Frykter frislipp vil bety færre stipendiater
LUKK

Frykter frislipp vil bety færre stipendiater

Av Asle Olav Rønning

Publisert 18. oktober 2022

Regjeringen vil ta bort øremerking. Det kan bety kutt i stipendiatstillinger.

I statsbudsjettet for 2023 går regjeringen inn for å ta bort øremerking til stipendiat- og postdoktorstillinger ved universiteter og høgskoler. Det betyr at institusjonene selv kan bestemme hvor mange stipendiater de vil ha.

− Tida vil vise hva resultatet blir. Det gir mer fleksibilitet til universitetene. Men jeg er redd det er en mulighet for at penger blir refordelt til andre formål, sier Regina Matveeva, stipendiat ved NTNU.

Annonse

Matveeva er også leder for DION, en interesseorganisasjon for stipendiater, postdoktorer og midlertidige vitenskapelige ansatte ved NTNU.

Hun frykter at konsekvensens av regjeringens forslag kan bli at antallet som tas opp i stipendiat- og postdoktorstillinger blir kuttet av budsjettmessige grunner. Disse stillingene kalles også rekrutteringsstillinger, fordi de utgjør et springbrett for en karriere som forsker.

− Samfunnet trenger stipendiater

Matveeva viser til at bortfall av øremerking vil kunne føre til betydelige forskjeller også innad på det enkelte universitet.

− Under koronapandemien så vi at det var stor variasjon fra fakultet til fakultet når det gjaldt finansiering av forlengelse av stipendperioden for doktogradsstipendiater. Det kan være at det samme skjer igjen, og at det blir veldig avhengig av fakultetet, sier hun.

Tall fra database for statistikk for høyere utdanning sier at økningen i stipendiat- og postdoktorstillinger har vært betydelig over flere år. Antallet slike stillinger finansiert over universitetenes egen grunnbevilgning har økt fra knappe 3700 årsverk i 2015 til mer enn 5200 årsverk i 2021.

Matveeva mener imidlertid ikke at det utdannes for mange stipendiater i Norge i dag.

− Jeg tror ikke det er noe misforhold mellom antallet kandidater som blir utdannet og behovet i samfunnet, sier hun.

− Selv om en ph.d.-kandidat ender opp med å ikke følge en akademisk karriere, er en doktorgrad en unik erfaring som gjør at du på kort tid kan bli ekspert på feltet ditt, lærer deg å komme gjennom problemer og frustrasjoner og lærer deg å arbeide i team. Det er verdifullt for enhver karrierevei og samfunnet trenger slike personer, sier hun.

Gulrot kan bli beholdt

Forskerforum har tidligere skrevet at ledelsen flere norske universiteter ønsker økt fleksibilitet velkommen. Samtidig peker flere også på at forskning kan bli skadelidende.

Kunnskapsdepartementet har presentert forslaget som en del av en tillitsreform, der universiteter og høgskoler får friere tøyler til å gjøre grep som passer deres institusjon.

Regjeringen skal seinere i høst bestemme om den skal følge anbefalingene fra Hatlen-utvalget om finansiering av universiteter og høgskoler. Utvalget har foreslått at antallet uteksaminerte kandidater beholdes som en av indikatorene for resultatbasert finansiering.

Det vil være en økonomisk gulrot. Matveeva peker på at om utvalgets forslag blir fulgt, så kan det motvirke et eventuelt ønske fra institusjonene om å trappe ned på rekrutteringsstillingene.

− Lettere å bygge ned

Nicolas Gibney er stipendiat ved Norges Handelshøyskole og leder for Stipendorganisasjonene i Norge (SIN), en landsdekkende paraplyorganisasjon for stipendiater og postdoktorer. I likhet med Matveeva frykter også han at bortfall av øremerking vil gjøre det enklere å kutte i bevilgningene.

− Problemet er at budsjettene strammes inn. Fristelsen vil være å redusere antall stipendiater og postdoktorer, eller lønningene deres, sier Gibney.

Han peker på at det har vært en omfattende oppbygging av forskerutdanning i Norge gjennom to tiår. Veksten har vært betydelig, men det har tatt tid å bygge opp kapasiteten.

− Det er lettere å bygge ned, enn å bygge opp. Det er mye bedre for universitets- og høgskolesektoren å opprettholde et høyt nivå på utdanningen av stipendiater, sier Gibney.

− Det er lettere å bygge ned, enn å bygge opp, advarer Nicholas Gibney, leder for Stipendorganisasjonene i Norge. (Foto: NHH)

Han advarer om at nedbygging av stipendiatutdanning vil svekke rekrutteringsbasen for framtidige professorstillinger. Det vil kunne føre til at framtidas professorer i enda større grad må hentes fra utlandet.

Uventet forslag

Regjeringens forslag om bortfall av øremerking kom uventet.

− Denne typen forslag pleier ofte å komme som et svar på et behov i sektoren. Her kommer forslaget først, uten at sektoren har anmodet om det. Derfor kommer nok dette litt bardus på mange, og vi trenger tid på å orientere oss, sier leder Guro Lind i Forskerforbundet.

Hun ser både positive og negative muligheter ved forslaget. På den positive sida kommer at det kan gi institusjonene muligheter for å skape bedre karriereløp for yngre forskere.

Lind peker på det som oppfattes som en flaskehals i karriereløpet i dag, ved at det er opprettet mange nye postdoktorstillinger, men få nye stillinger som forsker eller førsteamanuensis. Dersom økt fleksibilitet kan bidra til å rette opp i dette, vil det være bra, mener Lind.

− Kan få for lite rekruttering

Leder Guro Lind i Forskerforbundet sier at forslaget om bortfall av øremerking av rekrutteringsstillinger kom som en overraskelse da regjeringen la det fram. (Foto: Forskerforbundet)

Samtidig er hun bekymret over at ingen lenger skal ha det overordnede ansvaret for dimensjoneringen av forskerutdanningen.

Lind peker på at eventuelle framtidig kutt basisbevilgningene til universiteter og høgskoler vil kunne ramme ph.d.-utdanningen, som nå ikke lenger vil være skjermet.

− Jeg er bekymret for at det kan bli færre ph.d.-er utdannet. Dessuten er det slik at når dette ikke lenger er en beskyttet post, så kan eventuelle framtidige kutt i basisbevilgningene til universiteter og høgskoler ramme dette formålet, sier hun.

Forskerforbundet mener ikke at det utdannes for mange stipendiater i dag.

− Det har vært en betydelig økning i stipendiater, men dette er kompetanse som er etterspurt i samfunnet. Min umiddelbare bekymring er at vi kan få for lite rekruttering til forskeryrket, sier Lind.

  • Les også: