- Publiseringskrav gir dårlig forskning

Av Forskerforum

Publisert 24. mars 2015

Å publisere store mengder forskningsartikler går ut over kvaliteten, mener nobelprisvinner Edvard Moser.

Fakta
  • stiftes i oktober 2015
  • skal bestå av 40 medlemmer
  • medlemskap etter søknad
  • aldersgrense 38 år
  • søknadsfrist medio juni
 

– I dag produseres så enormt mange forskningsartikler. Mye mer enn det noen kan klare å lese og håndtere. Altfor mye! Det sier hjerneforsker og nobelprisvinner Edvard Moser til Morgenbladet.

– Problemet er at å publisere store mengder er uforenlig med å publisere så bra som mulig, sier Edvard Moser.

Han stiller seg bak sin forskerkollega Erik Boye, professor ved Oslo universitetssykehus, som i et innlegg i Morgenbladet tar et oppgjør med publiseringskrav fra politikere, byråkrater og forskningsledere.

Middelmådige publikasjoner

«Under et økende publikasjonspress vil forskerne tilstrebe å publisere mer, selv om dette blir av lavere kvalitet,» skriver Erik Boye.

«Forskerne må publisere mye for overhodet å få økonomisk støtte. De som ligger i grenselandet for finansiering – og det gjør nok flesteparten av norske forskere – gjør lurt i å øke antall publikasjoner. Det kan gjøres ved å dele opp store arbeider i flere mindre biter, eller man kan utgi materiale som egentlig ikke er klart for publisering. Forskernes publikasjonslister blir dermed lengre. Er det riktig bruk av tiden å skrive middelmådige publikasjoner som blir lest av veldig få?» spør Boye.

– På alle nivåer vil de som bestemmer, ha flere publikasjoner, slik at de kan skryte av det i sine årsrapporter. Vi gjør som de sier, skriver artikler i stort tempo, utdyper Boye overfor Morgenbladet.

Dårlig kvalitetssikring

– Vitenskapen blir oversvømt med dårlige publikasjoner. Det er vanskelig å finne frem til det som er viktig eller bra. I tillegg er dette noe myndighetene altfor lett ser seg blind på. De er såre fornøyde bare vi øker antallet publikasjoner, men vi risikerer å gå glipp av de virkelige problemene i forskningen, sier Boye, og viser til at mye biomedisinsk forskning holder for lav kvalitet.

– Det er et utbredt problem at biomedisinsk forskning i liten grad lar seg reprodusere av andre. Det er bred enighet om at mye av dette skyldes for tidlig publisering og dårlig kvalitetssikring av dataene.

Edvard Moser sier selv at han har vært heldig som har fått jobbet på en annen måte.

– Det hadde vært langt bedre å konsentrere seg om å skrive fullstendige historier; artikler som man er sikker på at er pålitelige. I stedet må mange nå publisere en masse små biter som ikke gir noen svar og som ikke blir lest og brukt, sier Edvard Moser.

Vil fjerne artikkelkrav for ph.d.

– For en ph.d.-student hos oss tar det ofte fem-seks år å få et resultat som er godt nok. Systemet legger opp til noe helt annet. Det forventes ofte at en stipendiat skal kunne vise frem tre-fire publiserte artikler som en del av doktorgraden. Men det er umulig om man vil ha kvalitet. Dessverre tvinges man derfor mange steder til å publisere uferdig materiale for å få gjennom en doktor, sier Moser.

Han mener kravet om at et visst antall artikler i et doktorgradsarbeid bør fjernes.

– Man burde heller disputere på én god artikkel, og den trenger ikke engang være publisert. Det holder at den er ferdig nok til å bli vurdert. Så kan man ta finpussen og sende den inn senere.