Publisert 28. mars 2023 kl. 14:04
– Jeg er kjempebekymret. Jeg lurer på hva slags vurderinger og undersøkelser regjeringen har gjort for å bestemme seg for dette. Det vil gå utover undervisningsformer som sikrer kvalitet, sier dekan ved Fakultet for arkitektur og design ved NTNU, Marianne Skjulhaug.
Flere frykter for økonomien til kunstutdanningene etter at regjeringen i forrige uke presenterte endringer i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler.
I dag får universiteter og høyskoler deler av finansieringen sin etter et system hvor alle utdanninger er plassert i en av seks finansieringskategorier, etter hvor kostbare utdanningene er. De får blant annet penger per kandidat som fullfører. Nå ønsker regjeringen å redusere antallet kategorier fra seks til tre.
I dagens system gir den øverste finansieringskategorien, kategori A, størst økonomisk uttelling. Her befinner profesjonsutdanningene i medisin, odontologi og veterinærutdanning seg.
Det samme gjør Kunstakademiet ved NTNU, film- og fjernsynsutdanning ved Den norske filmskolen ved Høgskolen i Innlandet og scenografi og skuespill ved Høgskolen i Østfold.
Blant annet utøvende kunst- og musikkutdanninger og masterprogrammer i arkitektur er plassert i den nest øverste kategorien, kategori B.
Når regjeringen nå ønsker å redusere antallet finansieringskategorier, beholder kliniske utdanninger i medisin, odontologi og veterinær en særskilt høy sats.
Men de utøvende kunst- og mediefaglige utdanningene rykker ned. Mange tror at det betyr mindre penger å rutte med for slike utdanninger.
Dette er de nye kategoriene:
Endringene skal gjøre det mer attraktivt å satse på fagområder som er viktig for helsevesenet eller næringslivet. Regjeringen presiserer imidlertid at det kun er satsen som vil bli annerledes. Endringen i finansieringskategorier skal ikke føre til omfordeling mellom institusjoner, står det i stortingsmeldingen de la fram i forrige uke.
«Vi forutsetter at finansieringssystemet innføres budsjettnøytralt som betyr at de nye finansieringskategoriene ikke vil påvirke finansiering av dagens studieplasser. Hvordan kunstneriske fag skal utvikle seg over tid, må vi se på når systemet er implementert» kommenterer NTNU-rektor, Anne Borg, i en sms.
De nye satsene blir presentert i statsbudsjettet for 2024, med virkning fra 2025.
Ved NTNU rammes blant annet Kunstakademiet ved NTNU, som tilbyr bachelor og master i billedkunst, og masterutdanningen i arkitektur og bachelorstudiet i utøvende musikk.
– Alle våre utdanninger går sannsynligvis fra kategori A eller B og ned til kategori 2. Det skal vel ikke så mye hoderegning til for å skjønne at beløpet blir lavere, sier dekan Marianne Skjulhaug.
Når Forskerforum snakker med Skjulhaug mandag ettermiddag, har hele dagen gått med til møter om saken.
– Utdanningene vil bli satt under hardt press, kanskje ikke over natta, men på sikt etter hvert som disse kategoriene begynner å virke. Det betyr at regjeringen mener at vi kan undervise i disse fagene på samme måte som fag som har stor grad av auditoriumsundervisning, sier Skjulhaug.
Hun peker på at undervisningsformene ved kunst- og arkitektur kjennetegnes av tett oppfølging og at det er få studenter per lærer. I tillegg er det behov for verksteder og større studieareal per student enn i mange andre studier.
– Det er naturlig nok kostbart, men helt nødvendig. Det har noe med at vi ikke er undervisere som skal formidle kjent kunnskap fra et kateter, som så skal pugges. Vi produserer ny kunnskap som ikke er kjent fra før. Vi baserer oss ikke på predefinerte løsninger, sier Skjulhaug, som peker på at det i et kull med arkitektstudenter utvikles like mange svar på en oppgave som det er studenter i kullet.
– Det er synd fordi kunst-, arkitektur- og designstudenter utgjør ikke en veldig stor masse av studentene i Norge. Det å ta vekk dette, skaper usikkerhet, og jeg er usikker på hva regjeringen egentlig tjener på det, sier Skjulhaug.
– Er du redd for at det skal bli vanskelig å opprettholde for eksempel Kunstakademiet?
– Det er for tidlig å si, men vi har grunn til å tro at kvaliteten er under press. Det er et spørsmål om hva slags nivå vi skal levere utdanningen innenfor kunst og arkitektturfagene, sier Skjulhaug.
– Vi er mest bekymret for kvaliteten. Med en lavere finansieringskategori enn tidligere må vi gjøre noen hardere prioriteringer, sier rektor ved Høgskolen i Østfold (HiØ), Lars-Petter Jelsness-Jørgensen.
Akademiet for scenekunst ved HiØ tilbyr studier i scenografi og skuespill. Studiene har inntil nå vært i kategorien som gir mest økonomisk uttelling, men i det nye systemet rykker også disse ned til kategori 2. I dag består Akademiet av 30 studenter, samt ansatte som stort sett er innleid.
– Det kommer til å bli svært utfordrende. Vi er et forholdsvis lite kunstfaglig miljø hos oss. Vi må regne på hva som blir totalen, men det kunstfaglige miljøet er viktig, sier Jelsness-Jørgensen.
HiØ-rektoren sier de er opptatt av å finne en finansieringsmodell som bevarer miljøet, men at det koster mye å tilby studier i scenografi og skuespill, og at de nå må snu hver stein.
– Både dem og vi er bekymret. Det er et kostnadskrevende studium, og det at det blir flyttet ned i kategori, vil ha betydning for hvordan vi prioriterer utdanningsvirksomheten. Vi vet ikke hvordan det vil se ut rent finansielt, men vi må vurdere den interne omfordelingsprosessen for å understøtte dette miljøet, sier han.
I regjeringens utsynsmelding, som forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) presenterte i forrige uke, skisseres hvilken kompetanse regjeringen mener Norge har behov for i årene som kommer. Universiteter og høyskoler fikk beskjed om å prioritere å øke antallet studieplasser innen IKT, helse og utdanninger som bidrar til grønn omstilling. Endringene i finansieringssystemet skal gjøre det mer attraktivt å prioritere studieplasser innenfor disse fagområdene.
Marianne Skjulhaug ved NTNU advarer mot å tenke at det er kun er realfag og teknologiske fag som bidrar til kunnskap om det grønne skiftet.
– Vi undrer oss over hvilke studier som blir sett på som betydningsfulle for den grønne omstillingen, dersom dette er tenkt redusert til noen bestemte fagområder. Det er lite framtidsrettet og uheldig. Vi tror det må erkjennes at vi trenger både humaniora, samfunnsfag, kunst, arkitektur og design i høyere grad for å få til grønn omstilling.
– Hvordan kan kunstutdanninger bidra til grønn omstilling?
– Vi har for eksempel en professor ved Kunstakademiet som har fått 10 millioner fra Forskningsrådet til et prosjekt om hvordan man kan synliggjøre økologisk miljøkriminalitet, og vi har arkitektmiljøer som leder store EU-prosjekter der grønn omstilling er et hovedtema, sier hun og legger til:
– Det handler i aller høyeste grad om bevisstgjøring hos folk. Kunst har alltid hatt en viktig rolle i samfunnsendringer. Det grønne skiftet er helt avhengig av at folk er interessert i å være med på det, og at de forstår at vi står i en eksistensiell krise, sier Skjulhaug.
Dette svarer regjeringen:
