Publisert 14. juni 2022 kl. 16:19
Skal universitetene få penger ut fra hvor mange artikler deres ansatte publiserer? Det gjør de i dag. Den såkalte publiseringsindikatoren innebærer at norske institusjoner får en sum penger for hvert publiseringspoeng deres ansatte produserer.
I 2020 ga ett publiseringspoeng 22 895 kroner.
Men tidligere i år kom et ekspertutvalg med en rekke forslag til endringer i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. De ville fjerne nesten all resultatbasert belønning knyttet til forskning.
Mest oppmerksomhet fikk det at de foreslo å fjerne publiseringsindikatoren. Utvalgsleder Siri Hatlen argumenterte blant annet med at den hadde en effekt da den ble innført, men at denne på langt vei er tatt ut. Pengene skulle istedet gis universitetene gjennom basisbevilgningen, lød forslaget.
Nå har rapporten vært på høring. Høringssvarene viser at halvparten av universitetene og høyskolene som har uttalt seg ønsker å fjerne publiseringsindikatoren.
Men det også mange som er skeptiske eller sier nei.
NTNU er blant universitetene som ønsker å fjerne belønning for publisering. Rektor Anne Borg skriver at historisk sett har publiseringsindikatoren bidratt til mer og bedre publisering. Men videre:
«NTNU meiner no at denne indikatoren på sektornivå ikkje lenger er nødvendig for å stimulere til publisering, og at auka publisering ikkje nødvendigvis aukar kvalitet. Det er viktigare at dei publikasjonane som blir publisert er av god kvalitet enn at talet på publikasjonar blir endå høgare enn i dag».
NMBU vil også fjerne den:
«Dette er en indikator som har fungert etter hensikten i mange år og resultatene er økt publisering. Dagens publiseringsindikator har en del utfordringer, og er i tillegg svært ressurskrevende for sektoren. NMBU mener nå at det må fokuseres enda sterkere på kvalitet fremfor kvantitet, og støtter forslaget», skriver rektor Curt Rice og administrasjonsdirektør Lars Atle Holm.
«UiT støtter utvalgets synspunkt på at publikasjonspoeng har utspilt sin rolle som grunnlag for finansiering», istemmer Universitetet i Tromsø.
Universitetet Bergen og Oslomet vil derimot ikke fjerne publiseringsindikatoren.
I Bergen mener rektor Margareth Hagen at å fjerne forskningsindikatorene vil være et uheldig signal. At det bare er utdanning som skal gi økonomisk uttelling, mener hun at kan tolkes som en nedprioritering av forskning.
«UiB mener at forslaget om å fjerne forskningsindikatorene med stor sannsynlighet vil oppfattes som en svakere vektlegging av forskning og gi mulighet for mer politisk styring i retning utdanning.»
Ved Oslomet argumenterer de dessuten for at de økonomiske insentivene kan ha stor betydning på senter-, fakultets- og insituttnivå. Det viser deres interne høring.
«Særlig for fagmiljøer med en ung forskningstradisjon og for fagmiljøer som har som mål å øke forskningsintensiteten er det viktig at publiseringsindikatoren beholdes. Fjerning av publiseringsindikatoren nå kan ha en uheldig signaleffekt for slike miljøer», skriver de.
Norges Handelshøyskole ønsker at konsekvensene av å ta bort samtlige forskningsindikatorer bør utredes bedre. Kompleksiteten i dagens system, som har åtte indikatorer, er ikke «overdrevent stor», mener de. «Og å redusere dette til bare utdanningsindikatorer er å få for langt», mener de.
De er i tvil om det er riktig å fjerne publiseringsindikatoren, og mener blant annet det kan få konsekvenser for forskningskvaliteten.
I alt har Kunnskapsdepartementet fått 80 skriftlige høringsuttalelser til rapporten.
Av andre store aktører, sier blant annet Akademikerne, Norsk studentorganisasjon, Teknisk-naturvitenskapelig forening (Tekna) og Forskerforbundet ja til å fjerne publiseringsindikatoren.
Forskerforbundet er på det rene med at publiseringsindikatoren har bidratt til «en voldsom økning i publisering». Men de skriver også: «Forskerforbundet mener også den har ført til en merproduksjon som verken vitenskapen eller de ansatte samlet er tjent med.»
Finansieringsutvalget har hevdet at dagens publiseringskultur kommer til å vedvare uten publiseringsindikatoren. Den vurderingen er ikke Forskerforbundet helt enig i. Men de skriver at det heller ikke er sikkert at det er ønskelig å opprettholde dagens publiseringskultur.
«Da insentivordningen virker sterkt og ofte skyves ned på fag- og individnivå, har vi opplevd en del eksempler på uheldig publiserings- og arbeidspress. Enkelte ledere har brukt den ved lønnsvurdering og til fordeling av forskningstid med mer. Dette taler i sum for en avvikling av dagens publiseringsindikator», skriver Forskerforbundet.
Derimot er de skeptiske til at det bare er utdanning, og ikke forskning, som skal belønnes i systemet.
«Forskerforbundet mener derfor at vi må få utredet et godt alternativ, fortrinnsvis på åpen ramme, før publiseringsindikatoren avvikles», skriver de.
På den annen side er NHO-foreningen Abelia, Akademiet for yngre forskere og Legeforeningen mot forslaget om å fjerne indikatoren.
Abelia, som representerer forskningsinstituttene, skriver:
«Abelia er urolige for kvaliteten i registreringene hvis publisering ikke gir uttelling i finansieringssystemet. Svekket kvalitet på publiseringsregistrering vil være svært negativt for hele forskningssektorens faglige synlighet og omdømme, ikke minst for internasjonalt samarbeid.»
Akademiket for yngre forskere skriver:
«Det er flere ting vi frykter ved at forskningsindikatorene fjernes, og ikke minst at mulighetene for nysgjerrighetsdrevet fri forskning for yngre forskere svekkes.»
