Av Julia Loge
Publisert 21. mars 2024 kl. 14:48
– Vi har tettet et kunnskapshull om forskernes sosiale bakgrunn. Dataene viser at det ikke er hvem som helst som blir forsker i Norge, sier seniorrådgiver Bjørn Magne Olsen i en nyhetssak hos SSB.
SSB har for første gang koblet foreldrenes utdanningsnivå til forskere og faglig personale i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren, for årene 2012 til 2022. De fant ut at 66 prosent av disse har foreldre med høyere utdanning. Til sammenligning har 60 prosent av studentene foreldre med høyere utdanning, 46 prosent av de med høy utdanning har også høyt utdannede foreldre, og 32 prosent av befolkningen generelt.
Det har blitt færre «førstegangsakademikere», det vil si ansatte i akademia som har foreldre uten høyere utdanning. SSB ser det i sammenheng med at befolkningens generelle utdanningsnivå også har økt gjennom mange år.
Den gruppen der flest har foreldre uten høyere utdanning, er faktisk professorene, som også i gjennomsnitt er eldre enn de lavere på rangstigen.
For alle stillingsnivåer var det totalt nesten 1100 forskere som hadde en mor eller far med grunnskoleutdanning i 2022, ifølge SSB.
Aldersforskjellen viser seg også i andre enden av stillingshierarkiet. Spesielt i rekrutteringsstillinger er det mange med høyt utdannede foreldre, mer enn tre av fire. Og blant de ansatte under 30 år, har 82 prosent foreldre med høyere utdanning.
Men den gruppen som har økt mest over de ti årene er gruppen der foreldrenes utdanningsnivå ikke er registrert, som stort sett sammenfaller med de internasjonale forskerne.
SSB har også sett på antall doktorgrader i 2023. 1612 personer avla en doktorgrad i Norge i fjor, det er 50 personer flere enn året før. Økningen skyldes betydelig flere nye doktorgrader innenfor fagområdene teknologi, matematikk og naturvitenskap. 54 prosent av de nye doktorene er kvinner, som er en rekordhøy andel, mens andelen utenlandske statsborgere er lik som i 2021, 44 prosent. Og UiO og NTNU sto tilsammen for over halvparten av disputasene.
5 prosent av avhandlingene ble skrevet på norsk.
– Innenfor humaniora og kunstfag og samfunnsvitenskap blir fremdeles om lag hver sjette avhandling skrevet på norsk, mens når det gjelder teknologiske og naturvitenskapelige fag er avhandlinger på norsk helt fraværende, sier seniorrådgiver Bo Sarpebakken i Statistisk sentralbyrå.
