Publisert 5. mai 2023 kl. 09:36
Sysselsettingen i helse- og omsorgstjenestene kan ikke fortsette å øke. Det var en av hovedkonklusjonene da Helsepersonellkommisjonen la fram sin rapport i februar.
Mandatet var å undersøke hvordan man kan sikre nok fagfolk med riktig kompetanse til helse- og omsorgstjenesten fram mot 2040. Denne uken gikk høringsfristen ut.
I etterkant har kommisjonen fått kritikk for å komme med udokumenterte påstander.
– Utvalget kommer med flere bastante påstander som mangler begrunnelse. Mange av disse dreier seg om samfunnsøkonomiske temaer, sier seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå, Olav Slettebø.
Han får støtte av Brita Haugum, foretakstillitsvalgt for Forskerforbundet ved Akershus universitetssykehus (Ahus). Hun mener det bør stilles høyere krav til NOU-er som legges til grunn for politikkutforming.
– Helsepersonellkommisjonen har skapt stort engasjement og debatt, og det er selvsagt bra. Men de trekker bombastiske konklusjoner på et for tynt grunnlag, sier Haugum, og peker på kommisjonens konklusjon om at sysselsettingen i helsesektoren ikke bør øke nevneverdig.
– Hvis utvalgsarbeid er såpass upresist på andre arenaer, så blir jeg bekymret.
Utvalget legger til grunn at Norge har hatt den største andelen sysselsatte i helse- og omsorgstjenestene i EU. Ifølge Haugum kan ikke den norske helsetjenesten uten videre sammenlignes med andre land. Hun peker på at det er høy grad av sysselsetting blant kvinner i Norge, og at det i en del andre land er høyere grad av ulønnet omsorg.
– Kommisjonene drøfter for eksempel ikke om OECD-tallene de legger til grunn tar hensyn til grad av deltidsarbeid, fravær, organisering av tjenestene og omfang av lønnet versus ulønnet omsorg. Det er veldig mange forhold knyttet til det å sammenligne helsepersonell mellom land som ikke drøftes, sier Haugum.
Ifølge helsepersonellkommisjonen vil ikke andre næringer akseptere økt sysselsetting i helse- og omsorgsyrker fordi det kan redusere arbeidskraften der. Olav Slettebø mener kommisjonen bommer.
– Det er ikke sånn en moderne økonomi fungerer. Folks behov og preferanser endrer seg, og næringssammensetningen i en økonomi endrer seg, sier Slettebø.
Hvis vekst i helsesektoren går på bekostning av sysselsetting andre steder, blir ansatte i helsevesenet «netto forbrukere av fellesskapets samlede ressurser», skriver utvalget.
– Det er åpenbart feil. Her kan utvalget bare slå opp i nasjonalregnskapet til SSB og se at helsenæringer står for betydelig verdiskaping hvert år. Det finnes omforente definisjoner på hva verdiskapning og BNP er. Jeg synes ikke et utvalg bør operere med hjemmelagde definisjoner.
Han mener rapporten på noen områder bryter med etablert praksis for NOU-er.
– NOU-en skal være en ekspertutredning. Den skal være til hjelp for politikere slik at de kan danne seg et faglig grunnlag for politikk. Da må man også kunne regne med at de som skriver en NOU, bruker faglige argumenter om felt de kjenner godt til. Her er det mange sterke påstander uten begrunnelser. Utvalget beveger seg ut i områder der de ikke har formell kompetanse, sier Slettebø.
Brita Haugum forklarer at hun ikke nødvendigvis er uenig i tiltakene utvalget foreslår, men at hun er kritisk til at de ikke drøftes eller nyanseres i større grad. Hun skulle ønske kommisjonen i større grad diskuterte hva som skal til for å rekruttere og beholde folk, og hvorfor noen velger å gå til privat sektor.
– Vil tiltakene virke, og hvorfor vil de det? Og kan tiltakene ha noen sider som ikke er så positive? Når det i alt for liten grad er drøftet eller vurdert, kan man heller ikke vite om de konkluderer riktig eller feil, sier Haugum.
På Forskerforbundets landsråd i slutten av mars oppfordret hun fagforeningen til å jobbe for at politikk skal ha et så godt faglig utgangspunkt som mulig.
Slettebø mener utvalget kan få betydning for hvor mye ressurser helsevesenet skal få og for fordelingen mellom det offentlige og private helsevesenet.
– Hvis dette blir politikk, vil det få dramatiske konsekvenser, sier Slettebø.
– Vi står overfor en eldrebølge, og det snakkes om en fastlegekrise. Kanskje det må noen radikale løsninger til for å løse såpass store utfordringer?
– Det kan godt hende det må noen radikale løsninger til. Men radikale forslag krever ekstremt grundige vurderinger. Ser vi på kommisjonens konklusjon om at andelen i helsenæringene ikke skal vokse, så kan man se for seg at det offentlige bestemmer seg for å begrense dette. Men skal man gjennomføre det samme i det private? Altså via forbud eller lignende? Det er en type strenghet jeg ikke kan huske å ha sett de siste årene. Skal det likevel gjennomføres, kan vi tenke oss at flere nordmenn vil benytte helsetjenester i utlandet. Dette er ikke drøftet godt nok i rapporten, sier Slettebø.
Han minner om at bruken av helsetjenester er etterspørseldrevet.
– Når folk blir rikere, ønsker de å bruke mer penger på helse. Når folk lever lenger, har de mer bruk for helsevesenet.
– Det er helt topp å tenke nytt og friskt, men man må skue konsekvensene av egne forslag. Slik jeg leser rapporten, så ønsker ikke kommisjonen en skarpere todeling av helsevesenet, men det er åpenbart en mulig konsekvens av deres forslag, sier Slettebø.
– Vi var ikke oppe til eksamen i samfunnsøkonomi, men kanskje i realitetsorientering, sier utvalgsleder, lege og styreleder ved Oslo universitetssykehus, Gunnar Bovim.
Han mener de har begrunnet konklusjonene godt. Hvis sysselsettingen fortsetter å øke i helsesektoren, blir det mangel på arbeidskraft andre steder, som i forsvaret og i grønne næringer. Alle må være med på dugnaden, sier han.
– Vi har ikke laget en isolert samfunnsøkonomisk utredning, men en realitetsorientering og en sammenlikning med andre land og andre sektorer. Vi håper høringen vil supplere det vi har kommet med og begrunner motforestillingene godt, slik at politikken har et helhetlig og godt grunnlag å bygge på, sier Bovim, som tidligere har vært rektor ved NTNU og administrerende direktør ved både Helse Midt-Norge og St. Olavs Hospital.
– Dere får motstand for påstanden om at andre næringer ikke vil akseptere vekst i helsesektoren. Hva slags faglig grunnlag er påstanden bygget på?
– Vi har levd i en periode der tilgangen på arbeidskraft har økt hvert år. Det vil ikke skje framover, selv om etterspørselen vil øke. Overgangen mellom politiske virkemidler, den enkelte og samfunnsevnen må balanseres. Jeg mener vi har balansert dette godt i vår NOU. Men jeg blir glad hvis noen vil komplettere det. Det gjør grunnlaget for politikk enda bedre, svarer Bovim.
Han sier det ikke er noen motsetning mellom å prioritere ressursene hardere og å hegne om det offentlige helsevesenet.
– Vi er opptatt av å lage noen politiske mekanismer for å unngå dette, sier Bovim, som nevner registrering og regulering av private helsetjenester som mulige eksempler.
