Av Andreas Ervik
Publisert 25. oktober 2023 kl. 12:59
Boka Maskiner som tenker. Algoritmenes hemmeligheter og veien til kunstig intelligens vil ruste deg som leser i møte med teknologi- og samfunnsendringer i emning. Inga Strümke, førsteamanuensis i datateknologi og informatikk ved NTNU, pakker innsiktene leservennlig inn, men kanskje enda viktigere er hennes nøkternhet på eget fagfelts vegne: «Gang på gang har vi trodd at vi står like før det store gjennombruddet som vil få maskiner til å tenke selvstendig, og gang på gang har vi innsett det motsatte.» Opphaussing er avløst av pessimisme når resultatene viser seg mindre spektakulære. Men nå er maskinene blitt så dyktige at vi står overfor en direkte farlig fremtid, eller?
Kagge, 2023
309 sider
Veil. pris: kr 429
I vår signerte amerikanske tek-ledere opprop for å bremse utviklingen. Dommedag behøver ikke forårsakes av Terminator, men som antydet av et tankeeksperiment som diskuteres i boka, kan det simpelthen være en maskin som skal produsere binders mest mulig effektivt og anser mennesker som ubetydelige. Drapsroboter er derimot ikke hypotetiske i boka. Den starter med spørsmål om skyld når en selvkjørende bil beklageligvis kjører i hjel en person. Strümke trekker frem de menneskelige vurderingene som ligger til grunn for hva som skal til for at selvkjørende biler stopper for uforutsigbare fotgjengere.
Strümkes bok fungerer som motgift til overvurderinger av kunstig intelligens. Det er ikke maskinene som er blitt intelligente, de har bare fått mer datakraft. Maskinlæring er avanserte greier, men ikke bare fordi de er ressurskrevende og kan gi gode utfall. Også fordi programmererne må forhindre maskinene fra å gjøre dumme feil. Igjen og igjen viser Strümke hvordan læringsmodeller helst finner enkleste utvei. Dette kan føre til diskriminering, som når Amazons automatiserte modell for å vurdere jobbsøkere konsekvent mente hvite menn var toppkandidatene. Ikke fordi de var de best kvalifiserte, men fordi de var lederne i modellens treningsdata.
Forfatteren viser tydelig hvordan maskinene er utformet av mennesker, samtidig som måten de fungerer på, er radikalt annerledes: «Hovedgrunnen til at jeg liker å forske på hva maskinlæringsmodeller har skjønt, er at jeg føler at jeg nærmest må kommunisere med intelligente aliens.» Slik kan det også være å kommunisere med folk uten særlige faglige forkunnskaper. Dette har kanskje vært avgjørende for å gjøre Strümkes prosa så prisverdig engasjerende. Forfatteren bruker nysgjerrigheten sin når det gjelder hvordan andre forstår, til å få leseren til å henge med og ville lese videre. Forståelsesviljen gir seg også utslag i tankevekkende perspektiver, som når hun kommenterer Google-ingeniør Blake Lemoines overbevisning om at språkmodeller (som ChatGPT) er blitt bevisste: «Heller enn å avfeie Lemoine som en lettlurt teknologioptimist kan vi snu på det og spørre oss hvor lang tid det tar før språkmodellene blir så overbevisende at de fleste av oss vil føle at det finnes bevissthet i den andre enden når vi snakker med dem.»
Dette er en glimrende innføring for alle som vil henge med i utviklingen. Strümke avmystifiserer ved å putte mennesket tilbake i maskinens mekanismer. Boka er samtidig kompleks nok i sine forklaringer til å gi reell forståelse av hvordan ulike typer maskinlæring fungerer. Eksemplene er treffende, forfatteren guider deg gjennom materialet. Dette er teknisk presisjon, faglig innsikt og formidlingsglød i skjønn forening.
