Stipendiater oppgir stor psykisk belastning under pandemien
LUKK

Stipendiater oppgir stor psykisk belastning under pandemien

Av Julia Loge

Publisert 5. januar 2023 kl. 14:30

7 av 10 stipendiater ble forsinket på grunn av pandemien. For mange av dem var den psykiske påkjenningen en faktor.

Tre av fire stipendiater oppgir at de måtte utsette forskningen sin på grunn av psykiske utfordringer under koronapandemien. Det kommer fram i en undersøkelse om pandemien fra Stipendiatorganisasjonene i Norge. Stipendiatorganisasjonene fikk over 1000 svar, men skriver selv at undersøkelsen ikke er representativ.

Fakta
Om undersøkelsen
Sent ut på epost og sosiale medier via lokale stipendiatorganisasjoner i mars 2022.
1028 doktorgradsstipendiater og postdoktorer har svart på hele undersøkelsen.
Antall besvarelser er så lavt at undersøkelsen ikke er representativ.
86 % av respondentene er doktorgradsstipendiater, 11 % er postdoktorer og 2 prosent er andre forskere tidlig i karrieren.
Svarandelen er skjevfordelt mellom ulike universiteter og høyskoler.
71 prosent oppgir at de ble forsinket i arbeidet sitt, og vel så mange (79 prosent) ble forsinket etter sommeren 2020 som før (68 prosent).

De oppgir flere årsaker til forsinkelsene:

  • 80 prosent på grunn av hjemmekontor.
  • 77 prosent på grunn av psykiske utfordringer.
  • 63 prosent på grunn av forsinkelser med datainnsamling og eksperimenter.
  • 37 prosent på grunn av pliktarbeid.
  • 32 prosent på grunn av omsorgsoppgaver, for eksempel for barn.
  • 22 prosent fordi de ble omplassert til å utføre interne oppgaver som ikke gikk under pliktarbeidet.
Stipendiater og postdoktorer mest frustrert over korona-arbeidssituasjon
Les også:
Stipendiater og postdoktorer mest frustrert over korona-arbeidssituasjon

I fritekstkommentarene er det en som skriver «Alle aktivitetene universitetet har for å bygge en sterkere gruppe ble borte under pandemien. Dette fikk nyankomne til å føle seg ekstremt ensomme i et land der de ikke kjenner noen».

Mange av respondentene fikk et dårligere sosialt liv (77%), for eksempel fordi de fikk mindre tid med familie utenfor husholdningen (72%) eller med venner (84%). De forteller om ensomhet (85%), stress og engstelse (83%), tristhet (75%) og hele 62% oppgir at de fikk økt følelse av depresjon under pandemien.

21 prosent av respondentene sier at de oppsøkte hjelp for de psykiske vanskene de fikk på grunn av pandemien.

Forelesere ble slitne og deprimerte av svarte skjermer under pandemien
Og slik gikk det med foreleserne:
Forelesere ble slitne og deprimerte av svarte skjermer under pandemien

Nå oppgir halvparten at de er fornøyde med stillingen sin (49 prosent), mens bare en firedel (26 prosent) er misfornøyde.

56 prosent mener kommunikasjonen med veilederen er god eller veldig god, men i fritekstfeltene er det mange som etterlyser mer tilpasset informasjon fra arbeidsgiver. 45 prosent har like mye eller mer lyst til å fortsette en karriere i akademia etter pandemien, mens 28 prosent har fått mindre lyst.

Les reportasjen:

Ett år med korona: Underviseren, stipendiaten og pandemiforskeren forteller sine historier