Disse forskerne publiserte mest i 2021
LUKK

Publiseringspoeng:

Disse forskerne publiserte mest i 2021

Av Julia Loge

Publisert 1. november 2022

En gjennomsnittlig forsker fikk 0,75 publiseringspoeng i fjor. Men noen produserte både 100 og 200 ganger så mange poeng. Her er topp 500-listen.

Forskere i Norge publiserte over 21.000 vitenskapelige artikler i 2021, eller 0,5 prosent av alle verdens forskningsartikler, viser ferske tall fra Indikatorrapporten.

Bak disse står det nesten 30.000 personer som har publiseringspoeng i 2021. Forskerforum har fått innsyn i denne listen.

Annonse

Mange mindre høyskoler og universiteter på topplisten

Indikatorrapporten viser at Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Universitetet i Oslo (UiO) fikk over 7000 publiseringspoeng hver, og med Universitetet i Bergen og UiT Norges arktiske universitet med på lasset sto de fire eldste universitetene for nesten to tredeler av publiseringene.

Men blant forskerne med aller flest publiseringspoeng, er det ikke ansatte ved de fire eldste universitetene som dominerer. Til gjengjeld er det mange gjengangere fra tidligere år. På andreplass er for eksempel Jerry Chun-Wei Lin som jobber ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). Han lå på topp i fjor også.

– Jeg får mye støtte fra avdelingen og universitetet. De bidrar til at jeg får en del færre oppgaver, slik at jeg kan fokusere på forskningen. Det setter jeg pris på. Det er hovedgrunnen til at jeg kan publisere så mye, sa Lin til Forskerforum.

Deretter kommer Amandeep Dhir, som er ansatt både ved Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder. Frank Jacob ved Nord universitet er på fjerdeplass, og Ole Andreassen, som er professor ved Universitetet i Oslo og overlege i psykiatri ved Oslo universitetssykehus på femteplass. Som leder for et senter for fremragende forskning, trakk han også fram støttefunksjonene som tar seg av mange potensielle tidstyver:

– En av de store fordelene med å ha senterbevilgning er mer effektiv tidsbruk. Vi har midler til støttefunksjoner og dyktig administrativt personell. Det gjør at forskerne på senteret kan fokusere på vitenskapelig arbeid, sa Andreassen til Forskerforum i fjor.  

Ellers på ti-på-topp finnes ansatte ved Handelshøyskolen BI, nok en ansatt ved HVL, UiT Norges arktiske universitet og Høyskolen Kristiania.

142,18 publiseringspoeng på ett år

Helt øverst ligger Filippo Berto. Den 44 år gamle italieneren ved NTNU har vært på topp hvert år Forskerforum har laget slike lister.

Ifølge Indikatorrapporten «finner vi trolig mange som også bruker mye av fritiden sin til forskning, på bekostning av andre ting» i gruppen med de som publiserer mest. Berto bekrefter den påstanden:

– Jeg er svært begeistret for jobben min. Jeg ser på den også som en hobby, og prøver å bruke så mye tid på den som mulig, sa Berto til Forskerforum for tre år siden.

Et søk i forskningsdatabasen Cristin antyder at Berto også kommer til å være på neste års toppliste, for han har allerede registrert 102 oppføringer i år. I 2021 fikk Berto 142 publiseringspoeng.

– 142 publiseringspoeng er helt ekstremt, kommenterer Nifu-forsker Dag W. Aksnes når han får høre om topplasseringen. Bibliometri er hans spesialfelt, nærmere bestemt nettopp publikasjoner i forskning.

Noen få publiserer svært mye

Disse få som publiserer veldig mye bidrar også til et høyt gjennomsnitt. Blant alle som fikk publiseringspoeng i fjor, lå gjennomsnittet på 1,46 poeng, mens medianen var halvparten av det, 0,75.

– Indikatorene er i utgangspunktet ikke laget for å rangere forskere, de er laget for å fungere på institusjonsnivå, advarer Dag W. Aksnes. Foto: NIFU

– Det er noen, en veldig liten andel, som publiserer ekstremt mye, så er det mange som publiserer lite, og mange rundt medianverdien, kommenterer Aksnes.

Aksenes mener at normalforskeren ligger et sted mellom de 10 prosentene som produserer aller mest og de 30 prosentene som produserer minst.

Ifølge Forskerforums beregninger vil dermed en normalforsker ha et sted mellom 3,4 og 0,4 publiseringspoeng.

Begrunnelsen for å trekke vekk hele 30 prosent nederst på listen er at der står det mange studenter og andre som har bidratt til én publikasjon, men som ikke jobber med forskning i det daglige. De nederste på 2021-listen har 0,032 publiseringspoeng og har deltatt i en publikasjon med 41 medforfattere.

Økende kvinneandel

Forskerforums toppliste er mannsdominert. De to øverste kvinnene, Jurate Saltyte Benth og Solveig Sand-Hanssen Hofvind har plass 17 og 18.

Publiseringsforsker Aksnes er ikke bekymret over mannsdominansen i topp.

– Det er ingen som trenger å publisere så mye for å være sikret en god karriere, så karrieremessig er det ikke noe problem, slik jeg ser det, sier han.  

Hele listen er ikke like skjevfordelt, for ifølge Indikatorrapporten er det 46 prosent kvinner blant dem som har minst én vitenskapelig publikasjon i 2021, og kvinnene har 37 prosent av publiseringspoengene.

Både antallet publiserende kvinner og andelen deres av publiseringspoengene øker imidlertid, ifølge Indikatorrapporten.

Indikatorrapporten forklarer kvinners lavere publiseringsvirksomhet med at flere av mennene er i gruppene med høy publisering, altså de eldre og professorer.

– Det er de på professornivå som publiserer mest, og der er det en sterk overvekt av menn, forklarer Aksnes, og utdyper: – Men skeivfordelingen på toppen er enda sterkere, og det å bruke store deler av fritiden på jobb innebærer at man må forsake mye annet. Det kan tenkes at kvinner i mindre grad er villige til å gjøre det.

Hva er publiseringspoeng?

Fakta
Publiseringspoeng-formelen:
√publikasjonsandel × type-/nivåvekt × internasjonal vekt
Publiseringspoeng kan være så enkelt som én artikkel – ett poeng. Men det er hvis artikkelen har én forfatter og gis ut i et vanlig tidsskrift.

Men noen tidsskrift er ekstra høythengende. I målesystemet er derfor rundt 20 prosent av publiseringene i hvert fag «på nivå 2», det betyr at de er i de ledende og mest prestisjefylte tidsskriftene. En artikkel – ett poeng er derfor på «nivå 1». På nivå 2 gir en artikkel tre poeng.

Ofte er det også flere forfattere bak en artikkel – og da får de ikke ett poeng hver. I humaniora-fag er det vanlig med en forfatter, men i naturfag og teknikk er det mye vanligere å være fem til sju medforfattere. Da fordeles publiseringspoengene mellom dem.

I tillegg ønsker politikerne å premiere internasjonale samarbeid, slik at hvis forfatterne kommer fra flere land, ganges summen med 1,3.

  • Les også: