Publisert 7. november 2024 kl. 13:46
Tirsdagens skjebnevalg i USA endte i et valgskred for Donald Trump og det republikanske partiet. Tore Wig er professor i statsvitenskap på Universitetet i Oslo og forsker på demokrati, autokratiske og autoritære regimer, men også forskningens vilkår under disse styreformene. Som fast skribent i Morgenbladet har han blant annet tegnet opp et worst-case scenario med en «autokratisk tilbakegang i USA, hvor landet vender seg innover, forlater Europa og samarbeider tettere med diktaturer (som Russland)».
– Er det dette vi kan stå overfor med Trump ved makten?
– Ja, det er et sannsynlig scenario. Jeg er veldig bekymret for det.
– Trump har allerede uttrykt ønske om å bygge ned utdanningsdepartementet og reversere DEI (mangfoldstiltak), blant annet. Hva tror du er Trump og hans bevegelses holdning til forskning og utdanningssystemet i USA?
– Jeg tror veldig mange i det politiske miljøet rundt Trump denne gangen, altså Project 2025 (et politisk initiativ forfattet av den konservative tenketanken The Heritage Foundation, journ.anm.), er veldig opptatt av å gå til angrep på det de ser som liberal, politisk venstreside, det de kaller elite i USA. Og en av de viktigste institusjonene den eliten har kontroll over i deres hode, er universitetene.
– Er den amerikanske forskning- eller universitets- og høyskolesektoren rigget for å stå imot en autokratisk leder?
– På noen områder er de det, fordi du har en stor privat universitetssektor i eliteinstitusjoner som Harvard, Yale og Princeton, som har beskyttelse i det at de ikke er helt avhengig av staten. Samtidig har du flere universiteter som er mer avhengig av statlig støtte og lovene på delstatsnivå. For eksempel i Florida har republikanerne allerede gått ganske hardt til angrep på universitetene, og forsøkt å få bort det de kaller venstreradikale ting fra pensum.
– Er det en farligere organisasjon som kommer til makten i januar?
– Ja, fordi det er et miljø rundt Trump som først og fremst er lojale til ham og deler hans syn på verden. Miljøet rundt Trump var tidligere det republikanske partiet med alt meningsmangsfold som fantes i der i 2016, mens det nå er mye mer strømlinjeformet. Så jeg tror at de som får kontroll over utdanningssektoren, også blir folk som er hundre prosent lojale mot Trump og vil gjøre det han foreslår, uansett hvor ille det er.
– Er dette noe man ser i en gradvis eller brå autokratisk overtagelse – altså at det er en fellesnevner i hvordan vilkårene for forskning og utdanning utvikler seg?
– Vi jobber faktisk med en artikkel hvor vi ser på forskningsaktivitet i land som gjennomgår en autoritær overgang, fra å være demokrati til å bli autoritære, som Venezuela, Tyrkia eller Ungarn. Da har vi gjort en stor dataanalyse, og finner at forskningsaktiviteten i land som opplever overgang til et autoritært styre, den går ned ganske betraktelig over tid. Så diktaturer eller autoritære styrer er ikke bra for forskningsaktiviteten i snitt. Og det samme vil kanskje gjelde for USA, selv om det nå er en demokratisk valgt president. Det handler også om at land som er mer lukket inn mot seg selv, mindre interessert i å ta imot folk utenfra og være åpne for forskjellige innvandringsgrupper, også vil ha færre talenter å trekke på når de skal drive med god forskning. Det vil bli mindre attraktivt for forskere å flytte til USA hvis de ledes av en organisasjon som er nasjonalistisk og lite interessert i utdanning. Det har man sett i Storbritannia, for eksempel.
– Hva kan Trump ved makten ha å si for forskning i USA generelt?
– Det blir nok en vending mot mer næringslivsvennlig og anvendbar forskning, og mindre penger til samfunnsforskning og humaniora, som allerede har vært en trend i mange år. Samtidig tror jeg det blir mer politisk press på universitetene og den akademiske friheten. Trumps visepresident JD Vance, har i flere taler utpekt professorer og universitetene som «fienden». Vi får se hvor opptatt republikanerne er av å gå til angrep på universitetene, de har jo en del andre ting de ønsker å realisere, men jeg tror det kommer til å bli mer konsentrasjon av makt over kunnskap og data i privat sektor kontra universitetssektoren – som med Elon Musk for eksempel. Jeg tenker det legger mer til rette for at forskning kan foregå mer uregulert innenfor disse store private firmaene som allerede kontrollerer veldig mye av forskningen på områder som informatikk, IT og KI, og at det vil være få krefter i landet som vil motvirke og være opptatt av at forskningen skal komme samfunnet til gode. Så det er mulig maktbalansen i forskningen vil flytte seg litt vekk fra universitetene og mer mot privat sektor.
– Du har være gjesteforsker både på Harvard- og Columbia-universitetet. Hva er reaksjonene fra amerikanske kolleger?
– De er veldig bekymret. Folk sliter med å forstå hvordan så mange velgere kan stemme på en autoritær politiker som Trump. Samtidig er det relativt stor konsensus om at velgerne bryr seg mer om andre saker enn demokrati, som for eksempel inflasjon og innvandring, og at Harris-kampanjen ikke hadde gode svar på disse utfordringene. Så amerikanske statsvitere er ikke fullstendig sjokkerte over at Trump kunne vinne.
– Amerikanske studenter og akademia har mobilisert i sin motstand mot krigføringen i Gaza, for eksempel. Finnes det krefter som kan stå opp for akademisk frihet?
– Det tror jeg absolutt. Sivilsamfunnet i USA er sterkt, og jeg tror universitetene og studenter vil kjempe tilbake hvis de føler seg truet av regjeringen.
– Kan Trump ved makten ha noe å si for norsk forskning og utdanningssektor?
– Veldig vanskelig å si. Men jeg tror kanskje det vil bli et større fokus på å satse på forskning og teknologi i Europa, i tråd med at europeiske land må «klare seg selv». Samtidig vil forsvarsutgiftene øke slik at forskning kan bli en salderingspost. Jeg er ikke veldig optimistisk.
