Forskning funker
LUKK
Annonse
Annonse

Forskning funker

Av Carina Hundhammer, daglig leder for forskningsalliansen NORIN

Publisert 16. november 2023 kl. 09:51

– Et sted på veien ble forskningen mer en utgiftspost, som ikke henger sammen med helheten. Men i fremtiden der jeg er nå, er forskningen igjen et sentralt verktøy for samfunnsutviklingen, skriver Carina Hundhammer, som drømmer seg framover til 2033. 

I 2033 der jeg befinner meg nå, er de offentlige investeringene i forskning for det grønne og digitale skiftet godt i gang. Forskningsmiljøene har bærekraftige rammevilkår og er fremoverlent i å løse fremtidens behov sammen med næringslivet og offentlig sektor. Gode virkemidler som fremmer samarbeid og ivaretar kvalitet i forskningen både på kort og lengre sikt er tilgjengelig.

Investeringene i forskning er så tydelig forankret i regjeringens forskningspolitiske arbeid at de trumfer politikernes behov for kortsiktige seiere i sin egen stortingsperiode. I fremtiden der jeg er nå, er forskningen igjen et sentralt verktøy for samfunnsutviklingen og bidrar til et konkurransekraftig norsk næringsliv.

Helhetlig satsing

Carina Hundhammer, daglig leder for
Forskningsalliansen NORIN. Foto: Abelia

For at vi skulle komme dit vi er nå i 2033, måtte forskningspolitikken igjen være mer enn bare summen av delene, det måtte henge sammen med helheten i samfunnsutviklingen. Det var jo slik, ja fra 1960 til -70 tallet ble forskningen en sentral del av norsk sektorutvikling. Ett eller annet sted på veien ble forskningen mer og mer en egen post, en utgiftspost som ikke lenger hang sammen med helheten. Forskningsavdelingen i Kunnskapsdepartementet (KD) som ble splittet er for lengst reetablert. KDs evne til å koordinere, samt ha nok oppdatert kunnskap om aktørene i hele forskningssystemet, er igjen styrket.

Forskningsavdelingen i Kunnskapsdepartementet (KD) som ble splittet er for lengst reetablert.

Lagfølelse

Nå i 2033 møtes regjeringens forskningsutvalg regelmessig for å legge planer for forskningsinvesteringene fremover. Helsedirektoratet, Samferdselsdepartementet og Forsvarsdepartementet så behovet for å tenke helhetlig. Nå spiller de på lag og kjenner på en lagfølelse som lenge har vært svekket. De er nå så fornøyde med egen innsats at de har satt i gang arbeid med langtidsbudsjetter for forskning. Styring av forskning fra år til år ga ikke den helhetlige og langsiktige tenkningen sektordepartementene hadde behov for. De har ikke bare sett lyset, de har endelig sett sammenhengene.

Vellykket oppussing

Nøkkelen til denne vellykkede oppussingen er at KD tok de rette valgene på justering i 2024. KD ville ha en ekstrem oppussing, men planleggingen var ikke god nok. Miljøene begynte å stille spørsmål ved oppussingsprosjektet. Frykten ble at ønsket om oppussing overgikk hva som faktisk var nødvendig. En forventning om at det var alle andre som skulle endres og ikke nødvendigvis de som satte i gang oppussingen, altså regjeringen selv. Jeg var avventende og bidro hver gang jeg ble spurt i 2023, litt som sauene som flytter seg da gjeterhunden styrer flokken dit den vil. 

Aktiv regjering

I det nye oppussingsprosjektet som ble grunnlaget for å komme dit vi er i dag, ble det ikke bare stilt krav til forskningsmiljøene med å bidra gjennom de rammebetingelsene de hadde. Regjeringen innså at de ikke bare kunne dytte ansvaret videre, de måtte bidra mer aktivt for å få forskningen tilbake på fremtidsagendaen. De innså at de måtte endre seg og være en sentral del av å få til et velfungerende og helhetlig forskningssystem. Forskning er med dette igjen blitt en naturlig del av løsningen, fordi Forskning Funker.

Innlegget ble framført på Forskerforbundets Forskningspolitisk seminar 7. oktober. 

  • Les også: