Av Julia Loge
Publisert 29. januar 2024 kl. 12:29
– Jeg er lite optimistisk nå, for å være ærlig. Da jeg vokste opp, var det grenser for hva du kunne si, men nå kan du si de styggeste ting uten konsekvenser, sier Jennifer Leigh Bailey.
As the US presidential election approaches, the polarised political debate has spread to the universities there. NTNU professor Jennifer Leigh Bailey, herself an American, is alarmed by the negative climate on US campuses.
Prompted by the war between Israel and Hamas, antisemitism and hate speech are on the rise, as are accusations of reverse racism and plagiarism. Bailey says the accusations that led to Havard president Claudine Gay’s resignation are political, part of the conservative Christian opposition to liberal diversity and equity programmes (DEI) and their fervent support of Israel.
Hun er professor i statsvitenskap ved NTNU og kommer opprinnelig fra USA. Hun ser med bekymring på debattmiljøet i hjemlandet for tiden.
– Det er dypt deprimerende og nedslående at denne styggedommen har fått sånt fotfeste i amerikansk politikk. Det er vanskelig å se for seg et rom der ekte folk kan ha ekte bekymringer, stille ekte spørsmål, høre hva folk har å si, og få ekte svar. Det skjer ikke lenger. Så ja, jeg har et svart syn på framtiden for USA, sier Bailey.
De skarpe frontene slår også inn over universitetene og har blitt satt på spissen av krigen mellom Israel og Hamas, og beskyldninger om hat og oppfordring til folkemord og vold hagler mellom eføykledde universitetsvegger.
Tidlig i januar trakk Claudine Gay seg fra stillingen som rektor ved Harvard-universitetet. Da hadde allerede rektoren ved University of Pennsylvania (UPenn) gått av etter en høring i Kongressen om antisemittisme på campus.
Men det er lite grunn til å tro at arbeidsroen nå senker seg over universiteter og høyskoler. 5. november er det valg i USA. Fram mot valget skal politikere, universitetsledelser og fagforeninger fortsette å diskutere blant annet akkrediteringssystemet, studiefinansiering og opptak til historisk svarte universiteter. Her er tre saker som har fått mye internasjonal oppmerksomhet.
En ordning for kvotering, kjent som DEI (Diversity, Equity and Inclusion), skal sikre universitetsansatte med en mer mangfoldig bakgrunn, men er stadig mer omdiskutert.
– Høyresiden kaller det omvendt rasisme. Det er en del av en større pakke i den store kulturelle kampen i USA. Liberale institusjoner som har frontet kunnskap om at USA ikke er perfekt og gudskapt, anklages for å angripe hvite, forklarer Bailey.
Texas og Florida har allerede avskaffet DEI. I Wisconsin har konservative politikere stoppet lønnsøkninger og holdt tilbake andre tilskudd til universitetet fordi de opprettholdt DEI-programmene. I desember 2023 vant de konservative gjennom, og representanter fra universitetene ble enige om å fryse mangfoldsansettelser, avslutte en ordning med positiv særbehandling og heller bruke mangfoldsmidlene til å opprette et professorat dedikert til konservativ tenkning, skriver nyhetsbyrået AP. «Kampen i Wisconsin gjenspeiler en bredere kulturell kamp som utspiller seg over hele nasjonen når det gjelder mangfoldstiltak ved universiteter», skriver AP. Allerede i april i fjor fant AP over 30 lovforslag rettet mot DEI-tiltakene.
– Det er en møkkakjeller, konstaterer Bailey på telefon fra Trondheim.
Israels krigføring på Gaza har ført til demonstrasjoner til støtte for palestinerne, kritikk av Israel og tilfeller av antisemittiske angrep mot jøder.
The House Education Committee (HEC), som arrangerte høringen i desember, planlegger nå flere høringer om antisemittisme på campus, men det er foreløpig ikke kjent hvilke universiteter de henvender seg til.
The Office for Civil Rights i utdanningsdepartementet undersøker allerede over ti universiteter for hatefulle ytringer mot jøder og muslimer, blant annet University of Florida (Tampa), Cornell og Columbia University.
Allerede tidlig i år blir det rettssaker om antisemittisme, blant annet har jødiske studenter gått til sak mot New York University og mot University of California Berkeley for dårlig håndtering av antisemittisme både før og etter terrorangrepet i Israel den 7. oktober.
Bailey forklarer at staten Israel har en spesiell betydning for politikken i USA fordi evangeliske kristne mener at et jødisk Israel med Jerusalem som hovedstad er et viktig tegn på at vi nærmer oss «endetiden». I tillegg er det særskilt vanskelig å kritisere Israel i USA, mange både på høyre- og venstresiden definerer kritikk av sionisme og Israels politikk som en form for antisemittisme.
Spørsmålet om Israel splitter også den amerikanske venstresiden, for der finnes både Palestina-aktivister og Israel-vennlige jøder. Demonstrasjonene har også brakt fram de styggere sidene av Israel-motstand og jødehat, uten at Palestina-bevegelsen har tatt tilstrekkelig tak i det.
– Venstresiden synes det er vanskelig å ta tak i, og det utnytter høyresiden.
Bailey viser til kulturkrigen i USA.
– Høyresiden ser universitetene som reder for liberal politikk. At en rektor forsvarer palestinerne, hadde ikke vært en så stor sak hvis ikke amerikansk politikk nå hadde vært så grunnleggende skitten.
Det så først ut som om Gay ikke kom til å trekke seg etter høringen, men da det også kom plagiatanklager, gikk hun av, selv om Harvard-styret mente det var tilfeller av utilstrekkelige referanser, men ikke uredelighet.
Bailey mener anklagene er politiske, og at Gay ble ettergått i sømmene fordi hun er svart.
– Den ekstreme høyresiden har et narrativ om at hun ble ansatt fordi hun er svart, på bekostning av andre kvalifiserte kandidater. Plagiatsaken er ikke så alvorlig, men del av de evangeliskes store krig mot alt de ser som liberalt og venstrevridd.
Så snart Gay hadde gått av, la finansmannen Bill Ackman ut en kommentar på sosiale medier: «Et tu Sally?» Det er latin og betyr «og du», og Sally er Sally Kornbluth, rektor på Massachusetts Institute of Technology (MIT) og den tredje deltakeren i desember-høringen.
Ackman hadde også en hovedrolle i kampanjen som fikk Gay til å trekke seg, og nå vil han undersøke om han også kan finne tekstlikheter i Kornbluths arbeider. Forbes anslår at Ackmans formue er på omkring fire milliarder dollar, og nå har Ackman tilbudt seg å finansiere en oppstartsbedrift som kan bruke kunstig intelligens til å søke etter plagiat i store tekstmengder. Aller helst vil han nemlig gå gjennom alle arbeidene til alle de ansatte på MIT og andre store universiteter.
– Det er viktig å snakke om plagiat, men det som skjer nå, er ikke en reell diskusjon, sier Bailey.
Endringslogg 1. februar: «Et tu» – er ikke fransk, det er latin og kommer fra Cæsars (etter sigende) siste ord: «Et tu, Brute». Takk til gode lesere.
