Her er forskerne som publiserer mest i Norge
LUKK
Annonse
Annonse

Her er forskerne som publiserer mest i Norge

Av Jørgen Svarstad, Julia Loge og Lina Christensen

Publisert 22. desember 2021

Se oversikten over de 500 forskerne som har publisert mest forskning de siste årene.

Hvem publiserer mest i landet her? Det har Forskerforum fått svar på, og nedenfor kan vi presentere listen over de 500 forskerne som har produsert flest publiseringspoeng i årene 2017 til 2020.

Når forskere publiserer forskningen sin i anerkjente kanaler, gir det publiseringspoeng til institusjonen de jobber ved. Publisering i et nivå 1-tidsskrift gir ett publiseringspoeng, mens publisering i nivå 2-tidsskrifter gir tre (se faktaboks nederst i saken). Gjennomsnittsforskeren ved universiteter og høyskoler produserte 1,24 publiseringspoeng i 2020, ifølge databasen DBH.

Annonse

Men, som du ser nedenfor, er det noen som ligger langt over dette.

Fra direktoratet Unit og publiseringssystemet Cristin har Forskerforum har fått innsyn i publiseringspoengene til alle norske forskere som har publisert noe i årene 2017 til 2020. 

Vi har tall fra både universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter og helseforetak.

Tallene viser at kvinner er underrepresentert blant de mest publiserende forskerne. Innvandrere er sannsynligvis overrepresentert. Det er relativt mange medisinske forskere på topplisten, mens fagområder som samfunnsfag og humaniora er underrepresentert. Mer om det nedenfor.

Her er først hele listen:

Og her er en presentasjon av noen av de mest publiserende forskerne i Norge:

Filippo Berto 

Professor ved Institutt for maskinteknikk og produksjon ved NTNU. Er ekspert på utmatting i konstruksjoner.

43 år gammel.

Fra Italia, har bodd i Norge siden 2016.

Publiseringspoeng i 2020: 88,8

Publiseringspoeng 2017-2020: 280,3 (nummer en i Norge)

Foto: NTNU

Da Forskerforum i 2019 lagde en oversikt over Norges mest publiserende forskere, var det en italiener ved NTNU som toppet listen. Det gjør han fortsatt. Hvert år siden 2017 har Filippo Berto vært den forskeren i Norge som har produsert flest publiseringspoeng.

Han er en travel mann, og Forskerforum har ikke klart å få et intervju med han til denne saken. Men da vi gjorde det 2019, kunne han fortelle at han er den første som kommer og siste som drar fra jobben. Klokken seks om morgenen var han på plass på kontoret på Gløshaugen i Trondheim. Han holdt på til rundt syv om kvelden. Hver lørdag og søndag, mens kona sov, klarte han å presse inn seks-syv ekstra timer, fortalte han.

– Jeg er svært begeistret for jobben min. Jeg ser på den også som en hobby, og prøver å bruke så mye tid på den som mulig, sa han.

Berto er ekspert på utmatting i konstruksjoner. NTNU hentet ham fra universitetet i Padova i Italia som såkalt International Chair til et program for fremragende forskning. Ved NTNU hadde han har bygd seg opp en gruppe ph.d.-studenter han publiserer mye sammen med.

Han sa at arbeidskulturen er mer avslappet i Norge enn mange andre land, og at det kan være en grunn til at det er så mange innvandrere på publiseringstoppen i Norge.

– Det er klart at hvis du vil bygge deg opp en CV, er ikke syv timer om dagen nok. Noen ganger må du bruker netter og helger. Noen år kan du ikke ta ferie. Selv har jeg ikke tatt ferie de siste tre årene. Den eneste «ferien» jeg har hatt er når jeg har hatt litt fri etter forskningskonferanser, sa han.

Ole Andreassen

Professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus

Leder SFF NORMENT

55 år gammel

Publiseringspoeng i 2020: 42,6

Publiseringspoeng 2017-2020: 157,5 (nummer to i Norge)

Foto: Kirsten Sjøwall

– Jeg har bygget opp forskningsmiljøet over tid. Jeg hadde mange år med få publikasjoner, men satset langsiktig på infrastruktur, metodeutvikling og datainnsamling. Når forskningsgruppen kommer opp på et kritisk nivå med mange dyktige folk i teamet, så blir det selvforsterkende.

Andreassen sier at han jobber mye, konsentrerer seg om artikler og bruker minst mulig tid på tidstyver.

– En av de store fordelene med å ha senterbevilgning er mer effektiv tidsbruk. Vi har midler til støttefunksjoner og dyktig administrativt personell. Det gjør at forskerne på senteret kan fokusere på vitenskapelig arbeid.

Som senterleder jobber Andreassen også med mange utenfor Oslo, og publiserer mye med internasjonale partnere.

– Skal man oppdage nye ting, så nytter det ikke å sitte alene. Store tverrfaglige team har vært viktig for oppdagelser innen psykisk helse, og de siste ti årene det virkelig har tatt av.

Petter Gottschalk

71 år.

Professor i kriminologi ved Handelshøyskolen BI.

Har bakgrunn som næringslivsleder, men ble professor ved BI som 50-åring. Jobber spesielt med økonomisk kriminalitet (hvitsnippskriminalitet).

Publiseringspoeng 2020: 42,9

Publiseringspoen 2017-2020: 141,3 (nummer tre i Norge)

Foto: Handelshøyskolen BI

Petter Gottschalk ble professor emeritus i fjor. Men da instituttlederen spurte om han ville ha en markering, var svaret «ikke faen». Så fortsatte han i samme tempo som før.

– Jeg synes det er kjempegøy! Det er fortsatt mye jeg har lyst til å få til som professor, sier han.

Gottschalk har bakgrunn som næringslivsleder, og tok først doktorgraden 48-åring. Han forsker på såkalt hvitsnippskriminalitet. Hvordan klarer han å publisere så mye?

– Hemmeligheten er at holdningen min er at de avtalene jeg har inngått med meg selv er de viktigste. Jeg holder meg for eksempel unna de aller fleste møter. Dermed kan jeg skjerme meg mye for å nå mine mål, sier Gottschalk.

– Og så er jeg ganske disiplinert. Jeg jobber selvfølgelig syv dager i uken.

Les et lengre intervju med Petter Gottschalk her.

Elisabete Weiderpass

Leder for forskningsavdelingen ved Kreftregisteret og professor i kreftepidemiologi ved Universitetet i Tromsø. I 2018 ble hun valgt til direktør for IARC, som er kreftforskningsinstituttet i Verdens Helseorganisasjon.

Kommer opprinnelig fra Brasil.

Publiseringspoeng i 2020: 0,4

Publiseringspoeng 2017-2020: 130,3 (nummer 4 i Norge)

Foto: IARC

Hvordan klarer Elisabete Weiderpass å publisere så mye? Forskerforum har ikke fått tak i henne til denne saken. Men i 2017 svarte hun til Khrono:

– Still meg dette spørsmålet på en lørdagskveld klokken 23, eller første juledag. Ringer du meg på jobb-mobilen da, så tar jeg den, sa hun.

– Det er rett og slett mye hardt arbeid som ligger til grunn – og at jeg elsker det jeg gjør. Jeg brenner for å finne nye og bedre måter å forebygge kreft på, forklarte hun videre.

Elisabete Weiderpass fikk i 2018 en av de mest prestisjetunge posisjonene på det internasjonale kreftfeltet. Hun er direktør for IARC, som er kreftforskningsinstituttet i Verdens Helseorganisasjon.

Men det er forskningen hun gjorde før dette, som leder av leder forskningsavdelingen i Kreftregisteret og professor ved Universitetet i Tromsø, som tar henne til toppen av tellekantene i Norge.

I Norge er hun den eneste kvinne på topp 30-listen over de mest publiserende forskerne.

Til Khrono sa hun også at hun syntes det var overraskende at kvinner var så fraværende i toppen.

– Akademia bør finne ut mer om årsakene til hvorfor det er sånn. Noe av forklaringen ligger nok i at blant professorer og seniorforskere er menn fortsatt i overtall, selv om studenter flest nå er kvinner – i alle fall innen alle medisinske fag, sa hun.

Chong-Yu Xu

60 år gammel.

Professor i hydrologi ved Universitetet i Oslo og jobber blant annet med klimaendringer.

Fra Kina, har jobbet ved UiO siden 2005.

Publiseringspoeng i 2020: 47,4

Publiseringspoeng 2017-2020: 122,7 (nummer fem i Norge)

Foto: Hohai universitetet i Kina

– Først må du ha ideer, så må du ha studenter som gjør arbeidet.

Med studenter mener Xu doktorgradsstudenter, postdoktorer eller andre unge forskere. Xu forteller at han sitter i redaksjonsgruppen i flere tidsskrifter, slik følger han med på forskningsfronten og utvikler nye ideer.

­– Det er lenge siden jeg kjørte data, kalkulerte modeller, plottet og presenterte resultater. Det pleide jeg å gjøre daglig, før jeg begynte å bruke mesteparten av tiden på veiledning.

Xu forteller at kollegaer vanligvis har hatt få doktorgradsstudenter, ofte bare én om gangen, mens han er biveileder for flere på en gang, gjennom nettverkene han har i Sverige, Kina og andre land.

– Når jeg avtaler å biveilede en kandidat på et annet universitet gjør jeg det klart at jeg bare deltar i det vitenskapelige arbeidet, for da trenger jeg ikke å ta hånd om det sosiale eller finansiering. Slik kan jeg ha tre, fem, eller flere studenter på en gang.

Men selv med 47,4 publiseringspoeng i 2020, gjør Xu det klart at det ikke er poengene som teller:

– Mange kollegaer, spesielt de norske, gjør mange ting som ikke jeg kan gjøre, så vi kan ikke bare se på poengene. De alene avgjør ikke hvem som er en god forsker.

Tom Eirik Mollnes

Født i 1956.

Seniorforsker ved Nordlandssykehuset i Bodø og professor ved Universitetet i Oslo.

Forsker på proteiner i blodet.

Publiseringspoeng i 2020: 33,1

Publiseringspoeng 2017-2020: 121,7 (nummer seks i Norge)

Foto: UiO

– Ja visst ble jeg glad. Jeg visste ikke at jeg lå såpass høyt, sier Tom Eirik Mollnes, som kommer på 6. plass over forskerne som publiserer mest i landet.

Han forsker på immunforsvaret vårt:

– Det kan sammenlignes med forsvaret som skal beskytte landet vårt. Jeg jobber med frontsoldatene, de som er i fremste rekke, og som oppdager fienden først.

Det er forskningsfeltet som gjør det mulig å publisere såpass mye, forteller han.

– Immunapparatet er som del av et puslespill, det er involvert i nesten alle sykdommer. Det gjør det til et ekstremt anvendbart forskningsfelt. Man kan forske vidt, og dermed får man mange innfallsvinkler og flere publikasjoner.

– Handler det ikke om flere ting?

– Jo, dette er ikke et enmannsverk. Uten mine gode samarbeidspartnere lokalt, nasjonalt, og ikke minst internasjonalt, så ville jeg aldri ha havnet på den lista. Det er viktig å understreke betydningen av å samarbeide og supplere hverandre med ulik kunnskap. Det gir mer forskning enn hvis du sitter alene og vipper litt på et reagensglass.

– Hvordan ser arbeidsdagen ut?

– For at samarbeidet skal fungere, så krever det raske svar. Jeg er tilgjengelig på e-post stort sett 24/7 for å svare på spørsmål, slik at kandidatene kan komme videre med forsøkene sine. Tilgjengelighet er viktig, uansett hvor jeg er i verden: på flyplassen, på hotellet, hjemme eller på jobben. Da kommer vi raskere til resultatet, og slikt blir det publikasjoner av, sier han.

Mollnes er ikke spesielt overrasket over at han havner høyt.

– Nei, jeg har hatt en jevn stigning i de 30 årene jeg har holdt på. Nå har jeg cirka 2000 siteringer i året. Forskning er 80 prosent hardt arbeid, 10-15 prosent intelligens og resten er flaks. Nå gjelder det å ikke virke for pretensiøs, men hardt arbeid er en vesentlig årsak.

Jerry Chun-Wei Lin

Professor ved Høgskolen på Vestlandet

Forsker på kunstig intelligens.

Publiseringspoeng i 2020: 51,3

Publiseringspoeng 2017-2020: 110 (nummer ni i Norge)

Jerry Chun-Wei Li kommer fra Taiwan, og har vært i Norge i tre år.

– Du publiserer mye! Hvordan får du det til?

– Jeg får mye støtte fra avdelingen og universitetet. De bidrar til at jeg får en del færre oppgaver, slik at jeg kan fokusere på forskningen. Det setter jeg pris på. Det er hovedgrunnen til at jeg kan publisere så mye, sier Lin og fortsetter:

– Men jeg må også takke familien, spesielt kona mi, som hjelper til med å ta vare på barna, fortsetter Lin.

– Hva er hemmeligheten?

– Du må finne noen venner, kollegaer eller studenter, som du jobber bra med, og som du kan sette deg mål sammen med. Jeg har for eksempel mange studenter som trives med å jobbe med meg.  

– Er det mulig å si hvor mye du jobber?

– Det er veldig vanskelig å si, fordi man har ekstremt mange oppgaver som professor, så det blir litt jobbing hele tiden, både hjemme og på ferie. En grunn til at jeg kan jobbe så mye er at forskning er gøy for meg. Men jeg tror også det handler om kulturelle forskjeller, sier han og fortsetter:

– Siden jeg opprinnelig er fra Taiwan, er det vanskelig å telle arbeidstimene for hver uke. Det er forskjellig fra den norske måten.

Mye medisin og MNT-fag

Det er noen slående tendeser i topplisten.

Av de 100 mest publiserende forskerne, kommer nesten åtte av ti fra enten medisin/helsefag (38) eller matematikk, naturvitenskap og teknologi (39).

Bare 14 kommer fra samfunnsvitenskap og humaniora.

Én av grunnene til denne skjevfordelingen kan være forskjeller i publiseringskultur mellom fagene.

I noen fag, for eksempel medisin, er det vanlig med mange medforfattere. Og systemet "belønner" artikler som har mange forfattere, hvis forfatterne tilhører ulike institusjoner. Én artikkel med tre forfattere fra ulike institusjoner gir totalt sett flere publiseringspoeng enn en artikkel med bare én forfatter.

Dessuten tar ikke systemet hensyn til rekkefølgen på forfattere. En førsteforfatter på en artikkel har bidratt mer til artikkelen enn en fjerdeforfatter. Men dagens system gir dem like mange publiseringspoeng.

Få kvinner

I oversikten er Elisabete Weiderpass den eneste kvinnen blant de 30 mest publiserende forskerne i Norge. Blant de 500 mest publiserende, er det 82 kvinner, eller 16 prosent.

Dette kan blant annet henge sammen med mannsdominansen innen matematikk, naturvitenskap og teknologi.

Teologiprofessor ved Universitetet i Oslo Marianne Bjelland Kartzow ser det også i sammenheng med at kvinner er i mindretall i vitenskapelige stillinger. Derfor må de oftere bruke tid på å sitte i råd og utvalg for at det skal bli kjønnsbalanse der. Menn får oftere enn kvinner ekstern finansering så de kan drive utelukkende med forskning.

Mange utenlandske navn

Utlendinger er sannsynligvis overrepresentert. I 2018 hadde 29 prosent av forskerne i Norge innvandrerbakgrunn, ifølge mangfoldsstatistikken til Nifu. Nå sier ikke tallene våre noe om landbakgrunn. Men vi har fått fastslått at halvparten av de ti mest publiserende forskerne i Norge er innvandrere. Og rundt 40 prosent av de 500 mest publiserende har i hvert fall utenlandske navn. Særlig blant kvinnene er det få norske navn.

Det er mange som er kritiske til rangeringer som den Forskerforum har laget. Kritikken går blant annet ut på at publiseringspoeng sier noe om kvantitet, ikke kvalitet. Publiseringspoeng er heller ikke laget for å bli brukt på individnivå, selv om mye tyder på at de faktisk blir det. Ifølge et Civita-notat fra 2020 ble publikasjonspoeng brukt for å vurdere både lønn, innsats og forskningsfri.

Fakta: Dette er publiseringspoeng:

• Når forskere publiserer forskningen i anerkjente kanaler, gir det publiseringspoeng til institusjonen de jobber ved.

• Publiseringspoeng utløser igjen penger fra staten til institusjonen. I 2020 ga ett publiseringspoeng 22 895 kroner.

• Publiseringspoeng beregnes ut fra tre ting: Hvor stor den enkelte institusjons andel av forfatterskapet på publikasjonen er, hva slags publikasjon det er snakk om og om publikasjonen er på nivå 1 eller 2. Publikasjoner på nivå 2 regnes blant de 20 % beste i sitt fagfelt.

• Publisering i et nivå 1-tidsskrift gir ett publiseringspoeng, mens publisering i nivå 2-tidsskrifter gir tre. Artikler i antologier gir 0,7 (på nivå 1) eller ett (nivå 2) publiseringspoeng, mens monografier gir fem (nivå 1) eller åtte (nivå 2).

  • Les også: