– Uroen vil fortsette
LUKK
Annonse
Annonse

- Uroen vil fortsette

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 13. januar 2015

Finansieringsutvalget får kritikk for å la gamle problemer ligge. Nye universiteter vil fortsatt komme skjevt ut, frykter universitetsrektor Torunn Lauvdal.

--uroen-vil-fortsette


– Finansieringsutvalget har satt fingeren på et ømt punkt i systemet, sier universitetsdirektør ved Universitetet i Stavanger, John Møst.

Fakta
  • En ekspertgruppe ledet av Torbjørn Hægeland la 7. januar fram en rapport om nytt finansieringssystem for UH-sektoren.
  • Gruppen anbefaler Ã¥ innføre tre–fire-Ã¥rige utviklingsavtaler mellom departementet og hver enkelt institusjon.
  • Avtalene skal sette kvalitative mÃ¥l for kvalitet, samspill med samfunns- og næringsliv og utvikling av institusjonens profil.
  • Avtalene skal knyttes opp mot fem prosent av grunnbevilgningen.
  • Høringsfrist er 9. februar.

– Vår største kritikk er at utvalget i liten grad har analysert, og ikke har rekomponert basisbevilgningen, sier rektor ved Universitetet i Agder Torunn Lauvdal.

Hun er misfornøyd med rapporten til Finansieringsutvalget, som har hatt i oppdrag å foreslå nye måter å finansiere universitets- og høyskolesektoren på. Rapporten konkluderer i hovedtrekk med en videreføring av dagens fordeling mellom den faste grunnbevilgningen til institusjonene og bevilgning som utløses av insentivordninger og belønningsmekanismer. Hvis rapportens konklusjoner blir fulgt opp, betyr det at lite blir gjort med rundt 70 prosent av inntektene til institusjonene.

Annonse

Krever innsyn i finansiering

– Jeg tror det var Tora Aasland som i sin tid sa at basisbevilgningen består av lag på lag med politiske beslutninger. Den er ikke transparent. Det innebærer at 70 prosent av finansieringen er det ingen definerte kriterier for, den bare ligger der uten at vi har en felles innsikt i den, sier Torunn Lauvdal.

At basisbevilgningen ikke røres, bekymrer særlig de nye universitetene. I dag finansieres universitetene i Norge ulikt ut ifra når de ble opprettet. Universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø har eksistert lenger, og får en annen finansiering enn de yngre universitetene. De nye universitetene er i Agder, Stavanger og Nordland.

Lauvdal tror større åpenhet om hva som ligger i basisbevilgningen til institusjonene ville skapt ro i sektoren.

– Siden det ikke er transparent, blir det masse spørsmål, og mange mener å kunne dokumentere en skjevfordeling. Nå vil den uroen fortsette.

UiS: – Vi kommer dårlig ut

Ved Universitetet i Stavanger deler universitetsdirektør John Møst Agder-rektorens ønske om innsikt i basisbevilgningen.

– Vi hadde gjerne sett at ekspertutvalget hadde sagt noe om styrking av de nye universitetene, sier universitetsdirektør John Møst.

– Rapporten lar en hel masse problemstillinger ligge. Den tar ikke opp utfordringene knyttet til at basisbevilgningen er resultatet av en historisk prosess. Og det resultatet er ikke nødvendigvis tilpasset behov som samfunnet eller institusjonene har i dag. Vi hadde håpet at utvalget skulle si noe mer om finansieringen av de nye universitetene. For de nye universitetene ville det vært en fordel å få synliggjort at vi kommer dårlig ut.

– Hva hadde du håpet å få vist med en gjennomgang av basisbevilgningen?

– Det ville med stor sikkerhet vist at finansieringen for de nye universitetene er uheldig stram. Vi har en finansiering på linje med høyskolene, men en forventing på linje med universitetene. Nå har Stortinget tatt et skritt i riktig retning ved å styrke de nye universitetene med nye rekrutteringsstillinger ut over det de har gitt de gamle universitetene. Vi tolker det som en aksept for at man bør styrke de nye universitetene.

Sterkere insentiver for studenter

Samtidig er ikke UiS spesielt bekymret over rapporten, siden ekspertgruppen langt på vei legger opp til at dagens system skal videreføres, sier Møst.  Han er glad for at ekspertutvalget foreslår insentivordninger som er rettet mot at studenter skal gjennomføre studiene. Både gjennom belønning av institusjonene når studentene fullfører en grad, men også ved at studentene får en studiefinansiering som skal stimulere studenter til å gjennomføre studiet.

– De har satt fingeren på et ømt punkt i systemet. Det ene er å motivere institusjonene til å få studentene igjennom, men også motivere studentene ved å gi dem en belønning for å ta en grad. Kandidatproduksjonen til institusjonene er relativt lav i forhold til antall studenter vi tar inn. Vi kan ta tak i studentene og legge til rette for at de skal få det til, men om de ikke har lyst, må det sterkere insentiver til, sier Møst.

Mer forutsigbar EU-satsing

Også Lauvdal er fornøyd med andre deler av ekspertutvalgets forslag. At noe av midlene skal være avhengig av måloppnåelse i avtale mellom institusjonene og departementet, syns hun høres fornuftig ut. Også endringer i indikatorene som gir resultatbasert finansiering til institusjonene, hilser hun velkommen.

– Det er veldig positivt at de foreslår en indikator for utveksling av yngre forskere. Det er også positivt at de foreslår å åpne potten for uttelling for EU-søknader. Tidligere har det vært en lukket pott. Dette forslaget gjør det mye mer forutsigbart å satse på EU-prosjekter, sier hun.