Regjeringen vil endre finansieringen av universiteter og høyskoler. Nå får de kjeft for prosessen.
LUKK
Annonse
Annonse

Regjeringen vil endre finansieringen av universiteter og høyskoler. Nå får de kjeft for prosessen.

Av Lina Christensen

Publisert 7. desember 2022

En ny finansieringsmodell krever en grundig konsekvensutredning, mener UiB-rektor Margareth Hagen.

Universiteter og høyskoler får 273 250 kroner i året per studieplass for kliniske utdanninger, mens tilsvarende sum for en humaniorastudent er 98 400 kroner, ifølge statsbudsjettet for 2023. I tillegg får de penger per kandidat som fullfører.

I dag er de ulike utdanningene ved norske universiteter og høyskoler fordelt på seks kategorier, som har hver sine satser.

Kunnskapsdepartementet bruker satsene for å fordele bevilgningen mellom lærestedene, til å tildele eller redusere studieplasser og når de beregner hvor mye penger lærestedene skal få for studiepoeng og uteksaminerte kandidater.

Men da et utvalg, ledet av Siri Hatlen, i vår la fram sine anbefalinger om framtidig finansiering av universiteter og høyskoler, foreslo de å redusere finansieringskategoriene i høyere utdanning til mellom to og fire.

Med færre kategorier så forhindrer man at universitetene prioriterer studier som genererer mer penger, mente utvalget. Målet er å «redusere den uønskede normative effekten på institusjonene og det opplevde statushierarkiet blant ulike utdanninger».

Flere forslag til nye kategorier

Utvalget oppfordret Kunnskapsdepartementet til å gå i dialog med universitetene og høyskolene om utformingen.

Først var utvalgets anbefalinger på høring med frist 10. juni. Deretter sendte departementet et brev til universiteter og høyskoler 11. november, der de blant annet ba om innspill på inndelingen av kategoriene og nivået på satsene. Khrono omtalte dette først.

Det er flere forskjellige forslag til hvordan endringen kan se ut. Hatlen-utvalget kommer med et eksempel, der to kategorier slås sammen til én gjennomsnittssum. Da vil for eksempel kliniske utdannelser få litt mindre, mens kunstneriske utdannelser får mer. Kunnskapsdepartementet foreslår en modell der lærestedene lager satser basert på hva de selv tror studiene kommer til å koste. Andre alternativer fra departementet er en inndeling basert på hvilke utdanninger det er behov for, eller at det ikke lenger skal skilles mellom lav og høy grad.

Kilde: Orientering om forslag til statsbudsjettet 2023 for universitet og høgskular

Ønsker en utredning av utvalget

Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), vil ikke si så mye om innholdet i forslagene, men hun reagerer på prosessen. Svarfristen for å uttale seg om endringene var først 16. desember, men ble senere utsatt til 9. januar. Fristen er altfor kort, ifølge Hagen.

– Plutselig kommer det et brev fra departementet, der noen forslag er tatt med videre og noen er helt nye, som vi skal kommentere på.

Hagen viser til at finansieringskategoriene er det mest grunnleggende i finansieringen av universiteter og høyskoler og at det krever en grundig utredning.

– Jeg mener man bør sette ned et utvalg og utrede skikkelig konsekvensene av om det blir endring i kategoriene. Etter at man har kommet opp med ulike modeller, må det sendes ut på høring.

– Hvis dette skjer så raskt som departementet legger opp til, hva frykter du skal skje?

– Da kjenner vi ikke til de økonomiske konsekvensene og hvordan det omrokerer ressurser, både lokalt mellom fagmiljøene, og nasjonalt, sier Hagen.

– Jeg etterlyser en god, gammeldags konsekvensutredning

UiB-rektoren får støtte av Guro Lind, leder i Forskerforbundet. Forskerforbundet og Unio har i fellesskap sendt et brev til forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) der de ber om mer tid og mer kunnskap om konsekvensene av å endre på finansieringskategoriene.

– Vi er opptatt av å sikre kvalitet i undervisningen. Det betyr at institusjonene og fagmiljøene må ha rammebetingelser som gjør dem i stand til å tilby dette. Når dette er kjernen i systemet så er det viktig å ta seg tid, slik at det blir en god løsning til slutt.

– Hvorfor trenger vi mer kunnskap om konsekvensene?

– Siden finansieringssystemet har så stor betydning for kvaliteten på det lærestedene leverer, så må vi ta oss tid til en bred og grundig prosess. Jeg etterlyser en god, gammeldags konsekvensutredning, sier Lind.

Kunnskapsdepartementet skriver til Forskerforum at «fristen er satt for at regjeringens konklusjoner om finansieringssystemet kan gjøres kjent for institusjonene i god tid». Lind er likevel bekymret for at departementet tvinger fram løsninger som man ikke kjenner konsekvensene av.

– Det er å snu problemstillingen på hodet. Nå må vi få til en god løsning først. Hvis det betyr at resten av prosessen blir forsinket, så må vi tåle det. Tidspress er aldri en god motivasjon for å få gjennom store endringer.

Guro Elisabeth Lind (Jørgen Svarstad)
Guro Lind i Forskerforbundet reagerer på manglende medvirkning i arbeidet med ny finansieringsmodell for universiteter og høyskoler. Foto: Jørgen Svarstad

Unio og Forskerforbundet er også skuffet over at de ikke har blitt bedt om å komme med innspill. Lind peker på at Forskerforbundet organiserer ansatte som sitter på masse kunnskap om konsekvensene av å endre på finansieringsmodellen.

– Dette handler om rammebetingelsene institusjonene og fagmiljøene har til å løse samfunnsoppdraget sitt. Det er klart at ansattstemmen må med. Det sier seg selv at dette ikke er noe departementet og arbeidsgiverne kan løse på egen hånd, sier Lind.

– Både filosofi og medisin har blitt dyrere

I tillegg til at Hatlen-utvalget peker på at dagens kategorier påvirker lærestedenes prioriteringer, argumenterer de for at utviklingen de siste 20 årene har redusert kostnadsforskjellene mellom ulike utdanninger. Det er en antagelse det ikke finnes tilstrekkelig belegg for, mener Margareth Hagen.

– Jeg tror ikke at dagens løsning er fasiten og en hellig ku, men før en ser konsekvensene av alternativene, bør man ikke gjøre endringer. Alle kategorier har en viss form for vilkårlighet når det gjelder kostnader, sier Hagen og fortsetter:

– Det som er sant er at de teoretiske fagene har blitt dyrere, fordi de har blitt mer undervisningsintensive og fordi man følger opp studentene på en annen måte enn for 20 år siden. Men det gjelder også de som er infrastrukturtunge, som medisin. Både filosofi og medisin har blitt dyrere, sier Hagen.  

Dette svarer Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet opplyser om at fristen er satt for at regjeringens konklusjoner om finansieringssystemet kan gjøres kjent for institusjonene i god tid. De viser til at forutsigbarhet er viktig i finansieringen av universiteter og høyskoler.

Videre skriver de at «Brevet ber om synspunkter på ganske detaljert nivå og forutsetter en ganske inngående kjennskap til kategoriene og deres funksjon både i finansieringssystemet og i institusjonenes interne styring. Også sett ut fra den korte fristen har departementet derfor valgt å bare sende det til institusjonene, og ikke til hele den brede mottakerkretsen som deltok i høringen av Hatlen-rapporten. Organisasjonene har allerede hatt mulighet til å gi innspill gjennom denne høringen».

Rettelse 8.12: Første setning om kostnaden for den enkelte student er endret sammenlignet med opprinnelig versjon. I tillegg til satsen for en tildelt studieplass kommer den resultatbaserte uttellingen.

  • Les også: