Danmark skal slutte med belønning for publisering: – Det har vært for mye fokus på tall framfor kvalitet
LUKK
Annonse
Annonse

Danmark skal slutte med belønning for publisering: – Det har vært for mye fokus på tall framfor kvalitet

Av Lina Christensen

Publisert 9. februar 2022

Danske universiteter finansieres ikke lenger etter antall årlige publikasjoner.

De såkalte tellekantene er omdiskutert både i Norge og andre land. Universitetene og høyskolene får blant annet belønning for hvor mye deres ansatte publiserer i tidsskrifter.

Kritikere har hevdet at det fører til at man er mer opptatt av kvantitet enn kvalitet.

Annonse

Men i Danmark er systemet nå endret. I desember ble den danske regjeringen og Folketinget enige om å avbyråkratisere den såkalte resultatbaserte modellen for fordeling av basismidler.

Institusjonene får, som i Norge, penger ut fra hvordan de gjør det på flere ulike parametere.

Slik har den resultatbaserte finansieringen i Danmark fungert hittil:

  • 45 prosent fordeles etter utdanningsaktivitet, for eksempel antall ferdigutdannede studenter.
  • 20 prosent fordeles etter forskningsvirksomhet finansiert av eksterne midler.
  • 10 prosent fordeles etter antallet ferdigutdannede doktorgradsstudenter.
  • 25 prosent fordeles etter Den Bibliometriske Forskningsindikator (BFI), altså publisering av vitenskapelige artikler og publikasjoner, som tilsvarer den norske publiseringsindikatoren.

For mye fokus på tall framfor kvalitet

Men med den nye avtalen avvikles BFI, altså danskenes svar på publiseringsindikatoren. I dag utgjør BFIs andel av de resultatbaserte midlene 25 prosent. Prosentandelen er fordelt mellom universitetene på bakgrunn av antall publiseringer. Med den nye avtalen vil fordelingen mellom universitetene fryses til samme nivå som i dag.

Det betyr at fordelingen av de 25 prosentene mellom universitetene ikke blir endret framover – uansett hvor mye de forskjellige universitetene publiserer. Det vil si at hvis et universitet fikk fem millioner kroner i fjor, så vil de også få dette i årene framover.

– Nå er det ikke lenger sånn at København universitet kan bli bedre på BFI, forklarer Mads Flyvholm, politisk konsulent i fagforeningen DM, som tilsvarer det norske Forskerforbundet.

– Man så at fakulteter, institutter og helt ned på den enkelte forsker, var opptatt av hvor godt de klarte seg på BFI. Det har vært for mye fokus på tall framfor kvalitet.

De øvrige tre indikatorene i den resultatbaserte delen av finanseringen endres ikke.

Må få forvalte sin egen forskningstid

I dag forvaltes BFI av et stort administrativt apparat. Rundt 430 forskere er med i faggrupper som vurderer vitenskapelige tidsskrifter. Nå avvikles dette systemet, og dermed frigjøres tiden for de involverte forskerne:

– Det er et helt administrativt system sett opp rundt BFI, som i stedet kan brukes til utvikling av forskning. For oss i DM har det vært viktig at forskerne selv kan vurdere hvordan forskningstiden deres skal forvaltes, og forskningens relevans, ikke et økonomisk system, sier Flyvholm.

I dag består basismidler til forskning både av historiske midler og midler fra den resultatbaserte modellen. Med den nye avtalen har den danske regjeringen og Folketinget også blitt enige om å tildele flere basismidler til forskning til fire nye universiteter: Aalborg Universitet, Syddansk Universitet, Roskilde Universitet og IT-universitetet i København.

  • Les også: