– Dette er en helhetlig oppsummering av forskeren anno 2021 og det er bekymringsfullt hvilket totalbilde det tegner, sier Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind.
Det har kommet mange rapporter og meldinger om forskerkarrieren de siste årene, men ifølge Lind er det ingen av dem som fokuserer tilstrekkelig på om de som skal utføre forskningen i Norge er godt nok rustet.
Nå har Forskerforbundet samlet og oppsummert kunnskap om midlertidighet, lønnsutvikling, forholdet mellom fritid og forskning og strukturelle spørsmål om finansiering og ytringsfrihet i Forskerforbundets Forskermelding.
– Når du ser dette under ett, tegner det seg et ganske alvorlig bilde, sier Lind.
– Usikkerheten og den høye bruken av midlertidige stillinger er alvorlig. Punkt to er at forskeryrket har for lav lønnsutvikling. Det skal være en attraktiv karrierevei, sier hun.
– I tillegg er det strukturelle utfordringer, forskerne har for lite tid til å forske, det høres paradoksalt ut, men det er mange oppgaver forskere skal dekke.
I tillegg til undervisning og formidling lister Lind opp å søke forskningsmidler, rapportere, evaluere, bidra i komiteer, gjøre fagfellevurderinger og mye mer.
– Forskere må forske på fritiden. Men vi har undersøkelser som viser at fire av fem bruker mer enn ønskelig av fritiden sin på forskning.
Forskermeldingen presenteres tirsdag på Forskerforbundets forskningspolitiske seminar. Meldingen er oversendt Ola Borten Moe, minister for forskning og høyere utdanning, og Lind er spent på hvordan han omtaler meldingen.
– Det vi ønsker å oppnå er å nå fram politisk. Dette er utfordringer man kan gjøre noe med. Vi har store forhåpninger til statsråden, dette er ting han kan bidra til å løse, hvis det finnes politisk vilje.
