Bør tellekantene vrakes? – Kan føre til at fokuset flyttes vekk fra forskning
LUKK

Bør tellekantene vrakes? – Kan føre til at fokuset flyttes vekk fra forskning

Av Lina Christensen

Publisert 9. februar 2022

Et utvalg vil foreslå å avvikle tellekantene, skriver Khrono. – Jeg tror de må tenke seg litt om, sier professor Kristian Gundersen.

«Tellekantenes dager kan være talte for forskningen» kunne vi onsdag lese i Khrono.

Bakgrunnen er arbeidet til det såkalte finansieringsutvalget, som gjennomgår systemet for finansiering av forskning og høyere utdanning. Ifølge kilder Khrono har snakket med vil utvalget foreslå å avvikle de resultatbaserte indikatorene for forskning. Det vil si systemet som omfordeler ressurser til institusjoner som oppnår gode resultater på blant annet vitenskapelig publisering, også kalt publiseringsindikatoren, og tildeling fra EUs rammeprogram for forskning og Forskningsrådet.

Annonse

Indikatorene for utdanning og studiepoeng blir derimot stående. Nettavisen har ikke fått noen til å uttale seg om saken.

Danmark vedtok nylig å avvikle sitt svar på tellekantsystem:

Fakta
Publiseringsindikatoren:

Et system med kvantitative mål på forskning, som ble innført for universitets- og høyskolesektoren i 2006.

Også kalt tellekantsystemet.

Hensikten er å gjøre forskningen målbar for å kunne tildele midler til forskning på grunnlag av vitenskapelig produksjon framfor for eksempel antall stillinger, samt å stimulere til økt vitenskapelig publisering.

Publisering i et nivå 1-tidsskrift gir ett publiseringspoeng, mens publisering i mer prestisjetunge nivå 2-tidsskrifter gir tre.

Kilde: SNL

Resultatbasert finansiering var også tema på et ekstraordinært styremøte hos Universitets- og høgskolerådet (UHR) 19. januar. Der deltok finansieringsutvalgets leder Siri Hatlen.

«UHR ønsker et enkelt, oversiktlig og transparent system. Det innebærer få indikatorer», står det i styrepapirene.

Ifølge Khrono skal Hatlen der ha luftet et forslag om å avskaffe systemet med forskningsindikatorer.

Etter planen skal finansieringsutvalget levere en rapport til Kunnskapsdepartementet 17. mars, der de kommer med sine anbefalinger for finansiering av forskning og høyere utdanning.

Siri Hatlen leder finansieringsutvalget. Tidligere har hun vært styreleder for NMBU. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

En infrastruktur for forskningsinformasjon

En mulig avvikling av publiseringsindikatoren får ikke støtte av Det nasjonale publiseringsutvalget (NPU), som har ansvar for å ivareta faglige hensyn knyttet til vitenskapelig publisering i forskningspolitikken.

I sitt innspill til finansieringsutvalget, som Forskerforum har fått innsyn i, legger de vekt på at indikatoren ikke bare premierer forskning, men at den også utgjør «en nasjonal infrastruktur som skaper nødvendig forskningsinformasjon.»

Publiseringsutvalget mener at publiseringsindikatoren kun utgjør en liten del av finansieringssystemet, og at den fører til «nødvendig datakvalitet». Utvalget viser blant annet til at indikatoren bidrar til informasjon som ikke finnes andre steder, og som kan brukes i offisiell statistikk. Hvis indikatoren avvikles, vil informasjon bli borte, frykter NPU.

Blårussifisert sektor

– Jeg tror de må tenke seg litt om, sier Kristian Gundersen, biologiprofessor ved Universitetet i Oslo, om de oppståtte ryktene om tellekantenes framtidige skjebne.

– Hvis forskning ikke skal belønnes, men alt annet skal belønnes, må vi vurdere om det vil oppstå en ny skjevhet. Så opportunistiske som universitetene har blitt, kan det føre til at fokuset flyttes vekk fra forskning.

Han kaller universitets- og høyskolesektoren for blårussifisert, der alt relateres til økonomi. Derfor frykter han at en avvikling av tellekantsystemet vil øke presset på forskerne:

– Vi er i en situasjon der ekstern finansiering blir stadig viktigere. Når mine ledere sier at jeg skal bruke mye tid på å skrive søknader, så er det ikke for å sette meg i stand til å forske, men for å øke inntektene til instituttet.

– Det kan godt hende at den effekten vil forsterkes når vi ikke belønnes for forskning.

Frykter mer press på forskeren

Kritikken mot tellekantsystemet har gjerne vært for mye fokus på kvantitet framfor kvalitet. Disse innvendingene er Gundersen helt enig i.

– Man skulle kanskje tro at en avvikling av tellekantsystemet, vil fjerne det, men jeg er redd for at det kan oppstå et enda større press på å hente inn ekstern finansiering.

– Regjeringen har sagt at de vil øke basisfinansieringen. Kan det veie opp?

– Om det betyr mer penger totalt sett, er det fint, sier han og fortsetter:

– Men hvis man bare omgjør uttelling for forskning til basisbevilgning, så tror jeg dette over tid vil kunne flytte fokus vekk fra forskning og det man faktisk måler og tjener penger på, nemlig studiepoengprogresjon og eksterne midler.

– Det er mange typer insentiver

– Det vil overraske meg om utvalget går inn for dette. Det har vært null diskusjon i sektoren, sier Curt Rice, rektor ved NMBU.

Rice understreker at han ikke kjenner til diskusjonene innad i finansieringsutvalget. Han er likevel skeptisk til publiseringsindikatoren.

– Jeg har lenge argumentert for at nivå to bør fjernes. Det gir en uforholdsmessig konkurransefordel til noen få forlag, og det synes jeg er en dårlig tilnærming til vitenskapelig publisering.

I dag gir en artikkel i et nivå 1-tidsskrift ett publiseringspoeng. Får man publisert artikkelen i et mer prestisjetungt tidsskrift på nivå 2, så gir det tre ganger så mye penger.

– Jeg synes det prinsipielt er galt at skattepengene går til å subsidiere rike forlag, sier Rice.

Curt Rice, rektor ved NMBU. Foto: Aksel Kjært Vidnes

De som produserer mest, må få mest

Hvis utvalget derimot ender med å slå sammen de to nivåene, stiller han seg mer positiv.

– Så må man spørre seg om man trenger å stimulere til publisering. Det er ingen tvil om at systemet har fått forskere til å publisere mer.

– Hva er galt med insentiver som bidrar til mer forskning?

– Jeg er ikke mot insentiver på publisering, men det er mange typer insentiver, sier han og nevner professoropprykk og gjennomslag på søknader som eksempler.

– Hva slags alternativt system ser du for deg?

– USA er fremdeles helt suveren på publisering, og de har ikke et insentivsystem. De mister heller jobben eller får ikke «tenure» (kan ikke bli oppsagt, journ.anm), men det er veldig unorsk, sier han og fortsetter:

– Anledning til å forske kan gjerne være et insentiv til å produsere forskning. Hvis du har sluttet å være forskningsaktiv, kan du kanskje få andre oppgaver.

Det er imidlertid helt uaktuelt hvis et slikt forslag fører til at penger forsvinner fra sektoren, advarer NMBU-rektoren. Da systemet for belønning av forskning ble innført ble det hentet inn litt penger fra grunnbevilgningen, i et slags fond. Disse midlene ble omfordelt mellom institusjonene etter publiseringsaktivitet.

– Statsråden må ikke tenke noe annet. Dette er et omfordelingsverktøy. Det vil si at de som produserer mest, må få mest. Hvis de går bort fra en omfordeling, må det fordeles flatt etter størrelse.

15.2: Oppdatert med mer presis informasjon om de ulike forskningsindikatorene.

  • Kunnskapsdepartementet vurderte også det samme i 2019: