Advarer mot å fjerne belønning for å hente inn midler:  – Potensiell økonomisk katastrofe
LUKK

Advarer mot å fjerne belønning for å hente inn midler:  – Potensiell økonomisk katastrofe

Av Lina Christensen

Publisert 3. mars 2022

Professor Tor Eldevik advarer mot å fjerne insentiver som belønner institusjoner som henter eksterne midler fra EU og Forskningsrådet.

17. mars legger Finansieringsutvalget fram sine anbefalinger for hvordan universiteter og høyskoler skal finansieres i framtiden.

Ifølge Khrono kan utvalget ende opp med å forslå å avvikle de indikatorene som premierer forskning . De skriver at de har «grunn til å tro» at avvikling av de resultatbaserte indikatorene i forskning er en av ordningene utvalget vil foreslå å fjerne.

Annonse

I dag får institusjoner blant annet uttelling for antall vitenskapelige publiseringer og når de henter inn eksterne midler fra EU og Forskningsrådet.

Vil ha insentiv for ekstern finansiering 

– Den økonomiske uttellingen for vitenskapelig publisering er i vårt tilfelle marginal sammenlignet med den for ekstern finansiering, forteller professor Tor Eldevik, leder for Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen.

Han advarer mot å avskaffe insentivene som gir uttelling for å hente inn ekstern finansiering fra EU og Forskningsrådet. I budsjettforslaget for 2022 utgjør de resultatbaserte midlene for ekstern finansiering omtrent 7,3 millioner kroner av instituttets totale budsjett. Til gjengjeld utgjør instituttets uttelling på vitenskapelig publisering cirka 1,3 millioner kroner.

Fakta
Finansieringsutvalget

Utvalg satt ned av Kunnskapsdepartementet, som skal gjennomgå finansieringen av høyere utdanning og forskning i Norge.

Utvalget skal vurdere hvordan dagens statlige finansiering av universiteter og høyskoler
tilfredsstiller politiske mål, og de skal foreslå endringer for å forbedre måloppnåelsen.

Finansiering av flercampuser og etter- og videreutdanning er del av mandatet.

Utvalgsleder er Siri Hatlen, tidligere styreleder ved NMBU.

Endelig rapport skal leveres innen 17. mars 2022.

– For et institutt som «Geofysen», som er veldig forskningsdrevet, og dermed avhengig av eksterne prosjekter, så er det dette som er økonomisk dominerende, sier han og legger til at også utdanningen er forskningsbasert.

For å drive instituttet på en ansvarlig måte er de helt avhengig av den resultatbaserte bevilgningen, mener han. I dag er om lag 60 prosent av virksomheten drevet av ekstern finansiering, mens resultatdelen inngår i de resterende 40. 

– En stor del av de faste forpliktelsene, inkludert faste ansettelser, er basert på at vi har tilpasset oss og lykkes ok innenfor den pålagte finansieringsmodellen. Hvis forskningsinsentivene faller vekk, blir regnestykket et helt annet, sier Eldevik.

Hva Finansieringsutvalget ender opp med å foreslå, blir først klart 17. mars. Siri Hatlen, som leder utvalget, sier hun ikke kan kommentere spekulasjoner i media før de har levert rapporten til Kunnskapsdepartementet.

«Potensiell økonomisk katastrofe»

Eldevik mener at de resultatbaserte bevilgningene også har en omfordelende effekt innad hos de institusjonene som lykkes med å hente inn eksterne midler. Når Geofysisk institutt får tilslag på midler fra EU eller Forskningsrådet sier han at drøyt en tredjedel disponeres direkte til instituttet, mens resten går til andre fakulteter og institutter ved UiB.

– Å lykkes enda bedre for norske institusjoner i å hente inn EU-midler har den åpenbare bonus at det er en netto tilførsel av ressurser til norsk forskning, sier Eldevik.

Han viser til at grunnbevilgningene til universitetene generelt gikk ned fra 2021 til 2022. 

– Når vi nå kan ane at man samtidig skal ta vekk den delen vi til en viss grad har kontroll på gjennom egne prestasjoner, så skjer to uheldige ting samtidig, sier han og beskriver kombinasjonen som en «potensiell økonomisk katastrofe».

Det gode selskap

– Hvis Norge ønsker å være del av det gode selskap, så er det helt rimelig å ha insentiver som drar i den retningen, sier dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo, Solveig Kristensen.

Dekan Solveig Kristensen. Foto: UiO

Hun forteller at flere fagmiljøer ved fakultetet er avhengig av de resultatbaserte midlene, men hun ønsker ikke å gå inn på hvilke miljøer dette gjelder.

 – Så for oss vil det slå uheldig ut. Det vil kreve mye av oss i vår interne omfordeling, sier hun og forteller at fakultetet akkurat har etablert en ny økonomisk modell, der de resultatbasert omfordelingsmidlene er viktig.

– De instituttene som gjør det sterkt på EU-forskning, er avhengig av de resultatbaserte midlene.

I dag finansieres rundt førti prosent av fakultetet av eksterne midler.

– Så det å fjerne de resultatbaserte insentivene med et pennestrøk, ville vært utfordrende, sier Kristensen.

– Belønning er viktig for å lykkes

Belønningen som ligger i EU-finanseringen har fungert, mener Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen.

Derfor oppfordrer hun finansieringsutvalget til å ikke røre denne indikatoren.

– Hvis man tror insentiver fungerer, så er det viktig at også forskning teller med, sier rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen. Foto: UiB

– Det er krevende å konkurrere i EU. Belønningsmekanismer er viktig for å lykkes.

Hun viser til at regjeringen har ambisjoner om at norsk forskning skal lykkes i EU.

– Da er det slik at insentiver fungerer. Det å oppmuntre forskningsmiljøene til å legge ned en stor innsats, er ikke så dumt, sier Hagen.

UiB-rektoren får støtte av rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen:

– Hvis insentiver for å hente inn EU-midler forsvinner, er jeg redd vi ikke oppnår målsettingen til regjeringen om å hente mer penger fra EU.

To milliarder kroner

I dag utgjør de resultatbaserte midlene for forskning cirka to milliarder kroner som omfordeles mellom institusjonene. Systemet kan sammenlignes med en bløtkake. Hvis noen gjør det sterkere, så er det mindre å fordele på resten. Det blir ofte brukt mot modellen: at framgang ikke alltid lønner seg for den enkelte institusjonen. Midler som fordeles innenfor åpen ramme betyr derimot at størrelsen på finansieringen ikke er avhengig av resultatene til andre institusjoner.

I år har Kunnskapsdepartementet fordelt cirka 1,3 milliarder kroner mellom universitetene og høyskolene basert på hvor mye ekstern finansiering de har hentet inn. Tilsvarende tall for publikasjonspoeng er 636 millioner kroner. Kilde: Kunnskapsdepartementet

– Men her er det viktig å også se på landet som helhet og ikke hva som tjener hver enkelt institusjon. Det kan være skadelig for kunnskapsnasjonen uten insentiver for forskning, sier Hagen.

Hun er åpen for å flytte EU-insentiver fra bløtkakemodellen og over i åpen ramme.

– Mange er misfornøyd med tellekantene på individnivå, men jeg tror det er viktig for å ha en god oversikt over hva som faktisk publiseres i Norge, også for det som ikke skjer gjennom ekstern finansiering. Resultatet er at det fort kan bli den eksterne finanseringen som synes. Det er ikke ønskelig.

En finansieringsmodell nedstrippet for indikatorer for forskning gir fort mer politisk styring i retning av utdanning, advarer Hagen.

– Da får vi en skjevhet i bruk av indikatorer mellom utdanning og forskning, som vi ikke er tjent med som kunnskapsnasjon.

Bidrar til å holde trykket oppe

Kenneth Ruud, administrerende direktør for Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), mener insentiver for å søke EU-midler kommer samfunnet til gode:

Kenneth Ruud, administrerende direktør for Forsvarets forskningsinstitutt. Foto: Audun Hetland (UiT).

– Den enkleste måten vi kan øke forskning og utvikling (FoU) i Norge, er ved å lykkes på den europeiske arenaen. En ting er å ønske større budsjetter for FoU i Norge, men EU-programmene ligger der, hvis vi gjør en god jobb, sier Ruud.

Som styremedlem i Forskningsrådet og tidligere prorektor for forskning og utvikling ved UiT – Norges arktiske universitet mener han at premiering kan bidra med å holde trykket oppe. FFI blir imidlertid finansiert av Forsvarsdepartementet og er ikke avhengig av de resultatbasert midlene som omfordeles mellom universiteter og høyskoler.

– Det koster å delta i EU-programmer, spesielt hvis vi skal ta en sentral rolle, derfor er det viktig at det kompenseres gjennom en belønningsordning.

Han er derimot mer usikker på om den tilsvarende indikatoren som gir uttelling for å hente inn Forskningsrådet-midler bør videreføres.

– Det er allerede konkurranse om å få midler fra Forskningsrådet. Det er bare en bekreftelse av konkurransen som allerede er der.

  • Les også: