Av Vidar Røeggen, seniorrådgiver i UHR og leder for sekretariatet i Det nasjonale publiseringsutvalget og Ragnar Lie, seniorrådgiver i UHR og leder sekretariatet i UHR-Forskning.
Publisert 11. november 2022 kl. 14:51
Forskerforum er et fagblad om forskning og høyere utdanning, som utgis av Forskerforbundet og som redigeres etter redaktørplakaten. Det betyr at redaktøren ikke har innholdsmessige føringer fra sin utgiver/eier (Forskerforbundet), og står fritt til å velge hvilke saker som til slutt publiseres.
Fra et kunnskapspolitisk utgangspunkt ønsker vi likevel å kommentere vinkling og prioritering av et tema som også Forskerforbundet er svært opptatt av. For andre året på rad prioriterer nemlig Forskerforum å bruke journalistiske ressurser på å presentere en oversikt over de forskerne i Norge som publiserer mest, og bidrar med det til å stimulere til det vi mener er uheldig bruk av denne statistikken. Vi vil gå så langt som å si at denne type nyhetsoppslag bidrar til en forskningskultur store deler av Europa nå arbeider seg bort fra.
Det pågår for tiden tunge prosesser internasjonalt som har som mål å reformere hvordan forskning og forskere evalueres. Norge har vært en pioner på dette feltet, gjennom UHRs arbeid med å utforme en Veileder for vurdering av akademiske karriereløp (NOR-CAM). Et av de bærende prinsippene i denne veilederen er at bibliometriske indikatorer bør brukes med varsomhet og suppleres med annen informasjon. Det nasjonale publiseringsutvalget, som har ansvaret for den faglige forvaltingen av publiseringsindikatoren, har utarbeidet fire råd til forskningsinstitusjoner og forskningsledere om ansvarlig bruk av bibliometri, som NOR-CAM-rammeverket har inkludert i sine anbefalinger. På europeisk nivå er det utformet et avtaleverk, Agreement on Reforming Research Assessment, som over 200 universiteter og andre kunnskapsinstitusjoner i Europa har sluttet seg til i høst. Fra Norge har allerede Forskningsrådet og UHR signert, og flere UH-institusjoner vil komme til de nærmeste ukene. NOR-CAM er helt i tråd med denne europeiske avtalen.
Denne typen journalistikk utløser erfaringsvis mange klikk og mange lesere. Vi vet ikke om dette er motivasjonen for at Forskerforum publiserer denne type rangeringer, men det er viktig å være bevisst at vinklingen bidrar til å støtte opp om en forskningskultur disse reformene forsøker å bekjempe. Norge er blant de land i verden som har best oversikt over egen forskningsaktivitet, takket være informasjonen som publiseringsindikatoren skaper.
Vi er varme tilhengere av at offentlige data som dette skal være åpne, slik at de fritt kan brukes av alle som ønsker det. Det betyr ikke at all bruk av disse dataene er meningsfull. På Cristin.no oppdaterer vi årlige oversikter over antall publikasjoner, publikasjonspoeng og forfatterandeler. Her kan du også se hvordan de norske publikasjonene fordeler seg mellom monografier, antologikapitler og artikler i tidsskrifter. Det er mulig å bryte ned denne statistikken fra nasjonalt nivå til institusjonsnivået, men ikke helt ned på individnivået.
SIKT – Kunnskapssektorens tjenesteorgan (tidligere Unit) mottok en forespørsel fra Forskerforum om utlevering av informasjon om publiseringspoeng på individnivå i 2019, og avviste slik utlevering med begrunnelse i at indikatoren ikke er laget for bruk på individnivået. Forskerforum klaget på vedtaket i to runder, før klagen ble sendt videre til Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet ga sin støtte til Unit vurdering om «uheldig bruk» av publiseringspoeng, men konkluderte allikevel med å gi Forskerforum medhold i saken, da «hva publiseringsindikatoren er laget for» ikke vurderes som relevant for vurderingen av hvorvidt det skal gis innsyn i publiseringspoengene til forskere.
Publikasjonspoeng er en bibliometrisk indikator. Slike indikatorer må brukes med varsomhet. Det var aldri hensikten at publiseringsindikatoren skulle brukes på individnivå, eller for å si noe om enkeltforskeres prestasjoner.
Vi mener at oppslaget i Forskerforum bidrar til et snevert perspektiv på forskernes prestasjoner i en tid der det nasjonalt og internasjonalt jobbes på bred front med å få til en bedre balanse mellom kvantitative og kvalitative mål. Det handler både om vurderinger av forskere, å videreutvikle vurderingsprosessen til å omfatte et bredere sett av kompetanser og resultater, i tillegg til forskningsresultatene. I dette ligger det også at flere former for forskningsresultater vil telle med når forskere ansettes og får opprykk, som evne til å samarbeide og bygge konsortier, utvikle prosjekter, dele data og kildekode, mm. Et snevert fokus på antall publikasjoner er uttrykk for en praksis som blir mer og mer utdatert. Oversiktene til Forskerforum sender i så måte særlig uheldige signaler til unge forskere om hva som er meritterende. For å spissformulere: «Publish or perish» hører fortiden til! Vurdering av forskere på individnivå er et faglig ansvar for institusjonene og må tilpasses institusjonenes innretning og fagområdeforskjeller. Derfor legger vi heller ikke til rette for statistikk på individnivå på sidene til Cristin.no.
Alt som er lov, er ikke greit. Vi håper derfor at Forskerforum har publisert denne oversikten for siste gang.
