Publisert 19. januar 2022 kl. 15:45
I en fersk rapport fra NIFU, presentert onsdag, gis det en statusrapport for digital teknologi i undervisning ved norske universiteter og høgskoler. Pandemien kan vise seg å gi varige endringer i måten det undervises på.
− Nedstengningen kom brått og de digitale løsningene ble lite gjennomarbeidet. Å ta en vanlig 45 minutters forelesning og kjøre den på Zoom fungerer dårlig, sier NIFU-forsker Elisabeth Hovdhaugen.
Hovdhaugen, som har hatt ansvar for å koordinere arbeidet med rapporten, peker at det ofte krever tid og ressurser og engasjement å utnytte de digitale mulighetene. Koronapandemien kan ha bidratt til å gi digitale løsninger et dårlig rykte.
Pandemien har gitt mer kunnskap om digitale løsninger og gjort dem mindre «skumle». Samtidig sier Hovdhaugen at mange vitenskapelig ansatte også har blitt klar over sine begrensninger.
Da rapporten ble lagt fram, omtalte statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel i Kunnskapsdepartementet (Sp) pandemien som en «sjokkdigitalisering» som viser at universitets- og høgskolesektoren er omstillingsdyktig.
Han brukte en løpe-metafor og sa at innføring av digital pedagogisk teknologi trenger de som er «harer» og drar opp tempoet i feltet. Men samtidig heier han aller mest på de mange undervisere som gjør en jevn og brukbar innsats på det digitale feltet i sin hverdag.
− Vi må ikke gjøre det beste til det godes fiende, sa statssekretæren.
Han understreket at digital omstilling har en lang forhistorie, som begynte lenge før pandemien. Politisk er det lite uenighet på feltet, og dagens regjering bygger videre på forgjengerne.
NIFU-rapporten peker på flere områder der bruk av digital teknologi kan gi gevinst i høyere utdanning. Et av disse er teknologi som kan gjøre studentene bedre forberedt på hva som kan møte dem etter studiet, særlig i praksisnære fag.
− Det kan for eksempel være at man på sykepleierstudiet bruker verktøy for å simulere hvordan en samtale med en pasient kan foregå, slik at man kan få trening i dette før man faktisk møter en pasient, sier NIFU-forsker Lene Korseberg, som i likhet med Hovdhaugen har deltatt i utarbeidelse av rapporten.
Rapporten sier også at digital teknologi kan gi læringsformer der studentene er mer aktive. Korseberg viser til blandede læringsformer der forelesningene kan skje digitalt, mens tiden på lærestedet brukes mer aktivt til for eksempel løsning av oppgaver og spørsmål til veileder.
Mulighetene for å nå ut med høyere utdanning til flere enn før er også en av de viktige gevinstene med digitalisering, ifølge rapporten.
NIFU-rapporten er utarbeidet på oppdrag fra tidligere Unit, nå Sikt, i samarbeid med NOKUT og direktoratet HK-dir. Den bygger på data fra ulike undersøkelser og intervjuer med pedagogiske miljøer ved ulike universiteter og høgskoler.
Forutsetningen for at dette skal lykkes er at studentene evner å bruke de digitale verktøyene på en god pedagogisk måte. Det er ifølge rapporten ingen selvfølge, selv om studenter generelt er storforbrukere av digital teknologi i hverdagen.
Det er også viktig at lærestedene gjør digitale løsninger til en integrert del av utformingen av lærings- og undervisningsopplegget.
I rapporten foreslår forskerne økt vektlegging av digital pedagogisk kompetanse ved ansettelser som et mulig insentiv for å styrke bruken av digital teknologi i høyere utdanning.
− Det er åpenbart at slike insentiver virker. Det er opp til sektoren om de ønsker å bruke slike metoder eller ikke, sier NIFU-forsker Elisabeth Hovdhaugen.
Forskerne viser til at det pågår en debatt om hvorvidt digital teknologi bør være en del av pedagogikk-kursene som universitets- og høgskoleansatte må ta.
«Dersom det blir fremhevet i utlysningsteksten til stillinger at det å ha gjennomført den generelle UH-pedagogiske opplæringen, særlig med ekstra kurs i pedagogisk bruk av digital teknologi, vil dette på sikt kunne endre ansattes holdninger og gjøre at flere ønsker å ta en slik videreutdanning», står det i rapporten.
Forskerne rapporterer at de pedagogiske miljøene er skeptiske til en såkalt «best praksis»-strategi der vellykkede enkeltmiljøer som har fått til digitale løsninger godt framheves som modeller for andre. Korseberg understreker at digitale løsninger må ta utgangspunkt i behovene i det enkelte fag og på den enkelte institusjon.
Det som passer ett sted, trenger ikke å passe et annet sted. Blåkopier har lite for seg.
− En del av prosessen er å lære seg et verktøy og bruke det i sitt eget undervisningsopplegg, sier Korseberg.
Samtidig understreker hun at det er avgjørende å dele inspirasjon og gode ideer. Her er det stort behov, fastslår forskerne.
De tar også til orde for å endre spørsmålene som brukes i dagens løpende undersøkelser av universitets- og høgskolesektoren slik at det kan kommer mer kunnskap om hvordan digitale løsninger brukes i de ulike fagområdene.
− Vi trenger å vite mer om hvilke tilbud som gis på det enkelte fag og hvordan utbyttet er for studentene, sier Hovdhaugen.
Les også:
