Utvalg vil kutte kraftig i tellekantene. Foreslår å fjerne belønning for publisering.
LUKK

Utvalg vil kutte kraftig i tellekantene. Foreslår å fjerne belønning for publisering.

Av Jørgen Svarstad og Lina Christiensen

Publisert 17. mars 2022

Ekspertutvalg vil kutte kraftig i tellekantene. – Forslaget om å redusere antallet indikatorer betydelig, er en radikal omveltning, sier Ola Borten Moe.

Finansieringsutvalget, som ledes av tidligere NMBU-styreleder Siri Hatlen, la torsdag frem sin rapport med anbefalinger om finansiering av forskning og høyere utdanning.

De har gjort en fullstendig gjennomgang av hvordan høyere utdanning og forskning er finansiert i Norge.

Annonse

Utvalget foreslår å forenkle systemet og ha langt færre resultatbaserte indikatorer, de vil altså kutte kraftig i de såkalte tellekantene.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe er fornøyd med utvalgets anbefalinger:

– Jeg tror systemet var overmodent for overhaling og gjennomtenkning, sier statsråden til Forskerforum.

– Jeg synes utvalget har levert et veldig godt utgangpunkt for diskusjon, fortsetter han.

Ny publiseringskultur

Siri Hatlen gjorde det klart under presentasjonen at de vil fjerne publiseringsindikatoren, altså at institusjonene ikke skal få penger ut fra hvor mye deres ansatte publiserer.

– Vi mener indikatoren hadde en effekt da den ble innført, men at den effekten langt på vei er tatt ut. Vi ser tydelig en annen publiseringskultur i sektoren nå, ikke minst blant yngre forskere, sier Hatlen til Forskerforum.

– Det betyr ikke at vi mener at undervisning har blitt viktigere enn forskning, men vi ser at det er vanskelig å finne en egnet indikator som også fremmer helt spesielt forskning av høy kvalitet. Det er vanskelig å måle dette på en enkel måte.

Radikal omveltning

– Forslaget om å redusere antallet indikatorer betydelig, er en radikal omveltning, sier Borten Moe.

Statsråden sier at de må komme tilbake til hvordan de skal følge opp forslaget.

– Men jeg tror Hatlen og utvalget har rett når de sier at kulturen ved norske forskningsinstitusjoner har endret seg. Det er mange andre grunner til å publisere enn pengene som følger med.

– Er dette et forslag regjeringen er enig i?

– Jeg kan ikke konkludere på det nå, men den overordnede tenkningen er jeg enig i.

Nå skal utvalgets anbefalinger på høring. Borten Moe sier han håper å konkludere i løpet av høsten.

Utvalgsleder Siri Hatlen Foto: Lina Christensen

Fjerner nesten alle forskningsindikatorer

Utvalget foreslår å kutte fra åtte til to resultatbaserte indikatorer. I praksis fjerner utvalget nesten all resultatbasert uttelling knyttet til forskning. De lar økonomisk uttelling for studiepoeng og uteeksaminerte ph.d.-kandidater stå igjen. I rapporten står det:

«En indikator for forskerutdanning dekker en liten del av forskningsoppgaven til
institusjonene, men utover dette innebærer ikke utvalgets forslag noen egen indikator for resultatbasert uttelling knyttet til forskning.»

I dagens system får universitetene i snitt rundt 70 prosent av bevilgningene som grunnbevilgning og 30 prosent ut fra hvordan de presterer på ulike parametere. Det siste kalles resultatbaserte indikatorer. I dag er det åtte slike, blant annet publisering, produserte studiepoeng, uteksaminerte ph.d.-kandidater og ekstern finansiering.

Se video av fremleggelsen her:

Foto: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

Utvalget tror ikke at å fjerne belønning for publisering vil føre til at dette prioriteres lavere:

«Kulturen for vitenskapelig publisering er sterkt innarbeidet, og publikasjoner er sentralt for den individuelle meritteringen uavhengig av finansieringssystemet. Med den høye forskningsproduksjonen i Norge vil et eventuelt noe mindre fokus på kvantitet ikke nødvendigvis være en stor ulempe», skriver de.

Flere har advart mot å fjerne publiseringsindikatoren. Les mer her: – Det blir ikke mer frihet eller penger

Utvalget mener at å styre etter resultatindikatorer har flere ulemper. At alle institusjonene har samme indikatorer, selv om de har forskjellig profil, kan føre til «uønsket ensretting og mindre mangfold i sektoren».

Vil ha færre finansieringskategorier for studenter

En annet viktig forslag er at de vil redusere antall finansieringskategorier for studieplasser. I dag er det seks kategorier. Universitetene får langt mer penger for en medisinstudent, som ligger i kategori A, enn en historiestudent i kategori F. Utvalget foreslår å redusere antall kategorier til mellom to og fire.

«Dette vil tydeliggjøre at kategoriene ikke er ment å reflektere eller styre faktiske kostnader, og kunne redusere den uønskede normative effekten på institusjonene og det opplevde statushierarkiet blant ulike utdanninger», heter det i rapporten.

Vil ikke belønne arbeidslivsrelevans

Stortinget har vedtatt at såkalt arbeidslivsrelevans skal belønnes. Altså at universitetene skal få penger hvis studentene deres får jobb etter studiene. Solberg-regjeringen gjorde ikke noe konkret med dette, men overlot til finansieringsutvalget å se nærmere på det. Men utvalget anbefaler ikke å belønne arbeidslivsrelevans:

«En viktig grunn er det overordnede målet om å forenkle systemet. Videre vil en
slik tilbakeskuende indikator ikke reflektere den reelle relevansen til utdanningene for fremtidens arbeidsliv. Den vil også kunne bli påvirket av konjunktursvingninger og regionale forskjeller i arbeidsmarkedet som ikke bør påvirke ressursfordelingen mellom institusjonene», står det i rapporten.

Et annet grep er å gi de såkalte utviklingsavtalene mellom Kunnskapsdepartemente og institusjonene en viktigere rolle. Disse avtalene går over flere år og har beskrivelser av institusjonenes mål for perioden. Utvalget vil at det skal knyttes finansiering til avtalene for å «øke effekten av avtalene». De skriver at departementet bør gå i dialog med sektoren om hvordan dette kan gjøres.

Slik skal det lønne seg å tilby kort etter- og videreutdanning

Utvalget fikk også i oppgave å vurdere hvordan det kan bli mer attraktivt for høyskoler og universiteter å tilby kortere etter- og videreutdanningstilbud. Tilbakemeldingene utvalget har fått fra sektoren er at dagens finansiering ikke er tilstrekkelig for en økt satsing på livslang læring.

Utvalget mener derfor at økt kapasitet for videreutdanning må finansieres med nye penger. «Det betyr at det enten må skje gjennom mer egenbetaling eller gjennom nye midler til institusjonene, eller i en kombinasjon av disse», heter det.

Reglene for egenbetaling, vurderinger opp mot gratisprinsippet og betalingsviljen i arbeidslivet vil legge rammer for hvor mye staten skal gå inn med, skriver de.

I et forslag til ny forskrift foreslo Solberg-regjeringen å øke maksgrensen for egenbetaling fra 49 til 25 prosent. Men nye regjeringen har utsatt de nye reglene og vil se på forskriften på nytt.

Utvalget mener nye midler til videreutdanning bør finansieres over rammebevilgningen. Det skriver:

«Utvalget anbefaler at en satsing på videreutdanning finansieres som en del av de årlige bevilgningene til institusjonene. Det betyr at en ekstra satsing på videreutdanning finansieres på samme måte som en økning av studiekapasiteten for øvrig, det vil si gjennom flere studieplasser.»

Endringene utvalget foreslår for de resultatbaserte indikatorene skal også virke gunstig for videreutdanningstilbud. Utvalget foreslår blant annet at det skal gis mer penger for hvert avlagte studiepoeng. Og de vil fjerne uttelling for studenter som oppnår en grad, en ordning som gjør at korte utdanninger i dag får en ulempe.

Her er de viktigste forslagene fra ekspertgruppen:

  • Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning bør inneholde planer for dimensjoneringen av høyere utdanning i Norge
  • Utviklingsavtalene bør få en tyngre rolle i styringen av sektoren og det bør følge finansiering med avtalene.
  • Utvalget vil forenkle indikatorsystemet betydelig ved å gå fra åtte til to indikatorer. De ønsker kun å beholde indikatorer for studiepoeng og avlagte doktorgrader. Utvalget mener endringene i indikatorene vil bidra til bedre samlet måloppnåelse for sektoren over tid. Forutsetningen er at de gjeldende budsjettrammene blir videreført og at uttellingen på indikatorer som avvikles, øker basisfinansieringen.
  • Utvalget foreslår å fjerne publiseringsindikatoren, som de mener har utspilt sin rolle. De peker på at kulturen for å publisere er en helt annet i dag enn den var på begynnelsen av 2000-tallet.
  • Utvalget foreslår også å avvikle kandidatindikatoren for å gjøre det mer attraktivt for institusjonene å tilby kortere videreutdanningskurs. Utvalget mener at studiesentre eller utdanningssentre og lignede aktører kan spille en viktig rolle i å nå ut med fleksible og desentraliserte tilbud. Finansieringen av slike sentre må harmoniseres nasjonalt og kan skje via universitetene og høyskolene eller til sentrene, eller i kombinasjon. Nye midler til institusjonene til fleksibel utdanning bør finansieres over institusjonenes rammebevilgninger.
  • Utvalget anbefaler å redusere antallet finansieringskategorier til mellom to og fire. Dette skal tydeliggjøre at kategoriene ikke er ment å reflektere eller styre faktiske kostnader, og redusere den uønskede normative effekten på institusjonene og det opplevde statushierarkiet blant ulike utdanninger. Utvalget peker på at utviklingen i høyere utdanning de siste 20 årene har redusert kostnadsforskjellene mellom ulike typer utdanninger og anbefaler at departementet går i dialog med sektoren om den konkrete inndelingen av et redusert antall kategorier.
  • Utvalget foreslår ikke å omfordele rammebevilgningen mellom institusjonene, men at det over tid legges til rette for en ytterligere styrking av flere forskningsmiljøer, for å sikre god tilgang til forskningsbasert utdanning av høy kvalitet i hele landet og gi større deler av arbeidslivet bedre tilgang til kunnskapsmiljøer.

Slik fungerer dagens system:

Grunnbevilgningen til universiteter og høyskoler består i dag av en basisdel og en resultatbasert del. Basiskomponenten utgjør ca. 70 prosent av bevilgningene. Størrelsen til den enkelte institusjon er avhengig av mange forhold, for eksempel dens faglige profil og oppgaver.

I tillegg får institusjonene penger fra den resultatbaserte delen, ut fra hvordan de gjør det på en rekke parametere. Blant annet hvor mange publiseringspoeng forskerne produserer, hvor mange studiepoeng studentene produserer, antall utvekslingsstudenter og uteksaminerte ph.d.-kandidater og hvor mye penger de henter hjem fra EU og Forskningsrådet. Det er i alt åtte resultatbaserte indikatorer, som utvalget altså foreslår å redusere til to. Dette utgjør i snitt 30 prosent av grunnbevilgningen. Det meste herfra deles ut gjennom åpen ramme, som betyr at universitetene ikke konkurrerer med hverandre om midlene. Hvis et universitet øker studiepoengproduksjonen, får de mer penger, uavhengig av hvordan de andre universitetene gjør det. Vitenskapelige publisering og belønning for å hente inn eksterne midler tas imidlertid fra lukket ramme. Det innebærer at hvis noen får mer, får andre mindre. Belønningen skjer ut fra relative og ikke absolutte endringer. Det innebærer en omfordeling til institusjoner som kan vise til gode resultater. Institusjoner som allerede publiserer mye, har ikke like stor mulighet til prosentvis vekst i bevilgningene som institusjoner som publiserer lite.

Dette er utvalgets medlemmer:

  • Siri Hatlen (leder), bl.a. styreleder for Vestre Viken HF, tidligere styreleder ved NMBU.
  • Eirik Gaard Kristiansen, professor ved NHH.
  • Kyrre Lekve, nestleder i Simula Research Laboratory og styremedlem ved Høgskolen i Innlandet.
  • Seunn Smith Tønnesen, universitetsdirektør ved UiA, styreleder for Lånekassen og styremedlem i UNINETT og Unit.
  • Helene Falch Fladmark, daglig leder i Eyde-klyngen, nestleder i styret for Sørlandet Sykehus HF, styremedlem i Innovasjon Norge og varamedlem i Norce.
  • Elisabeth Aspaker, statsforvalter i Troms og Finnmark.

Ikke så lenge siden det forrige finansieringsutvalget

I 2015 leverte et annet finansieringsutvalg en utredning. Det endte med at systemet i det store og hele ble videreført, men to nye resultatbaserte indikatorer ble introdusert: At institusjonene får penger for antall ferdigutdannede kandidater og for såkalte bidrags- og oppdragsaktiviteter (samarbeid med en ekstern part).

Saken blir oppdatert.

  • Les også: