Oppdatert 5. september kl 18.30 med kritikk av ordningen.
Med statsbudsjettet for 2023 innførte regjeringen studieavgift for studenter som kommer fra land utenfor EU, EØS og Sveits. Studieavgiftene skal dekke kostnadene både for utdanningen og administrasjon av studieavgiften, og for enkelte fag ligger den opp mot 500.000 kroner i året. Det har ført til et fall i antall internasjonale studenter.
– I forbindelse med denne omleggingen var det en gruppe studenter som dessverre falt mellom to stoler, sa utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) til VG i helgen.
Studenter fra de fattigste landene i verden skal få mulighet til å søke stipender som dekker studier og opphold i Norge, skriver VG.
– Dette er veldig bra, og en viktig satsing. Internasjonale studenter er en ressurs for norske universiteter og høgskoler. Vi ønsker å ivareta de studentene som ellers ikke har mulighet til å utdanne seg, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp) til avisen.
Regjeringen foreslår at 200 studenter skal få stipend fra neste høst, og så skal ordningen vurderes.
Stipendordningen er ikke nok til å sikre mangfold som gikk tapt med studieavgiften, sier førsteamanuensis Arnhild Leer-Helgesen ved Universitetet i Agder. – Stipendordningen er et lite plaster på et stort sår, sier hun til Panorama Nyheter.
Hun påpeker at det ikke begynte noen studenter bosatt i sør på masterprogrammet «Global Development, Crisis, and Change», der hun selv underviser denne høsten.
Etter innføringen av studieavgiften koster den nettbaserte, toårige masteren nå en internasjonal student 360.000 kroner fordelt på to år.
Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) sier at siden den nye stipendordningen skal gjelde studieretninger som er særlig hardt rammet av innføringen av studieavgiften, kan det bli aktuelt å gi stipender for å få inn flere studenter fra land i sør på utviklingsstudiene.
