Bør man få belønning for å publisere forskning? Dette mener universitetene og høyskolene.
LUKK
Annonse
Annonse

Bør man få belønning for å publisere forskning? Dette mener universitetene og høyskolene.

Av Jørgen Svarstad

Publisert 14. juni 2022

Halvparten av universitetene og høyskolene sier i en høring at den såkalte publiseringsindikatoren bør fjernes.

Skal universitetene få penger ut fra hvor mange artikler deres ansatte publiserer? Det gjør de i dag. Den såkalte publiseringsindikatoren innebærer at norske institusjoner får en sum penger for hvert publiseringspoeng deres ansatte produserer.

I 2020 ga ett publiseringspoeng 22 895 kroner.

Annonse
Fakta
Finansieringsutvalget

Et ekspertutvalg ledet av Siri Hatlen foreslo i mars å forenkle finansieringssystemet for universiteter og høyskoler.

Utvalget foreslo å kutte fra åtte til to resultatbaserte indikatorer. De ville fjerne belønning for publisering (publiseringsindikatoren), for ekstern finansiering (fra EU og Forskningsrådet), for studentutveksling, og kun beholde indikatorer for avlagte doktorgrader og antall studiepoeng.

I praksis ville utvalget altså fjerne nesten all resultatbasert uttelling knyttet til forskning.

Men tidligere i år kom et ekspertutvalg med en rekke forslag til endringer i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. De ville fjerne nesten all resultatbasert belønning knyttet til forskning.

Mest oppmerksomhet fikk det at de foreslo å fjerne publiseringsindikatoren. Utvalgsleder Siri Hatlen argumenterte blant annet med at den hadde en effekt da den ble innført, men at denne på langt vei er tatt ut. Pengene skulle istedet gis universitetene gjennom basisbevilgningen, lød forslaget.

Statsråd Ola Borten Moe fekk rapporten om finansieringsordninga av utvalsleiar Siri Hatlen. Foto: Lina Christensen
Statsråd Ola Borten Moe fikk rapporten om finansieringsordningen av utvalgsleder Siri Hatlen. Foto: Lina Christensen

Nå har rapporten vært på høring. Høringssvarene viser at halvparten av universitetene og høyskolene som har uttalt seg ønsker å fjerne publiseringsindikatoren.

Men det også mange som er skeptiske eller sier nei.

  • 12 av de 24 som har sendt høringssvar, sier eksplisitt at de støtter å fjerne publiseringsindikatoren.
  • Fem sier eksplisitt nei til å fjerne den, mens enda noen til uttrykker sterk skepsis.
  • Syv sier enten at de ønsker at spørsmålet skal utredes nærmere, eller de svarer ikke direkte på spørsmålet.
Fakta
Dette mener universitetene og høyskolene om publiseringsindikatoren:

Disse vil fjerne den:
Norges Idrettshøgskole, Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo, Høgskulen på Vestlandet, MF vitenskapelig høyskole, NMBU, NTNU, Norges musikkhøgskole, Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Sørøst-Norge og Høgskulen i Volda. Noen tar imidlertid forbehold, og ønsker for eksempel at indikatoren skal bestå for å registrere forskning, men at den ikke skal gi økonomisk uttelling.

Disse vil beholde den: Fjellhaug Internasjonale Høgskole, Høgskolen i Innlandet, NLA Høgskolen, Oslomet, Universitetet i Bergen.

Disse vil utrede eller svarer ikke direkte: Handelshøyskolen BI, Norges Handelshøyskole, Dronning Mauds Minne, Nord universitet, Samisk Høgskole, Vid vitenskapelig høgskole, Høyskolen Kristiania.

Kilde: Høring av rapport fra ekspertutvalg om finansiering av universiteter og høgskole

NTNU: – Ikke lenger nødvendig for å stimulere til publisering

NTNU er blant universitetene som ønsker å fjerne belønning for publisering. Rektor Anne Borg skriver at historisk sett har publiseringsindikatoren bidratt til mer og bedre publisering. Men videre:

«NTNU meiner no at denne indikatoren på sektornivå ikkje lenger er nødvendig for å stimulere til publisering, og at auka publisering ikkje nødvendigvis aukar kvalitet. Det er viktigare at dei publikasjonane som blir publisert er av god kvalitet enn at talet på publikasjonar blir endå høgare enn i dag».

NMBU vil også fjerne den:

«Dette er en indikator som har fungert etter hensikten i mange år og resultatene er økt publisering. Dagens publiseringsindikator har en del utfordringer, og er i tillegg svært ressurskrevende for sektoren. NMBU mener nå at det må fokuseres enda sterkere på kvalitet fremfor kvantitet, og støtter forslaget», skriver rektor Curt Rice og administrasjonsdirektør Lars Atle Holm.

«UiT støtter utvalgets synspunkt på at publikasjonspoeng har utspilt sin rolle som grunnlag for finansiering», istemmer Universitetet i Tromsø.

UIB: Kan tolkes som nedprioritering av forskning

Universitetet Bergen og Oslomet vil derimot ikke fjerne publiseringsindikatoren.

I Bergen mener rektor Margareth Hagen at å fjerne forskningsindikatorene vil være et uheldig signal. At det bare er utdanning som skal gi økonomisk uttelling, mener hun at kan tolkes som en nedprioritering av forskning.

«UiB mener at forslaget om å fjerne forskningsindikatorene med stor sannsynlighet vil oppfattes som en svakere vektlegging av forskning og gi mulighet for mer politisk styring i retning utdanning.»

Oslomet: – Uheldig signaleffekt

Ved Oslomet argumenterer de dessuten for at de økonomiske insentivene kan ha stor betydning på senter-, fakultets- og insituttnivå. Det viser deres interne høring.

«Særlig for fagmiljøer med en ung forskningstradisjon og for fagmiljøer som har som mål å øke forskningsintensiteten er det viktig at publiseringsindikatoren beholdes. Fjerning av publiseringsindikatoren nå kan ha en uheldig signaleffekt for slike miljøer», skriver de.

Norges Handelshøyskole ønsker at konsekvensene av å ta bort samtlige forskningsindikatorer bør utredes bedre. Kompleksiteten i dagens system, som har åtte indikatorer, er ikke «overdrevent stor», mener de. «Og å redusere dette til bare utdanningsindikatorer er å få for langt», mener de.

De er i tvil om det er riktig å fjerne publiseringsindikatoren, og mener blant annet det kan få konsekvenser for forskningskvaliteten.

Dette mener andre store aktører

I alt har Kunnskapsdepartementet fått 80 skriftlige høringsuttalelser til rapporten.

Av andre store aktører, sier blant annet Akademikerne, Norsk studentorganisasjon, Teknisk-naturvitenskapelig forening (Tekna) og Forskerforbundet ja til å fjerne publiseringsindikatoren.

Forskerforbundet er på det rene med at publiseringsindikatoren har bidratt til «en voldsom økning i publisering». Men de skriver også: «Forskerforbundet mener også den har ført til en merproduksjon som verken vitenskapen eller de ansatte samlet er tjent med.» 

Finansieringsutvalget har hevdet at dagens publiseringskultur kommer til å vedvare uten publiseringsindikatoren. Den vurderingen er ikke Forskerforbundet helt enig i. Men de skriver at det heller ikke er sikkert at det er ønskelig å opprettholde dagens publiseringskultur.

«Da insentivordningen virker sterkt og ofte skyves ned på fag- og individnivå, har vi opplevd en del eksempler på uheldig publiserings- og arbeidspress. Enkelte ledere har brukt den ved lønnsvurdering og til fordeling av forskningstid med mer. Dette taler i sum for en avvikling av dagens publiseringsindikator», skriver Forskerforbundet.

Derimot er de skeptiske til at det bare er utdanning, og ikke forskning, som skal belønnes i systemet.

«Forskerforbundet mener derfor at vi må få utredet et godt alternativ, fortrinnsvis på åpen ramme, før publiseringsindikatoren avvikles», skriver de.

Abelia: – Urolige for kvaliteten

På den annen side er NHO-foreningen Abelia, Akademiet for yngre forskere og Legeforeningen mot forslaget om å fjerne indikatoren.

Abelia, som representerer forskningsinstituttene, skriver:

«Abelia er urolige for kvaliteten i registreringene hvis publisering ikke gir uttelling i finansieringssystemet. Svekket kvalitet på publiseringsregistrering vil være svært negativt for hele forskningssektorens faglige synlighet og omdømme, ikke minst for internasjonalt samarbeid.»

Akademiket for yngre forskere skriver:

«Det er flere ting vi frykter ved at forskningsindikatorene fjernes, og ikke minst at mulighetene for nysgjerrighetsdrevet fri forskning for yngre forskere svekkes.»

  • Les også: