Publisert 22. desember 2021 kl. 01:00
Nå er Solveig Hofvind blant Norges mest publiserende forskere.
På kontoret sitt viser kreftforskeren oss bilder mammogrammer, altså røntgenbilder av kvinnebryst.
– De er rene kunstverkene når disse bildene blir tatt riktig, sier hun.
60-åringen jobber ved Kreftregisteret og er leder for det nasjonale mammografiprogrammet.
Men før Solveig Hofvind tok mastergrad og senere begynte å forske, jobbet hun i 15 år som radiograf.
– Jeg jobbet på Ahus og var i kontakt med disse kvinnene som fikk brystkreft. Så tenkte jeg at «dette må jeg gjøre noe med», sier hun.
– Det som opptok meg var hvordan man kunne forebygge brystkreft. Jeg syntes det var så mye man ikke visste. Hvorfor får alle disse damene brystkreft? Hvorfor kommer de med store svulster som ser ut som de kunne vært oppdaget mye tidligere, sier hun.
Hun tok hovedfag, der hun skrev om fysisk aktivitet og brystkreft, før hun begynte i Kreftregisteret. Først som informasjonsmedarbeider.
– Men jeg skjønte at dette med forskning var veldig spennende. Jeg var godt over 40 år da jeg tok doktorgraden. Da mine kolleger hadde publisert masse artikler, hadde jeg ikke begynt å forske ennå.
Men det har hun tatt igjen nå. Fra direktoratet Unit har Forskerforum har fått innsyn i publiseringspoengene til alle norske forskere som har publisert noe i årene 2017 til 2020.
Av over 50 000 forskere, havner Hofvind på 33. plass over Norges mest publiserende forskere disse fire årene.
Her er hele listen:
Et slående trekk med topplisten, er at det er svært få kvinner der.
Blant de 30 mest publiserende forskerne, er det bare én kvinne.
Blant de 500 mest publiserende forskerne, er det kun 82 kvinner, altså drøyt 16 prosent.
Flertallet av de mest publiserende kvinnene er dessuten utlendinger. Det vil si, de har i hvert fall utenlandske navn.
Hofvind er selv usikker på hvorfor det er så få kvinner i toppen.
– Det blåser jo tøft innimellom. Det er noen som kritiserer meg uansett hva jeg gjør. Det er kanskje tilfeldig, men veldig mange av dem er menn. Det må man tåle. Men man skal stå litt i det innimellom. Mammografiscreening er jo et debattert tema, sier hun. sier hun.
Og kanskje har det noe å si at det er tidkrevende å forske?
– Det er ikke en fulltidsjobb. Det er vel mer to ganger fulltidsjobb, sier hun.
– Ja, hvor mye jobber du egentlig?
– Det tror jeg ikke at jeg tør si.
Innen matematikk, naturvitenskap og teknologi (MNT) er dessuten kvinner underrepresentert. Og blant de 100 mest publiserende forskerne i Norge, kommer nesten fire av ti fra MNT-fag.
Teologiprofessor ved Universitetet i Oslo Marianne Bjelland Kartzow har lenge engasjert seg i arbeid for økt kjønnsbalanse i akademia.
Hun synes kvinneandelen på publiseringstoppen er overraskende lav. Særlig fordi en undersøkelse fra Nifu som kom nylig viser at kvinnelige professorer faktisk bruker mer tid på forskning enn menn.
– Man kunne tenke at det skulle gi tydeligere resultater, sier hun.
Hun sier at det ikke er alle fag der publiseringspoengene fanger opp all forskningen som faktisk utgis, eller hvilken betydning forskningen har. Og minner om tallene sier noe om kvantitet, ikke alltid om kvalitet.
Hun trekker frem flere mulige grunner til at det finnes så få kvinner blant de som har flest publiseringspoeng.
– Jeg håper det endrer seg, sier Solveig Hofvind.
– Jeg tror man trenger både kvinner og menn i forskning, for å få inn ulike perspektiver og for å stille de riktige spørsmålene, sier hun.
Hun anslår at jobben hennes består av rundt halvparten forskning.
– Det går litt opp og ned. I helgene driver jeg stort sett med forskning. Men det er en veldig mangfoldig jobb. Det er alt fra å snakke med damene som ringer meg på privattelefonen, til å presentere på internasjonale kongresser.
– Hvordan klarer du å publisere så mye?
– Jeg jobber mye. Jeg har en svært tålmodig mann og barn som har flyttet hjemmefra, begynner hun.
Hun skryter også av kollegene sine.
– Når jeg har så mange publikasjoner, er det jo fordi vi gode data og en fenomenal seksjon på Kreftregisteret som jobber med mammografiscreening og brystkreft, sier hun.
– Vi er folk som er flinke på ulike ting, og sammen er vi dynamitt. Alene hadde det ikke vært enkelt. Det er jo laget som gjør dette.
Hofvind har vært med å utvikle det nasjonale mammografiprogrammet fra starten. Det går ut på at kvinner mellom 50 og 69 år annethvert år inviteres til røntgenundersøkelse av brystene. Forskningen til Hofvind og kollegene handler mye om hvordan programmet kan bli bedre.
– Jeg er opptatt av at det skal drives på vitenskapelig grunnlag. Vi skal ikke gjør det vi tror er det beste for damene, vi skal vite det, på bakgrunn av kunnskap. Derfor må man dokumentere det man driver med, sier hun.
Den siste artikkelen de fikk antatt handler for eksempel om andelen falske positive screeningtester. I en annen stor studie, publisert i et nivå 2-tidsskrift i 2019, kunne de fastslå at mammografiprogrammet har redusert dødeligheten av brystkreft blant kvinner som blir invitert med rundt 20 prosent.
Hun synes det er motiverende at forskningen hennes kan gjøre en forskjell.
– Det er klart det. Jeg føler jeg forsker veldig på praktisk relaterte saker som kan brukes i hverdagen og som angår oss alle. Det er noe konkret og håndfast, ikke noe fantasigreier, sier hun.
På kontoret sitt peker Hofvind på mammogrammer, zoomer inn og forteller. Hun sier at mammografisceening handler om å se det uventede.
– Her kunne det vært noe grums eller noe suspekt bak mamillen, peker hun.
Hun synes det er vakkert å se fine mammogrammer.
– Det gjør meg glad. De ser ut som hjerter, sier jeg da. Men det er vel ikke alle som ser det.
Hun snur bildet på skjermen opp ned.
– Nå blir det et hjerte. Du ser det?
