oktober i fjor.
Krav om akademisk boikott har kommet opp ved mange av de norske universitetene og høgskolene.
Inspirasjonskilde for kravet om reaksjoner mot israelske utdanningsinstitusjoner er blant annet den propalestinske bevegelsen Boycott, Divestment, Sanctions (BDS-bevegelsen), som ble etablert i 2005 og har akademisk boikott som et av sine krav.
En av initiativtagerne til BDS-bevegelsen, den palestinske aktivisten og akademikeren Omar Barghouti, deltok på et åpent møte på Universitetet i Oslo (UiO) i mars. Til Forskerforum utdypet han argumentene for boikott av israelske universiteter.
− Når akademiske institusjoner bidrar til å opprettholde et undertrykkende system, er vi nødt til å handle for å gjøre slutt på institusjonelle bånd til disse, sier han.
BDS-bevegelsen mener blant annet at israelske universiteter bidrar til okkupasjonen av palestinsk land på Vestbredden, og at universitetene samarbeider med det israelske forsvaret om våpenteknologi og utvikling av militære doktriner.
Barghouti sier at kravet om akademisk boikott har en lang forhistorie. Sørafrikanske University of Johannesburg var første ute i 2011. I USA har flere store akademiske foreninger støttet kravet om boikott. Det samme gjør enkeltinstituttet eller fagmiljøer ved ulike europeiske universiteter.
Det er imidlertid ingen universiteter i USA eller Vest-Europa som har gjennomført boikott på institusjonsnivå. Norge kan stå i en særstilling i europeisk sammenheng ved at reaksjoner mot israelske universiteter diskuteres så bredt og har fått betydelig gjennomslag.
BDS-bevegelsen framhever selv på sine nettsider at flere norske universiteter har brutt med samarbeidsavtaler med israelske universiteter.
− Hvordan oppfatter dere vedtakene ved norske universiteter om å stanse samarbeidet med israelske institusjoner? Vedtakene har ulik begrunnelse. Er dette noe BDS-bevegelsen oppmuntres av, eller er det etter deres syn ikke tilstrekkelig?
− Vi er veldig oppmuntret. Men det er ikke nok. Det er ikke et enten-eller. Vi må presse på for å stanse alle institusjonelle forbindelser med israelske institusjoner. Men vi forstår at dette er en gradvis, strategisk kamp. Du kan ikke hoppe direkte fra A til C, sier Barghouti.
Etableringen av BDS-bevegelsen var inspirert av kampen mot hvitt mindretallsstyre i Sør-Afrika, som endte med apartheidsystemets fall og frie valg fra 1994. I Sør-Afrika var akademisk boikott et av virkemidlene til frigjøringsbevegelsen ANC.
Barghouti mener at BDS-bevegelsens krav er mindre absolutte enn de som i sin tid ble rettet mot Sør-Afrika.
− Det er en klar forskjell mellom den palestinske BDS-bevegelsen og den sørafrikanske antiapartheidbevegelsen, som jeg for øvrig selv var en del av som skoleelev i New York. I det sørafrikanske tilfellet var det full boikott av alt og alle. Den palestinske BDS-bevegelsen retter seg kun mot institusjoner, ikke enkeltpersoner. Det er en viktig forskjell, sier han.
− Et argument mot akademisk boikott er at det vil stenge ned utveksling av ideer. Det kan ikke være ønskelig?
− Som sagt, BDS retter seg mot institusjoner, ikke individer. Det er ikke noe der som stenger ned dialog eller akademisk utveksling av ideer. Om Universitetet i Oslo for eksempel inviterer en israelsk filosof til å holde et seminar, uten noen institusjonell kobling til et israelsk universitet, så er det ingenting i BDS som er til hinder for det.
Barghouti presiserer at i det tenkte tilfellet skiller bevegelsen mellom akademikere i lederstillinger som representerer universitetet, og andre akademikere som er tilknyttet universitetet uten å representere det.
− Tilknytning er noe annet enn representasjon. Å være tilknyttet gjør deg ikke medskyldig. Men om du er styreleder ved et institutt, eller for eksempel dekan, er du en representant og ikke lenger bare en akademiker. Da går vi for boikott, sier han.
Ved UiO har ulike sider ved samarbeid med akademia i Israel har vært diskutert i styret flere ganger de siste seks månedene. Kristin Clemet er styremedlem ved UiO, daglig leder i tenketanken Civita og ved siden av mye annet også tidligere utdannings- og forskningsminister for Høyre. Hun har i UiO-styret og på kronikkplass i Aftenposten (krever abonnement) tatt tydelig til orde mot akademisk boikott av Israel.
Clemet var ikke på debattmøtet ved UiO der Barghouti deltok. Hun kjenner imidlertid BDS-bevegelsens krav om akademisk boikott, og er uenig på alle punkter. Universitetene skal være arenaer for en mest mulig fri meningsutveksling, slår hun fast, og mener at en boikott på institusjonelt nivå vil være i strid med dette.
− Hvem som helst som har sitt virke i tilknytning til et universitet kan selvfølgelig mene nøyaktig hva de vil. Men at universitetet som institusjon skal ta stilling synes jeg virker underlig, og i strid med hele universitetets ide, sier Clemet til Forskerforum.
Hun viser til at BDS-bevegelsens boikottønske ikke er knyttet til krigen i Gaza, men at det er et krav som har eksistert lenge:
− Denne bevegelsen har jo alltid vært for boikott av Israel. Det er ikke noe som har oppstått med denne akutte situasjonen.
I vårt naboland Danmark pågår det ifølge Clemet en tilsvarende debatt, og der har det ifølge henne vært fokusert på kunst- og kulturinstitusjoner. Hun advarer mot at det skal som være frie institusjoner innen kultur, forskning og akademia presses til å bruke boikott som virkemiddel – i stedet for meningsutveksling og samarbeid med tilsvarende institusjoner i andre land der forholdene kan være vanskeligere enn her hjemme.
Uavhengig av de prinsipielle sidene ved akademisk boikott, mener hun at spørsmål som angår Israel bør behandles med særskilt varsomhet av hensyn til den jødiske minoriteten i Norge og andre land.
− Det er et polariserende spørsmål som også forplanter seg over i en veldig vanskelig situasjon for mange jøder, ikke bare i Norge, men i mange land, sier Clemet.
Den tidligere Høyre-statsråden mener at spørsmålet om boikott også har en praktisk og menneskelig side, og berører alle som er tilknyttet universitetet.
− Det er mennesker som jobber og studerer ved Universitetet i Oslo som er jøder og palestinere, og de kan ha barn. Slike hensyn må man også ta når spørsmålet er så betent og polariserende, sier hun.
Engasjement er stort ved mange utdanningsinstitusjoner. I et leserinnlegg i Forskerforum advarer professor Alex Krummer ved Høgskolen i Molde mot akademisk boikott. Tidligere i år har Arkivarforeningen fordømt ødeleggelsen av palestinske arkiver i Gaza.
Styret ved UiO skal behandlet spørsmålet om akademisk boikott på neste styremøte i mai. UiO-rektor Svein Stølen har tydelig sagt at han er imot boikott. Ved UiO er det dessuten forankret i universitetets etiske regelverk at akademisk boikott ikke skal brukes.
Debatten ved norske universiteter har særlig dreid seg om studentutvekslingsavtaler. Universitetet i Stavanger (UiS) har fortsatt en slik avtale. Marte Cecilie Wilhelmsen Solheim, prorektor for innovasjon og samfunn, sier at UiS ikke støtter en akademisk boikott.
− Vi ønsker at universitetet skal være en fri arena for samfunnsdebatt. Det er viktig også i krevende tider å holde kontakt med fagmiljøer på tvers av landegrenser, sier hun.
Solheim sier at universitetet har både palestinske og israelske studenter og ansatte, og ønsker å ta vare på dem så godt de kan. Solheim sier at universitetet har tatt til orde for opphør i kamphandlingene i Gaza og at det skal fri tilgang på humanitær hjelp. Universitet har på en åpen måte samlet informasjon om sitt engasjement og samarbeid med Israel og Palestina her.
UiS’ samarbeidsavtale er med University of Haifa, og gjelder for bachelorstudenter i sykepleie. UiS har besluttet å inntil videre ikke sende studenter dit, med henvisning til at norsk UD nå fraråder reiser til Israel.
Samtidig har UiS også et aktivt utvekslingssamarbeid med det palestinske An-Najah National University i Nablus på Vestbredden. Det er nå seks palestinske studenter på UiS som en del av dette samarbeidet. De kom i januar og det var en utfordring å få de palestinske studentene til Stavanger.
− Vi la ned en stor innsats i å få dem hit, sammen med Nablus-foreningen i Stavanger, som vi samarbeider godt med, sier Solheim. Nablus er vennskapsby med Stavanger. UiS har også en samarbeidsavtale med et annet palestinsk universitet, Palestina Ahliya University.
