Forelesere ble slitne og deprimerte av svarte skjermer under pandemien
LUKK
Annonse
Annonse

Digital undervisning:

Forelesere ble slitne og deprimerte av svarte skjermer under pandemien

Av Lina Christensen

Publisert 5. desember 2022

Svarte skjermer og enveistale tappet undervisere for energi. Men å slå seg på brystet som Karsten Warholm, funket for noen.

– Mange av underviserne opplevde svarte skjermer, og mangel på interaksjon. De ble slitne, deprimerte og tappet for energi, sier Monica A. Breiby, førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet.

Breiby og tre kollegaer har intervjuet erfarne forelesere med bakgrunn fra blant annet psykologi og økonomi og ledelse, og som er vant til å undervise store studentkull, om hvordan de opplevde den digitale undervisningen under pandemien.

Hovedfunnene er at underviserne opplevde «svarte skjermer» og mangel på respons hos studentene som negativt for motivasjonen og kvaliteten på undervisningen. Studien ble nylig publisert i Uniped, et tidsskrift for pedagogikk i universitets- og høyskolesektoren.

Fakta
Monica A. Breiby, Åshild L. Hauge, Stig Holen og Trygve Stølan ved Høgskolen i Innlandet står bak studien.

Målet med undersøkelsen var å få fram undervisernes opplevelse av undervisningssituasjonen på nett under pandemien.

Det ble gjennomført to gruppeintervjuer med 4 informanter i hver gruppe. Underviserne skulle være erfarne og vant til å undervise store kull og ha ulik fagbakgrunn.

Intervjuene ble gjennomført i april 2021.

– Noen opplevde at forelesningen mistet kvalitet. De ble mindre frie, og det ble monotont og kjedelig, sier Breiby.

«Studentene liker meg mindre på digitale forelesninger»

Under nedstengingen pågikk det en debatt om hvorvidt en foreleser eller lærer kan kreve at studenter og elever skal ha kameraet på. Et slikt krav kan ramme de mest sårbare, mente noen. Flere av foreleserne Breiby og kollegaene snakket med sa at debatten preget dem, og at de derfor vegret seg for å tvinge studentene til å ha kameraet på. Men for foreleseren var ikke svarte skjermer og enveistale ideelt.

– Du ser ikke ansiktsuttrykket, og hvordan studentene reagerer når du snakker. Det blir krevende å følge opp raskt hvis noen reagerer på det du sier, sier Breiby.

For å motivere seg til en forelesning med enveiskommunikasjon fortalte en kilde at hen pleide å slå seg på brystet som Karsten Warholm: «Når jeg er ferdig, er jeg ganske pumpet».

En fikk for seg at «studentene liker meg mindre på digitale forelesninger enn hva de gjør fysisk», mens en annen beskrev det som «ekstremt demotiverende ikke å møte noens blikk. Ikke se noen ansikter».

Det er også enkelte ting som ikke fungerer like bra digitalt: I et auditorium vil foreleseren «gunne på» hvis studentene ler, mens humor møtes med liten respons i en digital setting, ifølge studien.

– Man tenker ikke så mye over det når man står i undervisningsrommet, men vi skjønner nå hvor viktig kontakt ansikt til ansikt er, sier Breiby.

Men oppmøtet ble høyere

Monica A. Breiby, førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet. Foto: privat

Men forskerne avdekket også noen positive sider ved digital undervisning. Muligheten for bruk av teknologiske verktøy er store, og det er effektivt å gjennomføre forelesningen. Inndeling i digitale grupperom er for eksempel mye enklere enn å fikse fysiske grupperom til 70 studenter. I tillegg får man en slags avstand, som en del setter pris på.

– Oppmøtet ble høyere, fordi det bare var å logge seg på skjermen. Det tekniske fungerte bra og når du lærer programmene er de lette å bruke, sier Breiby.

Forskerne kom fram til at det er en motsetning mellom det undervisere anser som negativt, og det de betrakter som muligheter ved digital undervisning.

– På en side får man en behagelig avstand. Men det er også en risiko for resignasjon, både for underviser og studenter, sier Breiby.

Forelesningen som «sannhetens øyeblikk»

Studien ble gjennomført i april 2021, omtrent et år ut i pandemien. Forskerne oppdaget at forventingene til hvordan en forelesning skal være dreide seg om fysisk tilstedeværelse og læring i et auditorium. Breiby beskriver en god fysisk forelesning som «sannhetens øyeblikk».

– Du føler at noe blir skapt der og da, sammen med andre. Møter mellom mennesker gjør en stor forskjell for motivasjonen, og du skal heller ikke undervurdere småpraten i pausen og etter forelesningen. Det mister man digitalt.

– Hva kjennetegner det fysiske læringsmiljøet?

– Man har interaksjon med studentene, det er en ansikt til ansikt-relasjon, man kan lese kroppsspråket til studentene, og man får en raskere reaksjon på hvordan det du foreleser om blir mottatt, sier Breiby som mener det må flere studier til for å finne ut om denne oppfatningen har endret seg.

Den digitale forelesningen har likevel kommet for å bli, tror Breiby. Selv om samarbeid og interaksjon er viktig for å lære, tror hun den digitale undervisningen i større grad kan brukes til samlingsbaserte studier og etter- og videreutdanning. Hun har også tro på såkalt «flipped classroom», eller omvendt undervisning, der for eksempel underviseren forhåndsinnspiller forelesningen, som så legges ut på nett. Når underviseren og studentene møter fysisk, kan mer tid brukes til diskusjoner og veiledning mens studenter jobber på med caser.

– Samspillet mellom det digitale og fysiske kan utnyttes mer i tiden som kommer, sier Breiby.

Les også: