Av Lina Christensen og Julia Loge
Publisert 24. mars 2023 kl. 16:09
Universiteter og høyskoler må prioritere å øke antallet studieplasser til helse, IKT og studier som bidrar til grønn omstilling. Det var budskapet da forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) presenterte utsynsmeldingen i dag, der regjeringen peker på hvilke utdanninger de mener samfunnet har mest behov for i framtiden.
Men statsråden vil ikke love mer penger i kassa. Institusjonene må selv sørge for å omdisponere ressursene for at kapasiteten skal øke innenfor disse områdene.
– Utfordringen for Oslomet er at vi ikke har noen utdanninger som samfunnet ikke trenger. Så da kunne vi heller tenkt oss at politikerne og departementet prioriterer mellom institusjonene, ikke internt. Fordi vi har ikke noe å nedprioritere, sier rektor ved Oslomet, Christen Krogh, til Forskerforum.
Krogh kaller stortingsmeldingen en «form for utdanningsmelding». På en side sier meldingen noe om hva som er kårene for utdanningsoppdragene framover. I tillegg er den koblet til endringer i finansieringssystemet som vektlegger utdanning. Regjeringen foreslår for eksempel å fjerne den resultatbaserte indikatoren for publiseringspoeng, også kalt tellekantene, som gjør at institusjonene får tildelt midler etter vitenskapelig produksjon.
– Jeg noterer meg at de tar bort det ekstra dyttet i ryggen for å prioritere forskningsoppdraget, sier Krogh og viser til at universiteter og høyskoler har tre samfunnsoppdrag nedfelt i loven: forskning, undervisning og formidling.
– Der får vi ikke så mye hjelp, så det må vi jobbe mer med selv, sier Krogh, som mener Oslomet er godt rustet for å klare det.
– Hvordan skal dere gjøre det?
– Vi er nødt til å avsette midler for å ivareta forskningsoppdraget. Vi må være enda tydeligere på hvordan vi skal fokusere på dette, og hvordan vi skal utvikle talenter, sier Krogh.
– Det er ikke magi dette, tordner Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind. – Når man dytter flere oppgaver inn, er det klart at det ikke er noe man får gjort, da går det ut over det man allerede leverer på, som er studentene og forskningen.
– Det er en viktig reform for kompetanse i arbeidslivet, men den blir ikke vellykket hvis den samtidig svekker andre deler av utdanningssystemet. Det er klart at ingen kan få i både pose og sekk.
Lind trekker fram etter- og videreutdanning, som det har blitt snakket om i mange år, men der utdanningsinstitusjonene har ventet på å få finansiering til å tilby slike kurs.
– Nå er det bare bakt inn i det samme budsjettet. Det vil få konsekvenser.
– Det er jo ingen tillitsreform. Den skulle bygges nedenfra og gi større handlingsrom. Men det Ola Borten Moe gjør, er å gi institusjonene ansvar for å løse en rekke nye oppgaver som han pålegger dem. De politiske ambisjonene han har, de skal nå sektoren få «tillit» til å løse, uten å få budsjettene til å gjøre det. Og derfor er vi bekymret for kvaliteten og effektene for hele systemet, og spesielt gradsutdanningene, sier Lind.
Ifølge Petter Aasen, rektor ved Universitet i Sørøst-Norge (USN), treffer meldingens «profilering av kompetanseutvikling» studietilbudene ved USN godt. Han er likevel bekymret for fagområder som meldingen ikke trekker fram.
– Vi har også ansvar for en del fagområder som blir utsatt når man legger så stor vekt på utsynsutdanningene, sier Aasen som her viser til regjeringens anmodning om å prioritere studieplasser innen IKT, helse og grønn omstilling.
– Jeg er i utgangpunktet skeptisk til at man kun ser på utdanning, og gjør utsynsutdanning som premiss for et helt finansieringssystem for sektoren. Vi skal ikke bare drive med utdanning. Vi skal drive med forskning, formidling og nyskapning, og de bør ses i sammenheng, sier Aasen.
– Hvis dere må prioritere å bruke midler på studieplasser innen IKT, helse og grønn omstilling, kan dette gå utover andre studier?
– Det er klart at hvis den nye finansieringsmodellen betyr at vi må score høyere på utsynsfagene, og vi må prioritere høyere for å opprettholde vår bevilgning, så betyr det at noe må tas ned. Det er klart at det blir økonomi, samfunnsvitenskap og humaniora som blir satt ned, sier Aasen og fortsetter:
– Det kan få uheldige konsekvenser. Selv om det er viktig å styrke utsynsfagene – hvor det absolutt er kompetansebehov – så må vi ha både utdanning- og forskningspolitikk. Man må ha blikk for begge deler, sier Aasen.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe kaller meldingen en «tillitsreform i praksis». Meldingen gir mindre byråkrati og mindre detaljstyring for universiteter og høyskoler, mener statsråden.
– Tellekantene og rapporteringssystemet genererer mye ekstraarbeid, sier Borten Moe som viser til at arbeidet med utsynmeldingen går parallelt med at Forskningsrådet jobber med å øke innvilgelsesraten på søknader til 25 prosent.
– Med andre ord, mindre tid til søknadsskriving, mer tid til det man bør holde på med, nemlig forskning.
– Hva legger du i å prioritere studieplasser innenfor disse områdene? Skal det tallfestes? Når vil du være fornøyd?
– Det må vi se på etter hvert. Det er mange muligheter. Det helt åpenbare er når vi tildeler ytterligere studieplasser, så blir det innenfor disse områdene. Vi kan også omprioritere innenfor rammen, svarer Borten Moe.
– Men det som er grunntonen er at hovedansvaret for å sette opp utdanningstilbud, som samfunnet har behov for, ligger hos institusjonene. Hovedretningen i både stortingsmeldingen og finansieringssystemet er mindre detaljstyring, større frihet og større ansvar for institusjonen.
– Universiteter og høyskoler får beskjed om å omdisponere midlene for å prioritere opp noen bestemte studier. Hvordan er det mindre detaljstyring?
– Det er helt legitimt at samfunnet har noen overordnede mål som skal nås. Sånn har det alltid vært og sånn vil det alltid være. Og dette er brede områder, sier Borten Moe.
Les mer:
